Events

Seminar | Konkurranserettsåret 2018 – utsikter for 2019

  • February 5, 2019
  • 8:30 - 10:00
  • BAHR Tjuvholmen allé 16

BAHR inviterer til årlig morgenseminar der Helge Stemshaug og Beret Sundet, begge advokater og partnere i BAHR og eksperter på konkurranserett, vil belyse de viktigste sakene og erfaringene fra konkurranserettsåret 2018 og se nærmere på utsiktene for året som kommer.

Fusjonskontroll 
Konkurransetilsynet har hatt nok et aktivt år innenfor fusjonskontroll, med 109 konkurransemeldinger behandlet i 2018. I to av sakene ble foretakssammenslutningene godkjent på vilkår om avhjelpende tiltak. En av disse var Vipps-saken, hvor det for første gang på lenge ble gitt klarering på atferdsmessige vilkår. Den sjelden benyttede adgangen til å pålegge henholdsvis melding av minoritetserverv og melding av foretakssammenslutning under terskelverdiene ble anvendt overfor Sector Alarms oppkjøp av to foretak i Nokas-systemet. Konkurransetilsynet har også videreført kravet om opplysningsplikt for enkeltaktører i markeder der lokal konkurranse står sentralt.

I mai 2018 kom EU-domstolen med viktige avklaringer om hvilke forberedende handlinger partene i en foretakssammenslutning kan foreta uten å bryte det konkurranserettslige gjennomføringsforbudet. Domstolen kom til at forbudet kun omfatter handlinger som medvirker til endring av kontroll i det ervervede foretaket, slik at handlinger som ellers vil kunne påvirke konkurransen faller utenfor. Avgjørelsen reiser spørsmål om Konkurransetilsynet må legge om sin strenge praksis når det gjelder det tilsvarende forbudet etter konkurranseloven.

Overtredelsessaker
2018 ble kjennetegnet av flere rekordhøye gebyrer i EU og nasjonalt for brudd på konkurransereglene. Google ble av EU-kommisjonen ilagt et gebyr tilsvarende 40 milliarder kroner for å ha pålagt mobiloperatører og forhandlere av Android-enheter restriksjoner for å sikre sin dominerende stilling innen internettsøk. I Norge ble Telenor ilagt et gebyr på 788 millioner kroner for å ha utnyttet sin dominerende stilling til å hindre utbyggingen av et tredje mobilnett. De høye gebyrene gir klart uttrykk for at myndighetene slår stadig hardere ned på brudd på konkurransereglene.

Konkurransetilsynets utmålingspraksis har imidlertid møtt motbør. Både i rettsaken med forlagene Aschehoug, Cappelen Damm og Gyldendal og i klagenemndssaken om El-Proffen ble gebyrene kraftig redusert på bakgrunn av at lovovertredelsene ble vurdert som mindre alvorlige enn det Konkurransetilsynet la til grunn for vedtakene. Er det svakheter i Konkurransetilsynets utmålingspraksis? Hva kan en vente når Telenor-vedtaket skal behandles av Konkurranseklagenemda i 2019?

Høsten 2018 mottok 100 tilfeldig utvalgte bedriftsledere et informasjonsbrev fra Konkurransetilsynet om konkurranselovens lempningsregler. Bakgrunnen er at en undersøkelse gjennomført av Konkurransetilsynet viser mangelfull kunnskap om konkurransereglene hos næringsledere. Undersøkelsen avdekker at 30 prosent av næringslivsledere mener det skjer ulovlig samarbeid i egen bransje, men at kun 3 prosent vet hva lempningsordningen går ut på. I kjølvannet av undersøkelsen har Konkurransetilsynet varslet skjerpet innsats mot konkurransekriminalitet.

De rettslige rammene for prosjektsamarbeid er praktisk viktige for mange næringslivsaktører og temaet har vært i fokus hos konkurransemyndigheter og domstoler i flere land i senere år. Høyesterett stadfestet i Ski Follo taxi-saken fra 2017 at prosjektsamarbeid mellom aktuelle og potensielle konkurrenter er en formålsovertredelse (som betyr at det foreligger lovbrudd selv om det ikke påvises konkret virkning på konkurransen) og etablerte en vid ramme for når to aktører anses som aktuelle eller potensielle konkurrenter. I mai 2018 kom den danske Sø- og Handelsretten, i den såkalte Veistripesaken – som reiste mange av de samme problemstillingene som Ski Follo taxi – til konklusjoner som avviker noe fra den norske saken. Det er nødvendig med en avklaring av om den danske avgjørelsen innebærer en oppmykning i reglene om prosjektsamarbeid. Hvilken betydning vil avgjørelsen i tilfelle ha for norske foretak som ønsker å samarbeide om tilbud?

I 2018 har boliglånsrentene igjen fått stor oppmerksomhet, særlig i tilknytning til Norges Banks rentemøter. På spørsmål fra mediene gir bankene ofte utrykk for hvordan en renteøkning vil slå ut for kundene, og signaliserer dermed den rente de forventer tilbudt i fremtiden. Konkurransetilsynet har påpekt at slik signalisering legger til rette for koordinering av bankenes atferd på lånemarkedet. Er signalisering i strid med konkurransereglene?

Trender 
Vi har lenge ment at det kun er et tidsspørsmål før erstatningssøksmål i kjølvannet av vedtak om overtredelse av konkurransereglene blir vanlig i Norge, på lik linje med resten av EU. Det har vært anlagt enkelte søksmål og flere er varslet. Er norske domstoler klare for dette, og hvordan vil trenden påvirke Konkurransetilsynets saksbehandling?
Vi ser også økt interesse fra konkurransemyndigheter for såkalte rappeklausuler (non solicitation-klausuler). Detter er avtaleklausuler – ofte inntatt i transaksjonsavtaler eller kunde-/leverandøravtaler – som begrenser partenes adgang til å ansette hverandres ansatte. Slike klausuler vil som utgangspunkt falle innenfor virkeområdet til konkurranseloven, og vil måtte begrunnes særskilt dersom de ikke skal anses for begrense konkurransen om partenes ansatte. Rappeklausuler har tidligere fått begrenset oppmerksomhet fra konkurransemyndighetene, men synes å være i ferd med å havne på agendaen. Utviklingen er kommet lengst i USA, men vi forventer at også europeiske myndigheter vil ha økende fokus på temaet i tiden fremover.
Året har også vært preget av spørsmål om etableringshindringer og prisdiskriminering i dagligvaremarkedet. I høst ble det fremlagt en stortingsmelding for handelsnæringen som signaliserer at det skal utredes tiltak for økt konkurranse innen salg og distribusjon i dagligvaremarkedet, herunder knyttet til spørsmål om prisdiskriminering. Næringsministeren krevde samtidig at Konkurransetilsynet i økt grad håndhever regelverket overfor dagligvarebransjen. Vi forventer fortsatt fokus på dagligvarebransjen i året som kommer.

VELKOMMEN!

Loading video ...close