Arbeidsliv | Høyesterett klargjør beregning av prøvetid

BAHR mener

Etter BAHRs oppfatning er Høyesteretts avgjørelse i tråd med det vi oppfatter har vært gjeldende rett også før kjennelsen. Avgjørelsen er også i tråd med de generelle regler/prinsipper i domstolloven om beregning av frister. Avgjørelsen fjerner likevel eventuell tolkningstvil knyttet til hvilken dag som er den siste i prøvetiden. På denne måten klargjøres hvilket tidsrom arbeidstaker er underlagt de særlige reglene for prøvetid.

Samtidig viser avgjørelsen at beregning av ulike frister alltid bør sjekkes grundig før arbeidsgiver treffer sine beslutninger. Dersom en oppsigelse ikke gis innenfor prøvetiden innebærer det for eksempel at terskelen og grunnlaget for oppsigelsen blir annerledes. Arbeidsgiver bør derfor alltid sjekke når prøvetiden utløper slik at man unngår å komme i en situasjon hvor oppsigelse gis først når prøvetiden er utløpt.

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at prøvetidens lengde etter arbeidsmiljøloven og statsansatteloven er ulik. Prøvetidens lengde etter statsansatteloven løper «fra og med tiltredelsen og med dagen før samme dato i den sjette måneden etter tiltredelsen», dvs. at prøvetiden etter statsansatteloven potensielt kan være en dag kortere enn prøvetid etter arbeidsmiljøloven.

Kort om faktum i saken

Saken gjaldt en arbeidstaker som tiltrådte stillingen som salgssjef 19. oktober 2020. Det var avtalt 6 måneder prøvetid. Den 19. april 2021 ble arbeidstakeren sagt opp i henhold til reglene om prøvetid i arbeidsmiljøloven § 15-6. Partene var uenige om oppsigelsen hadde skjedd innen prøvetidens utløp eller ikke.

Spørsmålet var om prøvetidens siste dag var 18. eller 19. april 2021.

Nærmere om Høyesteretts vurderinger

Lengden på prøvetid etter arbeidsmiljøloven er regulert i arbeidsmiljøloven § 15-6:

«Bestemmelsene i paragrafen her gjelder bare dersom oppsigelsen blir gitt innen utløpet av den avtalte prøvetiden. Prøvetid kan avtales for en periode på inntil seks måneder…»

Høyesterett viste først til at ordlyden «innen» var uklar, og kunne bety både før en bestemt dag eller i løpet av en bestemt dag. Ordlyden ga derfor ikke et klart svar på om dagen var medregnet i prøvetiden eller ikke.

Deretter viste Høyesterett til utgangspunktet for beregning av prosessuelle frister i domstolloven § 148, som angir at den dag som etter sitt tall svarer til den dag fristen begynte å løpe, skal medregnes. Bestemmelsen gjelder ikke uten videre materielle frister, men ankeutvalget fant støtte for at bestemmelsen gir uttrykk for generelle prinsipper om fristberegning i eldre rettspraksis (Rt-1999-1273). Statsansatteloven, som har motsatt utgangspunkt når det gjelder beregning av prøvetidens lengde, ble ikke ansett for å gi uttrykk for et slikt prinsipp.

Høyesterett konkluderte med at fristangivelsen i arbeidsmiljøloven § 15-6 (3) måtte tolkes i tråd med prinsippet i domstolloven § 148. Høyesterett la vekt på at de språklige uklarheter knyttet til begrepet «innen», ville medføre et annet tolkningsalternativ lett kunne fremstå som en felle. Det vil si at når prøvetiden begynte å løpe 19. oktober 2020, var prøvetidens siste dag 19. april 2021. Oppsigelsen var dermed gitt innen prøvetidens utløp.