Arbeidsliv | Ny avgjørelse: Tilgang til forretningshemmeligheter ved mistanke om konkurrerende virksomhet

Agder lagmannsrett har kommet med en avgjørelse der en virksomhet fikk tilgang til interne dokumenter fra tidligere ansatts nåværende forretningsvirksomhet. Tidligere arbeidsgiver krevde å få bruke dokumentene som bevis i en sak om arbeidstakeren hadde brutt ulike konkurransebegrensninger og lojalitetsplikten i arbeidsforholdet. Til tross for at deler av dokumentene inneholdt forretningshemmeligheter fikk tidligere arbeidsgiver tilgang.

BAHR mener

Dersom arbeidsgiver har klare mistanker om at en tidligere ansatt har brutt konkurranseforbud eller lojalitetspliktene i arbeidsforholdet, kan det i noen tilfeller være fornuftig å foreta en sikring av bevis før en eventuell rettssak om brudd.

Etter tvisteloven er det slik at den som har bevisene, kan nekte å gi tilgang til dem dersom det dreier seg om forretningshemmeligheter. Domstolen kan likevel pålegge at slike bevis legges frem dersom den etter en avveining av interessene finner det «påkrevd».

Lagmannsretten viser i denne saken at det har særlig betydning i avveiingen om opplysningene er av nyere dato og har relevans for den nåværende konkurransen i markedet. Avgjørelsen illustrerer videre at hensynet til bevaring av forretningshemmeligheter må vike der opplysningene er avgjørende for den tidligere arbeidsgiveres muligheter for avklaring, mens fremleggelse ikke vil ramme den andre retten virksomheten hardt.

BAHR mener avgjørelsen viser at en tidligere arbeidsgivers mulighet for tilgang til bevis som er forretningshemmeligheter står relativt sterkt i en interesseavveining. Dette gjelder særlig dersom arbeidsgiver uten dette materialet vanskelig vil kunne avklare mistanke om brudd på lojalitetsplikten og konkurransebegrensninger.

Kort om saken

Etter at arbeidstaker hadde sluttet hos saksøker, startet han opp en annen konkurrerende virksomhet. Den tidligere arbeidsgiveren mistenkte at virksomheten ble startet allerede mens arbeidstakeren var ansatt hos saksøker og mente derfor at vedkommende hadde brutt den ulovfestede lojalitetsplikten i arbeidsforholdet, bestemmelser i ansettelsesavtalen, markedsføringsloven § 25 og forretningshemmelighetsloven § 3.

Spørsmålet for lagmannsretten var om den tidligere arbeidsgiveren kunne kreve å få fremlagt dokumenter tilknyttet arbeidstakerens nye virksomhet fordi disse var nødvendige for å forfølge eventuelle krav mot arbeidstakeren.

Nærmere om lagmannsrettens vurdering 

Den tidligere arbeidstakeren og hans nåværende konkurrende virksomhet begjærte bevisfritak for dokumenter med opplysninger om pris, rabattstruktur og kunder, samt for strategidokumenter og annen bedriftsinformasjon. De mente dette utgjorde forretningshemmeligheter som er gjenstand for bevisfritak etter tvisteloven § 22-10.

Lagmannsretten la til grunn at det som et klart utgangspunkt er en høy terskel for å gi tilgang til forretningshemmeligheter i en tvist mellom konkurrende virksomheter.

Når det gjaldt dokumentene som omhandlet pris, økonomi, budsjetter og kunder, fant lagmannsretten at dokumenter som var ett til to år gamle, hadde liten kommersiell interesse. Disse dokumentene ble derfor ikke ansett å være forretningshemmeligheter. Lagmannsretten antok at prissettingen i markedet, som følge av inflasjon, hadde endret seg, og at behovet for hemmeligholdelse var mindre tungtveiende enn hensynet til å få saken opplyst.

Lagmannsretten kom videre frem til at andre dokumenter som måtte anses som forretningshemmeligheter også skulle fremlegges. Begrunnelsen var i korte trekk at dokumentene var helt essensielle for at den tidligere arbeidsgiveren skulle kunne få avklart og vurdert sin rettslige posisjon. Ved vurderingen la lagmannsretten vekt på at opplysninger i dokumentene som ikke var av relevans for saksøker påstand, enkelt kunne unntas eller sladdes på en måte som fortsatt ville gi saksøker tilstrekkelig informasjon. Ved avveiningen viste også lagmannsretten til at sakens karakter, illojalitet fra tidligere arbeidstaker og mulig uredelig konkurranse i forretningsforhold, trakk i retning av et tydelig behov for å få dokumentene fremlagt. Lagmannsretten la også vekt på at opplysningene som var krevet fremlagt ikke var av de mest konkurransesensitive og at risikoen for vesentlige negative konkurransemessige konsekvenser for saksøkte var lav.

Download / les avgjørelsen her
Share aticle to
Loading video ...
close