Arbeidsliv | Ny dom fra lagmannsretten – virksomhetsoverdragelse ved flyt av arbeidskraft til og fra kontinentalsokkelen

BAHR mener

Dommen fra lagmannsretten illustrerer at reglene om virksomhetsoverdragelse kan by på utfordringer når de skal praktiseres i virksomhetene. I den aktuelle saken var det selskapet som påberopte seg at det hadde funnet sted en virksomhetsoverdragelse – ikke arbeidstakerne. Det er uvanlig. Virksomheten fikk medhold selv om ikke alle formreglene hadde blitt fulgt.

I tillegg var det snakk om relativt hyppige overføringer mellom ulike selskap i konsernet, avhengig av om arbeidet ble utført på eller utenfor den norske kontinentalsokkelen. I den forbindelse er det interessant å legge merke til at lagmannsretten konkluderer med at antallet overføringer mellom ulike selskap ikke påvirker den rettslige vurderingen av om noe anses som en virksomhetsoverdragelse i det enkelte tilfellet.

Avgjørelsen er videre et eksempel på hvordan reglene om virksomhetsoverdragelse kan få virkning for arbeidstakernes fortrinnsrett, uten at det er i strid med regelverket. I dette konkrete tilfellet var det også snakk om en avveining av ulike regelsett som ivaretar ulike grupper av ansatte og tidligere ansatte (fortrinnsrett etter oppsigelse).

Om sakens faktum

Saken gjaldt et konsern som eier tre brønnintervensjonsfartøyer som utfører oppdrag både på og utenfor norsk kontinentalsokkel. Managementselskapet i konsernet («Managementselskapet») har ansvaret for bemanning av maritim besetning når selskapet opererer utenfor norsk kontinentalsokkel, mens det heleide crewingselskapet («Crewingselskapet») har ansvaret for bemanningen når fartøyene opererer innenfor norsk kontinentalsokkel.

Bakgrunnen for denne organiseringen skyldtes at ansettelsesvilkårene ved arbeid på norsk kontinentalsokkel reguleres av flyteriggavtalen, mens arbeid utenfor norsk kontinentalsokkel reguleres av offshore service-avtalene. I praksis innebar dette at den maritime besetningen ved arbeid innenfor norsk kontinentalsokkel hadde et midlertidig ansettelsesforhold i Crewingselskapet, kombinert med en ulønnet permisjon fra Managementselskapet.

Arbeidstakerne A, B og C var blant en gruppe ansatte som ble sagt opp under en nedbemanning i Crewingselskapet høsten 2019. Den 9. mars 2021 ankom fartøyet de oppsagte tidligere hadde arbeidet på, Island Constructor, norsk kontinentalsokkel, som innebar at bemanningsansvaret ble overdratt fra Managementselskapet til Crewingselskapet. Arbeidstakerne A, B og C krevde fortrinnsrett til nyansettelser i Crewingselskapet, da dette nå ble ansett for å ha behov for nyansettelser, og hevdet uansett fortrinnsrett til stillingene som oppsto som en konsekvens av at det ble innført et tredje skift. Crewingselskapet avviste kravet og mente det hadde funnet sted en virksomhetsoverdragelse fra Managementselskapet til Crewingselskapet og at det ikke skjedde noen ansettelser som kunne utløse fortrinnsrett.

Nærmere om lagmannsrettens rettslige vurdering

Utgjorde overgangen fra utenlandsk til norsk kontinentalsokkel en virksomhetsoverdragelse?

Lagmannsretten tok først stilling til om det skjedde en virksomhetsoverdragelse da skipet Island Constructor entret norsk kontinentalsokkel. De tradisjonelle kriteriene ble brukt som basis:

• Det som overføres som være å anse som en selvstendig økonomisk enhet.
• Virksomheten er overført til en ny innehaver på grunnlag av kontrakt eller ved sammenslåing av virksomheter.
• Den videreførte virksomheten er i det vesentlige den samme som før overføringen, slik at dens identitet er bevart.

Den maritime besetningen om bord på Island Constructor utgjorde en klart identifiserbar og selvstendig enhet tilknyttet fartøyets drift, jf. også en liknende sak i HR-2012-1280-A (Songa Services). Den maritime besetningen var en forutsetning for fartøyets drift, og var det eneste mannskapet om bord når skipet ikke utførte brønnintervensjonsarbeid. Besetningens arbeidsoppgaver var klart avgrenset fra oppgavene til det øvrige personellet. Ellers viste aktivitetsoversikten at enheten hadde hatt stabile operasjoner over tid, og fartøyet ble behandlet som en regnskapsmessig enhet. Enhetsvilkåret var oppfylt.

Siden ledelsen i Crewingselskapet og Managementselskapet samt de tillitsvalgte deltok i beslutningsprosessen, og derfor var innforstått med at Crewingselskapet ville overta arbeidsgiveransvaret for den maritime besetningen i det fartøyet entret norsk kontinentalsokkel, var også overføringskriteriet oppfylt.

Siden virksomheten til Island Constructor ble opprettholdt etter at fartøyet ble overdratt til Crewingselskapet, var også identitetskriteriet oppfylt. Det ble lagt vekt på at tilnærmet 100 % av den maritime besetningen fulgte med i overføringen, og at også kundekretsen ble overført.

På bakgrunn av disse tradisjonelle kriteriene konkluderte lagmannsretten med at det hadde skjedd en virksomhetsoverdragelse.

Hadde de oppsagte arbeidstakerne fortrinnsrett til nyansettelser i Crewingselskapet?

Når overgangen fra utenlandsk til norsk kontinentalsokkel ble klassifisert som en virksomhetsoverdragelse, hadde den maritime besetningen om bord stillingsvernet i behold. Det var dermed ikke tale om nyansettelser som de oppsagte kunne kreve fortrinnsrett til. De oppsagte arbeidstakerne fremmet også krav om fortrinnsrett til bemanningen av det nye tredje skiftet. Siden de aktuelle stillingene ble besatt av faste ansatte i Crewingselskapet som inngikk i en allerede fastlagt vikarpool, fikk de oppsagte heller ikke medhold i dette kravet. Fortrinnsretten blir ikke utløst ved interne omplasseringer.