Arbeidsliv | Nye tilknytningsformer i arbeidslivet – status på plattformdirektivet

BAHR mener
Såkalt plattformarbeid har kommet for å bli. Det innebærer andre måter å organisere virksomhet på enn tradisjonelle arbeidsforhold. Etter BAHRs syn hadde det vært mer fremtidsrettet å tenke beskyttelse av denne gruppen på annen måte enn å gjøre mange til arbeidstakere. Vi må imidlertid være forberedt på at det kommer flere initiativ fra EU og norske myndigheter med sikte på å la plattformarbeidere bli arbeidstakere. Selv om initiativet fra EU ikke er endelig og det så langt ikke er vedtatt noe direktiv, oppfordrer vi bedriftene allerede nå til å ha et bevisst forhold til hvordan arbeidskraft knyttes til slik virksomhet.
Norske regler i dag
Norge har allerede på selvstendig grunnlag vedtatt å innføre en presumsjonsregel om arbeidstakerstatus i arbeidsmiljøloven. Denne vil gjelde generelt – ikke bare for plattformarbeid – og trer i kraft 1. januar 2024. En innføring av plattformdirektivet i norsk rett vil derfor antagelig ikke ha stor praktisk betydning for dette spørsmålet. Den nye presumsjonsregelen i arbeidsmiljøloven innebærer at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre virksomheten gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragstakerforhold. Regelen vil trolig føre til flere saker for domstolene, noe lovgiver har vært fullt klar over. Departementet har uttalt at «i den grad regelen i en periode skulle føre til flere saker for domstolene, mener departementet det uansett er positivt at personer som ønsker å få avklart sin status gis bedre motivasjon til å utfordre sin rettsstilling».
Dersom direktivet blir en del av EØS-avtalen, er det først og fremst selve vurderingskriteriene for når en plattformarbeider er arbeidstaker som kan komme til å få betydning for grensedragningen mellom arbeidstakere og oppdragstakere. Hvilken betydning plattformdirektivet generelt vil få for norsk lov, er under utredning.
Formålet og overordnet om innholdet i direktivforslaget
Formålet bak direktivet er blant annet å forbedre arbeidsforholdene for personer som utfører såkalt plattformarbeid. Dette kan for eksempel være arbeid som sjåfør for matlevering og innen annen transportvirksomhet, der arbeid styres via en digital plattform. Sentralt er å fastlegge personens status som henholdsvis arbeidstaker eller oppdragstaker på korrekt måte. Det diskuteres også å innføre rettigheter bla. til informasjon om algoritmene som styrer arbeidet.
Direktivforslaget skal vedtas både av Europaparlamentet og Rådet i henhold til vanlig lovgivningsprosedyre, og det gjenstår derfor å se hvordan det endelige direktivet blir seende ut.
Forslag om presumsjonsregel for arbeidstakerforhold
En sentral del av direktivet er fastlegging av ulike kriterier som gir en presumsjon for at en plattformarbeider er arbeidstaker – og ikke oppdragstaker. Sentrale elementer slik det nå ser ut, vil være om plattformen bestemmer eller setter en øvre grense for avlønningen, om den krever at arbeideren følger visse bindende regler om utseende, fremferd eller arbeidsutførelse, og om plattformen overvåker arbeidsutførelsen eller kvalitetssikrer arbeidet.
Status og veien fremover for Norge
Før direktivet eventuelt blir endelig i EU, skal forslaget til direktiv fra Kommisjonen vedtas både av Europarlamentet og Europarådet. Den endelige direktivteksten blir til gjennom de såkalte triologsforhandlinger mellom disse og Kommisjonen. Medlemslandene i Europarådet kom 12. juni til enighet om en felles forhandlingsposisjon til direktivforslaget, slik at trilogsforhandlingene etter dette kan starte.
Utkast til direktivet er ansett EØS relevant av Kommisjonen, og det er derfor – parallelt med prosessen i EU – for tiden til vurdering i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.