Arbeidsliv | Regjeringen forslår en kraftig økning i gebyrsatsene ved brudd på arbeidsmiljøloven

Regjeringen har foreslått å øke satsene for gebyr som kan ilegges av Arbeidstilsynet med flere millioner. Forslaget ble sendt på høring 21. oktober med høringsfrist 22. desember 2023. I dag kan Arbeidstilsynet gi gebyr på inntil 15 G (NOK 1 779 300), mens forslaget innebærer å øke til en maksimal sats tilsvarende det høyeste av 50 G (NOK 5 931 000) og 4 % av omsetningen til selskapet (eller konsernet). For virksomheter/konsern med høy omsetning kan dette innebære en økning på flere titalls millioner. I dette nyhetsbrevet ser vi nærmere på lovforslaget.

BAHR mener

Lovforslaget innebærer en vesentlig skjerping i den økonomiske sanksjonen Arbeidstilsynet kan ilegge virksomheter som bryter ulike bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Gebyr kan for eksempel gis hvis det foreligger omfattende brudd på arbeidstidsreguleringen, på allmenngjøringsforskrifter eller manglende overtidsbetaling.

Lovforslaget kommer i forlengelsen av et anmodningsvedtak fra Stortinget som har bedt «regjeringen betydelig heve den øvre grensen for ileggelse av overtredelsesgebyr …». Forslaget vil derfor mest sannsynlig bli vedtatt. Når rammen for maksimal gebyrsats øker, er det grunn til å tro at Arbeidstilsynet også vil oppjustere de faktiske gebyrene.

I gjeldende tildelingsbrev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2023), er Arbeidstilsynet bedt om å prioritere etterlevelse av de nye reglene om innleie, avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet, føre tilsyn med dokumentasjon på nye regler om heltidsnorm, ha en streng reaksjonsbruk og i større grad benytte overtredelsesgebyr. Sistnevnte vil kunne få ytterligere aktualitet i 2024 og følges opp i enda større grad enn hittil.

Hva gjelder i dag?

Etter arbeidsmiljøloven § 18-10 kan Arbeidstilsynet ilegge virksomhetene overtredelsesgebyr ved brudd på en rekke bestemmelser i arbeidsmiljøloven og forskrifter. Det kan for eksempel gis gebyr ved brudd på HMS-forpliktelser, på regler om varsling og kontrolltiltak, på regler om arbeidstid og innleie, samt på regler om allmengjøring. Arbeidstilsynet skal blant annet legge vekt på alvorlighetsgraden, om det foreligger gjentagelse og virksomhetens økonomiske evne når det vurderes om overtredelsesgebyr skal ilegges og hvor stort et slikt gebyr skal være.

Gjeldende gebyrtak på 15 G ble fastsatt da overtredelsesgebyr ble innført som virkemiddel i loven i 2013.

I alvorlige tilfeller vurderer Arbeidstilsynet om bruddet skal følges opp med politianmeldelse eller om det er tilstrekkelig å benytte overtredelsesgebyr. Det er alltid et viktig hensyn å hindre dobbeltstraff for samme lovbrudd. I forvaltningsloven § 47 er det derfor gitt regler om samordning av sanksjonssaker.

Hva innebærer lovforslaget?

Lovforslaget innebærer at den øvre rammen på overtredelsesgebyr («bot») økes til det høyeste av 50 G (NOK 5 931 000) og 4 % av årsomsetningen til virksomheten/konsernet. For virksomheter med stor omsetning innebærer dette en økning av maksgrensen med flere titalls millioner.

Regjeringen mener at en ramme på 50 G (NOK 5 931 000) normalt vil være tilstrekkelig for at gebyrer vil ha den ønskede individual- og allmennpreventive effekt. Samtididig påpekes det at en slik maksimalbegrensning ikke alltid vil ha tilstrekkelig preventiv virkning, spesielt ikke for særlig ressurssterke virksomheter. Dette er bakgrunnen for at det foreslås en alternativ øvre ramme på 4 % av omsetningen.

For virksomheter som tilhører et konsern, vil de nye reglene innebære at årsomsetningen og maksimal størrelse på overtredelsesgebyret skal baseres på konsernets omsetning foregående regnskapsår. Det legges opp til at den nye definisjonen av konsern som innføres i arbeidsmiljøloven 1. januar 2024 skal benyttes. Dette innebærer for eksempel at norske selskap med utenlandsk mor vil anses som selskap i et konsern. Selve overtredelsesgebyret kan imidlertid kun ilegges den virksomheten som har brutt regelverket.

I høringen fremheves at det «bør ses hen til at overtredelsesgebyr som virkemiddel i forvaltningen generelt har blitt mer utbredt». I tillegg vises det til at gebyrene i det man mener er «sammenlignbar lovgivning» gjennomgående har økt de siste årene. Bøtesatsene inntatt i personopplysningsloven, konkurranseloven og markedsføringsloven fremheves spesielt.

Det poengteres videre at brudd på arbeidsmiljøregelverket kan medføre fare for arbeidstakernes liv og helse, og at brudd kan inngå i grov arbeidsmiljøkriminalitet. Videre vektlegges det at det har skjedd en utvikling siden gjeldende maksimalsats ble innført.

Download / les høringsnotatet