Arbeidsrett | Dom – Lagmannsretten snubler litt i jussen, men konkluderer riktig likevel
BAHR mener
For at oppsigelsen skal være gyldig må arbeidsgiver ha «saklig grunn i (…) arbeidstakers forhold», jf. arbeidsmiljøloven § 15-7. Flertallet vurderte i denne forbindelse hvilken betydning det hadde for oppsigelsesvurderingen at arbeidstakeren hadde vært sykmeldt i den aktuelle fraværsperioden hvor han ikke hadde førerkort. Etter en liten «omvei» endte lagmannsretten opp med det riktige utgangspunktet for vurderingen, nemlig at man må ta utgangspunkt i det faktiske grunnlaget arbeidsgiver har på avgjørelsestidspunktet og vurdere sannsynligheten for at arbeidstakeren har gyldig fravær i hele perioden.
Det er arbeidsgiveren som har risikoen for at det faktum som oppsigelsen bygger på er riktig. Lagmannsretten kom i den konkrete saken frem til at det ikke var sannsynliggjort at arbeidstaker ville være syk i hele perioden hvor vedkommende ikke hadde førerkort. Arbeidsgiver kunne da ikke med rimelighet forventes å legge dette til grunn i sin vurdering av om arbeidstakeren hadde gyldig fravær.
For øvrig var lagmannsretten – som en sidebemerkning – inne på den usikkerheten som foreslå på oppsigelsestidspunktet. I den forbindelse uttalte flertallet følgende:
«[a]vhengig av graden av usikkerhet, kan arbeidsgiver i en slik situasjon – for å unngå at en oppsigelse får et usaklig preg – være nødt til å avvente situasjonen og se an hvilke utsikter det er til at arbeidstaker kommer tilbake i arbeid innen kort tid, eller eventuelt nøye seg med å gi en advarsel».
Lagmannsrettens tilnærming på dette punktet er etter BAHRs oppfatning kunstig og fremstår ikke som å være i samsvar med gjeldende rett. Dersom arbeidsgiver avventer en nærmere klargjøring av hvor lenge arbeidstakeren vil være sykmeldt før en oppsigelse, vil det bidra til at det oftere oppstår spørsmål om oppsigelsen er begrunnet i sykefravær. En oppsigelse som har bakgrunn i sykefravær er som kjent ikke gyldig, jf. arbeidsmiljøloven § 15-8.
Kort om sakens faktum
Arbeidstakeren var ansatt som vekter og verditransportsjåfør i Nokas Verdihåndtering AS («Nokas»). Den 28. mai 2020 ble arbeidstakeren stoppet av politiet fordi han kjørte i 140 km/t i 100-sonen. Han kjørte i en Nokas-profilert verditransportbil. Politiet ga han beskjed om at han kom til å miste førerkortet i seks måneder på grunn av total prikkbelastning. Arbeidstakeren informerte Nokas umiddelbart etter hendelsen.
Dagen etter ble arbeidstakeren sykmeldt, i første omgang i 22 dager. Sykemeldingen ble senere forlenget flere ganger. Arbeidstakeren var fullt sykmeldt i hele perioden han hadde tapt førerretten.
Nærmere om lagmannsrettens rettslige vurdering
Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-7 (1) at arbeidstaker ikke kan sies opp uten at det er «saklig begrunnet i (…) arbeidstakers forhold».
Lagmannsretten viste innledningsvis til at i vurderingen av om arbeidsgiver hadde saklig grunn til oppsigelse skal etterfølgende omstendigheter som hovedregel ikke skal tas med i vurderingen, med mindre det dreier seg om omstendigheter som underbygger de antakelser bedriften har bygget oppsigelsen på.
Et spørsmål i saken var hvilken betydning det skulle tillegges at arbeidstakeren var sykmeldt hele perioden han hadde mistet førerkortet. På grunn av sykmeldingen kunne arbeidstakeren uansett ikke ha utført arbeidsoppgavene i perioden han ikke hadde førerkort. På tidspunktet for oppsigelsen var det imidlertid ikke klart hvor lenge sykemeldingen ville vare. Flertallet viste til at det på tidspunktet for oppsigelsen var svært begrensede holdepunkter for at sykmeldingen ville vare hele tapsperioden. At det senere viste seg at arbeidstakeren var sykmeldt i hele perioden var uten betydning.
Lagmannsretten la videre til grunn at tapet av førerretten var et grovt pliktbrudd isolert sett og at arbeidstakeren ikke oppfylte forutsetningen for å kunne utføre arbeidet. Etter flertallets oppfatning gir det i seg selv saklig grunn til oppsigelse.
Flertallet viste videre til at det var tale om et lovbrudd i arbeidstiden, det var en betydelig fartsovertredelse og lovbruddet skjedde i en Nokas-profilert bil. Nokas er avhengig av tillitt hos sine kunder, og det var klart uheldig for bedriften at en Nokas-profilert bil ble stanset av politiet på motorveien. Lovbruddet viste også at arbeidstakeren ikke opptrådte så aktsomt og forsvarlig som det man kunne forvente av en verditransportsjåfør. Arbeidsgiver hadde ikke lenger tillit til arbeidstakeren.
I tilknytning til de tidligere overtredelsene, som medførte at arbeidstakeren samlet fikk for mange prikker, viste flertallet til at gjentakelsen vitnet om at arbeidstakeren ikke hadde tatt lærdom av de to tidligere overtredelsene.
Arbeidstakers forhold ble også vurdert. Arbeidstakeren hadde et barn og en kone som var student. Imidlertid skilte ikke konsekvensene ved oppsigelsen seg for arbeidstakeren vesentlig fra hva en oppsigelse i alminnelighet vil medføre. Arbeidstakeren fremstod ikke som ute av stand til å skaffe seg annet arbeid.
Flertallet kom frem til at oppsigelsen var saklig og gyldig.