Entreprise | Ny dom fra Høyesterett om kontraktsmedhjelperansvaret i entrepriseforhold
27. mai 2020 avsa Høyesterett en dom om kontraktsmedhjelperansvar i entrepriseforhold (HR 2020 1120-A). Dommen bidrar til avklaringer av hovedentreprenørens ansvar overfor byggherren for skader som er forårsaket av hovedentreprenørens underentreprenører.
Sakens bakgrunn
I 2014 inngikk Kystverket en avtale med en entreprenør om utbedringsarbeider på to moloer på Andøya. Kontrakten var basert på NS 8406. Som et ledd i dette arbeidet skulle det blant annet transporteres steinmasser, og entreprenøren engasjerte en underentreprenør for å utføre denne transporten. Transporten skulle gjennomføres ved sleping av en lekter med steinmassene om bord.
Under transporten oppstod en ulykke som gjorde at lekteren kolliderte med et sjømerke utenfor havnen. Sjømerket måtte etter dette fjernes, og et nytt sjømerke ble installert. Byggherren anla deretter sak både mot entreprenøren og underentreprenøren og anførte at disse var solidarisk ansvarlige for kostnadene til montering av nytt sjømerke. Entreprenøren motsatte seg ansvar for skaden. Spørsmålet for Høyesterett var om ansvarsreglene i NS 8406 kunne suppleres med ulovfestede regler om kontraktsmedhjelperansvar, og om vilkårene for dette i så fall var oppfylt.
Kontraktsreguleringen
I NS 8406 punkt 12 fremgår at entreprenøren har rett til å benytte underentreprenører, men at entreprenørens forpliktelser overfor byggherren ikke påvirkes av at entreprenøren velger å benytte denne retten.
Videre har punkt 27.4 en bestemmelse om «erstatning ved mangel». Denne gjelder situasjonen der en mangel ved kontraktsgjenstanden også fører til skade på en annen del av byggherrenes eiendom. Standarden er imidlertid taus om hvordan dette forholder seg utenfor «mangelsituasjoner». Her skiller NS 8406 seg fra en rekke andre NS-kontrakter, som blant annet har bestemmelser om at entreprenørens ansvar for skader på gjenstander som ikke omfattes av kontrakten reguleres av «alminnelige erstatningsregler».
Mens byggherren argumenterte for at man i fravær av en eksplisitt regulering i kontrakten måtte se hen til bakgrunnsretten og det ulovfestede kontraktsmedhjelperansvaret, anførte entreprenøren at NS 8406 uttømmende regulerte entreprenørens ansvar overfor byggherren, og at det derfor ikke var rom for å basere ansvar på kontraktsmedhjelperansvaret.
Dette spørsmålet tok Høyesterett imidlertid ikke stilling til, siden det uansett ikke var grunnlag for å holde entreprenøren solidarisk ansvarlig for skaden basert på kontraktsmedhjelperansvaret.
Kontraktsmedhjelperansvaret
Det er et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp at man ikke kan begrense sitt eget ansvar i en kontrakt ved å sette hele eller deler av kontraktsoppfyllelsen til en medhjelper. Sagt med andre ord: Man hefter for et kontraktsbrudd som er forårsaket av medhjelperen på samme måte som om man hadde forårsaket det selv. Et typisk eksempel kan være at entreprenøren er ansvarlig overfor byggherren for mangelfulle bygningsarbeider som er utført av en underentreprenør. På dette punktet var imidlertid saken i Høyesterett spesiell siden det skadede sjømerket ikke hadde noen tilknytning til kontrakten, men var tilfeldigvis eiet av byggherren. Selv om tilgrensende problemstillinger hadde vært behandlet av Høyesterett tidligere (Block Watne-dommen, Rt. 1986 s. 1386), var ikke spørsmålet blitt avklart der. Basert på rettspraksis knyttet til ansvar utenfor kontrakt, la Høyesterett til grunn at omfanget av kontraktsmedhjelperansvaret måtte vurderes konkret fra tilfelle til tilfelle. Sentrale momenter i vurderingen ville blant annet være nærheten mellom kontraktsgjenstanden og skadetilføyelsen, og om det skadede objektet på noen måte var betrodd til hovedmannen.
Ved den konkrete vurderingen av om skadeforvoldelsen av sjømerket i prinsippet var omfattet var kontraktsmedhjelperansvaret, la Høyesterett vekt på at entreprenøren ikke hadde blitt gitt noen form for kontroll over sjømerket, og at det lå relativt langt unna anleggsområdet. Det var slik sett helt tilfeldig at byggherren var eier av sjømerket, og sjømerket hadde ikke selv noen tilknytning til kontrakten eller oppfyllelsen av denne. Høyesterett kunne derfor ikke se at Kystverket, som skadelidt i en slik situasjon, kunne stå sterkere enn om skaden var blitt påført av en skadevolder som også var underentreprenør i en kontrakt med Kystverket. På bakgrunn av dette konkluderte Høyesterett med at entreprenøren uansett ikke kunne holdes solidarisk ansvarlig skaden, selv hvis ansvarsreglene i kontrakten kunne suppleres med kontraktsmedhjelperansvaret.
Vurdering
Dommen gir viktige bidrag til fastleggelsen av rekkevidden av kontraktsmedhjelperansvaret i de situasjonene hvor dette er aktuelt. Spørsmålet om ansvarsreglene i NS 8406 kan suppleres med det ulovfestede kontraktsmedhjelperansvaret, står imidlertid ubesvart. Etter vår oppfatning kan dette spørsmålet vanskelig besvares generelt, men vil bli bero blant annet på omstendighetene rundt kontraktsinngåelsen. Ved å benytte NS 8406 vil det likevel være betydelig risiko for at entreprenøren ikke kan holdes ansvarlig for skader basert på kontraktsmedhjelperansvaret. Dommen er slik sett en påminnelse om betydningen av et godt grunnarbeid ved utarbeidelse av kontrakten for å sikre byggherren mot «hull» i ansvaret.
Dommen er tilgjengelig her.