EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 10/16

EU-kommisjonen vedtok høsten 2020 en ny handlingsplan som skal styrke EUs kapitalmarkedsunion de neste årene. Det overordnede formålet med kapitalmarkedsunionen er å skape et reelt indre kapitalmarked hvor investeringer og sparemidler kanaliseres på en effektiv måte i hele Europa. På den måten skal forbrukere, selskaper og investorer få bedre tilgang til kapital og avkastningsmuligheter, uavhengig av hvor i EU de befinner seg. Initiativene fra EU er av interesse her hjemme i Norge fordi vi gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å gjennomføre EUs reguleringer som nasjonal rett. Aksjonspunktene i EU-kommisjonens handlingsplan gir derfor en pekepinn på hvordan fremtidens regulering i Norge vil se ut på kapitalmarkedsområdet. I handlingsplanen har EU-kommisjonen foreslått 16 aksjonspunkter for å gjennomføre og styrke kapitalmarkedsunionen. BAHR vil i en serie nyhetsbrev gi en kortfattet oversikt over hvert av de ulike aksjonspunktene. Nedenfor kan du lese mer om aksjonspunkt 10.

Aksjonspunkt 10 – Redusere skattekostnader ved grensekryssende investeringer

Aksjonspunkt 10 går ut på at EU-kommisjonen skal foreslå et felles, standardisert system i EU for refusjon av for mye betalt kildeskatt.

Beskatning kan utgjøre et betydelig hinder for grensekryssende investeringer og en velfungerende kapitalmarkedsunion. Den nasjonale skatteretten er ofte dypt forankret i hvert enkelt lands rettssystem, og ulikheter mellom EU-landenes nasjonale skatterett har vist seg å være vanskelige å redusere. EU-kommisjonen mener likevel at det bør være mulig å redusere skattekostnader ved grensekryssende investeringer uten å måtte ty til full harmonisering av skattelovgivningen og skattesatsene i de enkelte medlemslandene.

I dag forårsaker de nasjonale ordningene for refusjon av kildeskatt en skatterelatert merkostnad ved grensekryssende investeringer. Det er betydelige forskjeller mellom refusjonsordningene i de ulike EU-landene, og de er til dels komplekse og tidkrevende. Dersom man må gjennom en omstendelig og tidkrevende prosess for å få refundert for mye betalt kildeskatt i utlandet, vil investeringer utenfor eget hjemland virke mindre attraktivt for private investorer. Dette kan igjen true EUs ambisjon om å skape et reelt indre marked for investeringer.

I september 2021 publiserte EU-kommisjonen en innledende konsekvensvurdering (Inception Impact Assessment) der de bekreftet intensjonen om å foreslå et felles, standardisert system i EU for refusjon av kildeskatt. EU-kommisjonens intensjon er at reglene skal bli utformet som et eget direktiv. EU-kommisjonen har bedt om tilbakemeldinger på konsekvensvurderingen, og det er ventet at de vil publisere sitt endelige forslag innen Q4 2022. Målsetningen er å skape et nytt, standardisert EU-system som forenkler refusjonsprosessen og dermed reduserer de skatterelaterte kostnadene ved grensekryssende investeringer. EU-kommisjonen peker på at det nye systemet også kan bidra til å forhindre skattesvik i forbindelse med refusjon av kildeskatt.

Skatterett er ikke en del av EØS-avtalen, men norske skatteregler må utformes slik at de ikke forskjellsbehandler foretak innenfor EØS-området. Dette følger av EØS-avtalens regler om de fire friheter. I praksis skiller derfor flere norske skatteregler mellom etableringer og investeringer innenfor og utenfor EØS.

Det kan derfor ikke utelukkes at det norske systemet for refusjon av for mye betalt kildeskatt vil tilpasses ny EU-lovgivning som springer ut av aksjonspunkt 10. For norske investorer med investeringer utenfor Norge vil det uansett være en fordel om systemene for refusjon av kildeskatt i Europa harmoniseres og forenkles.

***

Klikk her for å motta nyhetsbrevserien (kryss av for “Finance and Capital Markets” i skjemaet).