EUs kapitalmarkedsunion – hva betyr det for Norge? | Nr. 9/16

EU-kommisjonen vedtok høsten 2020 en ny handlingsplan som skal styrke EUs kapitalmarkedsunion de neste årene. Det overordnede formålet med kapitalmarkedsunionen er å skape et reelt indre kapitalmarked hvor investeringer og sparemidler kanaliseres på en effektiv måte i hele Europa. På den måten skal forbrukere, selskaper og investorer få bedre tilgang til kapital og avkastningsmuligheter, uavhengig av hvor i EU de befinner seg. Initiativene fra EU er av interesse her hjemme i Norge fordi vi gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å gjennomføre EUs reguleringer som nasjonal rett. Aksjonspunktene i EU-kommisjonens handlingsplan gir derfor en pekepinn på hvordan fremtidens regulering i Norge vil se ut på kapitalmarkedsområdet. I handlingsplanen har EU-kommisjonen foreslått 16 aksjonspunkter for å gjennomføre og styrke kapitalmarkedsunionen. BAHR vil i en serie nyhetsbrev gi en kortfattet oversikt over hvert av de ulike aksjonspunktene. Nedenfor kan du lese mer om aksjonspunkt 9.

Aksjonspunkt 9 – Tilrettelegge for individuell pensjonssparing

Befolkningen i Europa blir stadig eldre, og spørsmålet om hvordan samfunnet skal møte eldrebølgen er et omdiskutert tema.

Aksjonspunkt 9 om pensjonssparing inngår i handlingsplanens målsetning om å gjøre kapitalmarkedene mer inkluderende og lettere tilgjengelig for ikke-profesjonelle investorer. EU-kommisjonen ønsker å sikre den aldrende befolkningen tilstrekkelige og bærekraftige pensjonsinntekter ved å legge til rette for økt sparing av pensjonsmidler gjennom kapitalmarkedene. Individuell pensjonssparing i finansmarkedet skal supplere statlige og private pensjonsordninger og har utsikter til bedre avkastning enn tradisjonell sparing på bankkonto, særlig i et marked med vedvarende lave renter. Et større europeisk marked for individuell pensjonssparing kan også gjøre det enklere å skaffe kapital til å finansiere langsiktige investeringer og bidra positivt til realøkonomien.

Et viktig steg i denne retning var vedtakelsen av Forordning (EU) 2019/1238 om et felleseuropeisk individuelt pensjonsprodukt (pan-European Personal Pension Product – PEPP). PEPP skal være et frivillig, langsiktig sparingsprodukt som bare kan tegnes av fysisk personer. Produktet skal ikke være knyttet til personens yrke. Forordningen innføres i EU i 2022 og vil være et supplement til eksisterende statlige og private pensjonsordninger. PEPP skal ikke erstatte eller harmonisere eksisterende, nasjonale ordninger for privat pensjonssparing, men gi forbrukere mulighet til å investere i et felleseuropeisk produkt når de sparer til pensjon.

Kredittinstitusjoner, forsikringsforetak, tjenestepensjonsforetak (IORP), verdipapirforetak med tillatelse til å drive porteføljeforvaltning, forvaltningsselskaper for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond (AIF) skal kunne selge PEPP i hele EU, gjennom én enkelt registrering.

Forordningen er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen, men Finansdepartementet har vurdert den som EØS-relevant. Dersom forordningen gjennomføres i Norge, vil den kunne utvide det norske pensjonssparingsmarkedet og gi forbrukere økte valgmuligheter for pensjonssparing.

EU-kommisjonen ønsker også å opprette pensjon-dashbord med detaljert informasjon om pensjonsordningene i Europa og individuelle pensjonssporingssystemer (såkalte «individual pension tracking systems») som skal gi innbyggerne oversikt over deres fremtidige pensjonsinntekt basert på pensjonsordningene de deltar i, og/eller forventet avkastning på langsiktige sparingsprodukter (som for eksempel PEPP).

Finansdepartementet har nylig bedt Finanstilsynet om å utrede gjennomføring av PEPP-forordningen i Norge, herunder behovet for supplerende nasjonale regler og forholdet til dagens ordning for individuell pensjonssparing (IPS). Finanstilsynet har frist til 1. mars 2022 med å levere utkast til regler som deretter vil bli sendt på høring på vanlig måte.

***

Klikk her for å motta nyhetsbrevserien (kryss av for “Finance and Capital Markets” i skjemaet).