Finansregulatorisk | «Finfluencere» og kryptomarkedet – mot strengere regulering

I november 2021 publiserte Finanstilsynet en melding der de uttrykker bekymring om finfluencere, og flere private og offentlige aktører har tatt til orde for at finfluencervirksomhet bør reguleres strengere enn i dag. Hva er egentlig finfluencere, og hvordan er deres virksomhet regulert i dag? Uttrykket «finfluencer» (finansiell influencer) har vokst frem som en betegnelse på personer med store følgerskarer på sosiale medier som deler anbefalinger om investeringer i kryptoverdier og finansielle instrumenter. Trenden er ny, og har tjent godt på at det er rekordmange unge som investerer i kryptoverdi- og aksjemarkedet. Kritikerne peker på at finfluencere ofte mangler formell opplæring og gir risikable råd, samtidig som følgerne deres gjerne er unge og har begrenset investeringserfaring. I dette nyhetsbrevet skal vi kort gå gjennom dagens regelverk for finfluencervirksomhet og den nye EU-lovgivningen om kryptoverdier som er på trappene.

Dagens regelverk

Investeringsrådgivning om finansielle instrumenter er konsesjonspliktig

Investeringsrådgivning om finansielle instrumenter er konsesjonspliktig, og kan bare utføres etter nærmere angitte regler i verdipapirhandelloven. Dette gjelder uavhengig av om rådgivningen skjer i sosiale medier eller gjennom mer tradisjonelle kanaler.

At finfluencervirksomhet normalt likevel ikke regnes som konsesjonspliktig investeringsrådgivning skyldes særlig to forhold:

For det første omfatter loven bare investeringsrådgivning om finansielle instrumenter. En stor del av finfluencernes anbefalinger knytter seg til kryptoverdier, som ikke i seg selv regnes som finansielle instrumenter. Investeringsrådgivning om slike kryptoverdier krever dermed ikke konsesjon.

For det andre omfatter investeringsrådgivning etter verdipapirhandelloven kun personlig anbefaling til en kunde om bestemte finansielle instrumenter. Dette omfatter ikke generelle anbefalinger, eller informasjon som utelukkende er formidlet gjennom distribusjonskanaler eller til allmenheten. Finfluencernes anbefalinger vil ofte bli formidlet til allmennheten gjennom sosiale medier og/eller utformet for generelt til å regnes som personlige anbefalinger.

Slike anbefalinger kan imidlertid bli regnet som investeringsanbefalinger etter verdipapirhandelloven. Begrepet omfatter blant annet generelle anbefalinger om transaksjoner i finansielle instrumenter, også der disse er formidlet gjennom distribusjonskanaler. Investeringsanbefalinger regnes som en tilknyttet tjeneste etter verdipapirhandelloven og er kun konsesjonspliktig for verdipapirforetak. Finfluencere kan dermed gi investeringsanbefalinger uten å ha konsesjon for dette. Investeringsanbefalinger om kryptoverdier er ikke regulert i dagens verdipapirlovgivning, men investeringsanbefalinger om finansielle instrumenter er omfattet av reglene om markedsmisbruk (MAR), se like nedenfor.

Market Abuse Regulation (MAR)

MAR [2] inneholder bestemmelser som forbyr ulike former for markedsmanipulasjon. Reglene retter seg ikke mot investeringsrådgivning som sådan, men gjelder generelt i relasjon til finansielle instrumenter som er opptatt til handel på en handelsplass – også for finfluencere. Forordningen vil for eksempel kunne fange opp tilfeller der en finfluencer sprer uriktige eller villedende anbefalinger om et finansielt instrument for å drive opp kursen og deretter selger beholdningen sin i instrumentet (såkalt «pump and dump»).

Videre stiller MAR visse krav til personer som yter investeringsanbefalinger om finansielle instrumenter, herunder en plikt til å presentere anbefalingene på en objektiv måte og opplyse om eventuelle interessekonflikter. I oktober 2021 publiserte European Securities and Market Authority (ESMA) en kunngjøring[3] som presiserer at reglene om investeringsanbefalinger også gelder for anbefalinger formidlet gjennom sosiale medier.

Den som hyppig yter investeringsanbefalinger og fremstiller seg selv som en person med finansiell ekspertise, kan bli regnet som en ekspert etter MAR. Det gjelder en rekke tilleggskrav for eksperters investeringsanbefalinger, blant annet relatert til fremstillingen av investeringsanbefalingen, grunnlaget for anbefalingen og ekspertens relasjon til utsteder. Det er ikke et krav at en ekspert har relevant formell utdanning eller arbeider i et verdipapirforetak og finfluencere kan med andre ord regnes som eksperter.

Finanstilsynet har presisert at de fører tilsyn med etterlevelsen av reglene om investeringsanbefalinger og har myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr.

MAR omfatter bare finansielle instrumenter. Forbudet mot markedsmisbruk, kravene til investeringsanbefalinger og pliktene for eksperter gjelder dermed ikke i relasjon til kryptoverdier.

Markedsføringsloven

Dersom finfluencere får betalt for å promotere investeringsprodukter, må de innrette seg etter reglene i markedsføringsloven, som blant annet inneholder krav om å følge god forretningsskikk og forbyr villedende markedsføring.

Ny EU-lovgivning på trappene: Markets in Crypto Assets (MiCA)

I september 2020 publiserte EU-kommisjonen et forslag om å regulere kryptoverdi-industrien i en ny forordning omtalt som Markets in Crypto Assets (MiCA). Arbeidet har pågått siden 2018 og skal tette et tomrom i dagens EU-lovgivning hvor kryptoverdier som hovedregel ikke omfattes av definisjonen av finansielle instrumenter og dermed faller utenfor dagens regulering av finansielle tjenester.

EU-kommisjonens målsetning med MiCA er å innføre et klart og enhetlig regelverk for kryptoverdi-industrien i EU som blant annet regulerer utstedere av kryptoverdier, handelsplasser for kryptoverdier og tilbydere av kryptoverditjenester. Sistnevnte kategori omfatter blant annet den som på forretningsmessig basis tilbyr oppbevarings- og administrasjonstjenester, vekslingstjenester eller investeringsrådgivning.

I forbindelse med finfluencervirksomhet, er det verdt å merke seg at investeringsrådgivning om kryptoverdier vil regnes som en kryptoverditjeneste som blir underlagt konsesjonsplikt under MiCA. Investeringsanbefalinger om kryptoverdier er imidlertid ikke omfattet av utkastet til MiCA slik det foreligger for øyeblikket.

Tilbydere av kryptoverditjenester vil være underlagt en rekke krav som er velkjente fra dagens EU-lovgivning om finansielle tjenester, herunder konsesjonsplikt, krav til egenkapital/forsikring og organisering, krav om å følge god forretningsskikk, samt regler om håndtering av interessekonflikter. Det stilles også en rekke krav til selve investeringsrådgivningen om kryptoverdier.

MiCA inneholder også regler som skal forhindre markedsmisbruk i tilknytning til kryptoverdier som er opptatt til handel på en handelsplass. Ettersom utstedere av kryptoverdier og tilbydere av kryptoverditjenester ofte er små- og mellomstore bedrifter, har EU-kommisjonen foreslått et mindre omfattende sett med regler enn i dagens MAR-regulering.

Mot strengere regulering

I dag faller store deler av såkalt «finfluencervirksomhet» utenfor regelverket om finansielle tjenester: Dels er investeringsrådgivning om kryptoverdier uregulert, og dels gjelder ikke reglene om markedsmisbruk for kryptoverdier.

MiCA og innføringen av konsesjonsplikt for kryptoverditjenester vil være et kjærkomment tilskudd til dagens EU-lovgivning om finansielle tjenester. Foreløpig er MiCA likevel ikke mer enn et forslag fra EU-kommisjonen og det gjenstår å se hvilket innhold forordningen vil ha i sin endelige form og når den vil tre i kraft i Europa (og deretter i Norge). EU-kommisjonen har en uttalt ambisjon om at regelverket skal tre i kraft i Europa senest i 2024. Forordningen vil bidra til rettslig klarhet for kryptoverdi-industrien og styrke forbruker- og investorvernet i kryptoverdi-markedet.

I forbindelse med finfluencervirksomhet, er det likevel verdt å merke seg at MiCA – i motsetning til MAR – ikke inneholder regler om investeringsanbefalinger og eksperter. Investeringsanbefalinger om kryptoverdier ligger dermed an til å forbli uregulert, også etter ikrafttredelsen av MiCA. Dette til tross for at investeringer i kryptoverdier har mange av de samme risikofaktorene som investeringer i finansielle instrumenter.