Fiskeri og havbruk | Ny lakselusforskrift er sendt på høring

Etter at Mattilsynet i mai 2017 ba om innspill til ny forskrift om bekjempelse av lakselus, ble forslag sendt til departementet i slutten av 2018 for klarering. Den 6. januar i år ble forslaget klarert og lagt ut til åpen høring. Høringsnotat og forslag til forskrift finnes her. Høringsfristen er 6. april 2020, og Mattilsynet ber om innspill på innholdet i forskriften samt om bestemmelser er uklare eller vanskelige å forstå.
Høringsbrevet redegjør for forslaget til forskrift og for endringer mot dagens forskrift. Nedenfor gir vi en oversikt over noen sentrale deler av forslaget til ny forskrift.

Forskriften hjemles i dyrevelferdsloven i tillegg til matloven

I tillegg til å hjemle forskriften i matloven er det foreslått å hjemle denne i dyrevelferdsloven. Dette innebærer ifølge Mattilsynet en viktig prinsipiell forskjell fra dagens forskrift. Forslaget synliggjør, i følge Mattilsynet, «at lus ikke bare er en helseutfordring for villfisk og oppdrettsfisk, men i betydelig grad også et velferdsproblem». Dette gir seg særlig utslag i et nytt krav om at merder ikke kan ha et lakselusnivå som kan redusere fiskevelferden.

Ettersom dyrevelferdsloven i motsetning til matloven gir hjemmel for overtredelsesgebyr så foreslås det at overtredelsesgebyr kan kreves «når lakselus eller behandling mot lakselus har ført til uakseptabel fiskevelferd for fisk i en produksjonsenhet».

Lusegrenser for både anlegg og merder

Selv om dagens lusegrenser på 0,5/0,2 voksne hunnlus i gjennomsnitt per fisk videreføres som maksimumsgrenser, så foreslås det omfattende endringer i innretningen av lusegrensene.

For det første innføres det to lusegrenser – én på anleggsnivå (som i dag) og én på merdnivå. Grensen på merdnivå er ny og innebærer at det «ikke skal være nivåer av lakselus som kan redusere fiskevelferden». Brudd på denne grensen kan blant annet medføre overtredelsesgebyr og plikt til å redusere antall fisk. Høringsnotatet eller forslaget til forskrift gir ikke noe nærmere veiledning om hva dette nye kravet innebærer. Hjemmelen for denne bestemmelsen er dyrevelferdsloven § 24 første ledd bokstav b) som bestemmer at dyreholder skal sikre at «dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig».

Mattilsynet foreslår videre å utvide periodene for lavere lusegrenser etter smoltutvandringen (0,2) fra seks til åtte uker. Hvilke uker dette gjelder varierer mellom fire ulike geografiske områder/produksjonsområder (mot to i dag). Det foreslås at gjennomsnittlig antall lakselus i anlegget beregnes ut fra antall fisk i hver merd og samlet i anlegget. Dette for å gi et riktigere mål for lusesituasjonen enn gjennomsnittet av lakselus i den enkelte merd. Gjennomsnittet skal vektes for antall fisk i hver merd.

Regelverket for telling av lus gjøres teknologinøytralt ved at nye tellemetoder kan tas i bruk dersom oppdretteren kan dokumentere at «tellemetoden er egnet og at resultatet fra tellingen stemmer med den reelle lusesituasjonen i anlegget».

Samdrivere er solidarisk ansvarlige

Det er foreslått tatt inn en bestemmelse om at oppdrettere som driver samdrift og med samlokalisering på et akvakulturanlegg skal være solidarisk ansvarlige for at forskriften følges. Lusetallet på anleggsnivå beregnes av et snitt av alle merder uavhengig av eierforhold. Mattilsynet kan velge hvilket av selskapene vedtak skal rettes mot, og et vedtak vil gjelde for all fisken i anlegget.

Forsvarlig behandling og veterinærfaglig kompetanse

Dagens krav til behandling mot lakselus erstattes med en regel om at det bare kan behandles dersom en veterinær eller fiskehelsebiolog har funnet at behandlingen vil være forsvarlig. Dette innebærer altså for det første et krav om at beslutning må fattes av veterinær eller fiskehelsebiolog, og for det andre at vedkommende har gjort en forsvarlighetsvurdering i tråd med dyrehelsepersonelloven. Dette gjelder både medikamentelle og ikke-medikamentelle behandlinger.

Begrunnelsen for kravet er å sikre at oppdretteren «benytter kompetansen til veterinær eller fiskehelsebiolog i sentrale operasjoner som kan medføre risiko for resistensutvikling eller dårlig fiskevelferd».

Behandling med midler eller andre metoder som fjerner skottelus omfattes også, ettersom disse i en del tilfeller også fungerer mot lakselus. Hensikten er å tette et hull i regelverket.

Transport av fisk

Mattilsynet foreslår å innføre et krav om lukket transport og slakting av fisk fra produksjonsenheter der produksjonsenheten (merk: ikke anlegget) har et lusetall som ligger over lusegrensen som gjelder for anlegget.

Det åpnes også for at Mattilsynet kan kreve slik lukket transport og slakting også for fisk fra produksjonsenhet som har lusetall under den gjeldende grensen for anlegget. Dette vil i følge Mattilsynet være aktuelt å kreve når slakteriet eller transportruten ligger i et brakklagt område eller i et område med nyutsatt smolt.

Snevrere dispensasjonsadgang

Gjeldende forskrift åpner for at Mattilsynet kan gi dispensasjon i «særskilte tilfelle». I forslaget til ny forskrift foreslås det å innskrenke dispensasjonsadgangen ytterligere slik at det bare kan gis dispensasjon i «helt spesielle situasjoner». Meningen er å gi en høyere terskel enn i dag.

Merk at forslaget til § 4 første ledd og § 6 andre ledd, som gis med hjemmel bare i dyrevelferdsloven, ikke kan dispenseres fra ettersom dyrevelferdsloven ikke åpner for dispensasjon.