Skatt | Høyesterettsdom om skatteplikt for termineringsgebyr ved avbrutt aksjekjøp

Høyesterett i Oslo. Foto Stein J. Bjørge

Morselskapet i et norsk konsern mottok et termineringsgebyr etter at målselskapet valgte å avbryte et planlagt oppkjøp. Høyesterett slo nylig fast at dette gebyret var skattepliktig som fordel vunnet ved virksomhet.

 

Morselskapet i et norsk konsern inngikk i 2010 en avtale med et amerikansk selskap om å kjøpe alle aksjene i selskapet. Det amerikanske målselskapet valgte senere å avbryte oppkjøpet og måtte derfor betale et betydelig termineringsgebyr i henhold til avtalen. Det norske selskapet anså gebyret som skattefritt. Skattemyndighetene mente at gebyret var en skattepliktig fordel vunnet ved virksomhet og endret derfor selskapets ligning.

Spørsmålet om skatteplikt for termineringsgebyret havnet til slutt hos Høyesterett.

Høyesterett var enig med staten i at termineringsgebyret måtte anses som en fordel vunnet ved virksomhet, og dermed i utgangspunktet skattepliktig. Høyesterett viste til at det aktuelle selskapet utøvde en omfattende aktivitet som morselskap, blant annet knyttet til forretningsutvikling, og at dette måtte anses å utgjøre virksomhet i skattelovens forstand. Høyesterett kom videre til at det var tilstrekkelig tilknytning mellom fordelen (termineringsgebyret) og denne virksomheten, slik at fordelen ble ansett å inngå i virksomheten.

Høyesterett kom videre til at termineringsgebyret ikke var skattefritt etter fritaksmetoden, selv om det ble lagt til grunn at gebyret fullt ut var en erstatning for fremtidige aksjeinntekter det norske selskapet ville mottatt fra målselskapet. Høyesterett slo fast at et slikt gebyr ikke var omfattet av ordlyden i fritaket (skatteloven § 2-38 annet ledd), og at det heller ikke var grunnlag for en utvidende fortolkning av fritaksmetoden.

Ettersom Høyesterett la til grunn at gebyret var skattepliktig som virksomhetsinntekt, er det nærliggende å anta at det norske morselskapet ville hatt rett til fradrag hvis det selv hadde gått fra avtalen og blitt pliktig til å svare termineringsgebyr til det amerikanske målselskapet. Fradragsretten ville imidlertid normalt vært avskåret dersom målselskapet hadde vært hjemmehørende innenfor EØS, siden det ikke gis fradrag for kostnader knyttet til kjøp eller forsøk på kjøp (mislykket oppkjøp) av aksjer som omfattes av fritaksmetoden.

Et annet spørsmål er om målselskapet ville hatt fradragsrett for betalt termineringsgebyr hvis det var hjemmehørende i Norge. I en annen dom fra 2018 kom Høyesterett til at målselskapet ikke hadde fradragsrett for termineringsgebyr, da hovedformålet med å pådra seg gebyret var å berike aksjonærene (ved å finne en kjøper som var villig til å betale mer for aksjene i målselskapet), ikke målselskapet selv. Dette vil nok normalt være tilfellet for de fleste målselskaper som pådrar seg et termineringsgebyr.

Ovenstående viser at det kan oppstå asymmetrier ved beskatningen av termineringsgebyr.

Download dommen her
Share aticle to
Loading video ...close