Kapitalforvaltning | «AIFMD 2.0» – Reviderte regler om alternative investeringsfond tar form

Alternative Investment Fund Managers Directive (AIFM-direktivet) ble gjennomført i Norge gjennom lov om forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-loven) fra 2014. EU har foretatt en gjennomgang av direktivet og etter EU-kommisjonens forslag til endringer i fra november 2021 avga komitéen i EU-parlamentet sin rapport 2. februar 2023. Forslaget inneholder nå både justeringer og nye elementer, i tillegg til endringer i reglene for forvaltning av UCITS verdipapirfond. Vi ser nærmere på hovedpunktene i det kommende oppdaterte AIFM-direktivet her.

1. Forvaltere av kredittfond

EU-Kommisjonen foreslo nye regler for forvaltere av låne- eller kredittfond. I Norge er utlånsvirksomhet regulert og kan ikke drives av alternative investeringsfond – bortsett fra fond etablert som ELTIF eller (i mer begrenset grad) EuVECA-fond.

De foreslåtte reglene synes å legge opp til at lånefond skal tillates, og dermed begrense de norske konsesjonskravene ytterligere. Det er foreslått nærmere krav til forvaltere av slike «loan-originating AIFs”, som og vil innebære visse mandatbegrensninger.

Reglene har som formål å bidra til et større kredittilbud. Det er derfor foreslått å forby rene «formidlingsfond» («originate-to-distribute»). I tillegg må fondet beholde en eksponering tilsvarende 5 % av ethvert lån det overdrar i sekundærmarkedet, med mindre overdragelsen skjer for å møte innløsningskrav, som følge av mandatbrudd eller på grunn av sanksjonsregler.

Det er foreslått et krav til diversifisering slik at største eksponering mot en og samme debitor er begrenset til 20 % av fondets kapital.

Komitéen har foreslått å unnta aksjonærlån fra krav til interne systemer og rutiner med hensyn til styring av kredittrisiko mv. Aksjonærlån er foreslått definert som lån til selskaper hvor fondet eier minst 5 % av kapitalen eller stemmene.

2. Nye tillatte tjenester

Forvaltere av alternative investeringsfond med konsesjon er underlagt virksomhetsbegrensninger, med liste over tillatte aktiviteter, jf. AIF-loven 2-2.

Forslaget om nærmere regler for forvaltere av lånefond medfører en utvidelse av tillatt virksomhet til originering av lån, og drift av spesialforetak for verdipapirisering.

Komitéen har i tillegg foreslått at tillatte aktiviteter skal utvides med «management of joint ventures and of mandates in respect of immovable property». Dette er en svært praktisk utvidelse for forvaltere av eiendomsfond. Disse vil med dette få større fleksibilitet med hensyn til ko-investeringer og andre eksterne mandater.

Endelig er det foreslått at forvaltere av AIF-fond kan administrere referanseverdier (benchmarks), jf. forordning 2016/2011 (referanseverdiforordningen).

3. Intern organisering av forvalter

Forvaltere av alternative investeringsfond med konsesjon er underlagt nærmere krav til intern organisering og grenser for utkontraktering av funksjoner/virksomhet.

Komitéen har foreslått å presisere at den faktiske ledelsen må bestå av to personer bosatt i EØS, som er ansatt eller innleid på fulltid. Dette vil presisere den eksisterende regelen om at ingen AIF-forvalter med konsesjon kan utkontraktere virksomhet i slik grad at den blir et «postkasseselskap». Regelen har kommet i kjølvannet av Brexit, hvor flere forvaltningsmiljøer etablerte foretak innenfor EØS med minimale interne ressurser.

4. Salg gjennom uavhengige verdipapirforetak

Verdipapirforetak og forsikringsselskaper som yter investeringsråd på uavhengig basis må analysere en tilstrekkelig del av markedet for å finne forvaltere og fond de kan anbefale som ledd i sin rådgivningsvirksomhet. De vil i den sammenheng bidra til tegninger i fond som følge av rådene som gis. Det samme gjelder forsikringsselskaper som tilbyr unit-link-forsikring (livsforsikring med investeringsvalg).

Komitéen har foreslått å presisere at denne type virksomhet, hvor aktøren yter slike rådgivningstjenester på eget initiativ, ikke skal anses som utkontraktering fra forvalter (som ville ha medført at forvalteren ble ansvarlig for virksomheten). Unntaket er foreslått å gjelde selv om det er inngått en distribusjonsavtale mellom aktørene, som ofte er nødvendig for å gi rådgiver tilgang til forvalterens tegningssystemer.

5.  «Undue costs»

Kostnader som belastes investorer i fondsprodukter har i lenger tid vært et fokusområde for tilsyns- og forbrukermyndigheter både i Europa og USA.

I Norge var dette også bakteppet for gruppesøksmålet mot DNB og pålegg fra Finanstilsynet med hensyn til fond markedsført som aktivt forvaltet («skapindeksfond»). I EU stiller reglene om publisering av PRIIPS nøkkelinformasjonsdokument krav til kostnadsopplysninger.

Komitéen foreslår at det skal rettes et særlig fokus på kostnadsnivået for ikke-profesjonelle investorer i lys av kravet til god forretningsskikk. Det er foreslått regler for å gjennomføre nærmere kartlegging av kostnader, og utforming av nærmere regler for klassifisering av kostnader. Forvaltere kan dermed forvente å motta krav om nærmere rapportering knyttet til kostnader som belastes fond og investorer.

6. BAHR mener

AIFM-direktivet innførte harmoniserte regler for i praksis «alle» investeringsfond som ikke er UCITS verdipapirfond i EU. Før direktivet ble gjennomført i Norge var rettsområdet i stor grad uregulert. Innføringen av reglene har bidratt til profesjonalisering og har har løpt parallelt med stor vekst i sektoren, trolig også hjulpet av felleseuropeiske regler om markedsføring av slike fond.

AIFM-direktivet inneholdt fra start en bestemmelse om gjennomgang av regelverket, men arbeidet ble forsinket som følge av Covid og først klart i 2021. Endringene som nå er foreslått og kan forventes vedtatt i løpet av våren, kommer i tillegg til de allerede innførte endringene i AIFM-direktivet om markedssonderinger. Disse reglene er vedtatt, men foreløpig ikke satt i kraft i Norge, og innebærer at norske forvaltere i dag har en ulempe med hensyn til å ha et «lavterskeltilbud» for sondering av investorinteresse i andre EØS-stater.

Forhåpentligvis vil norske myndigheter kunne gjennomføre de planlagte endringene uten stor forsinkelse, slik at norske forvaltere kan benytte seg av de nye mulighetene reglene om lånefond og administrasjon av fast eiendom vil gi.

Share aticle to
Loading video ...
close