Kapitalforvaltning | Bærekraftig finans: Endelige Level 2-regler til SFDR og Taksonomien er publisert, og Finansdepartementet oppdaterer om forordningenes ikrafttredelse i Norge

Etter at SFDR og Taksonomien trådte i kraft i EU, har aktører underlagt regelverket vært pålagt å følge de overordnede kravene uten regler som sier hvordan kravene skal overholdes. Utfyllende (Level 2) regler har blitt utsatt flere ganger, og utkastene har endret seg underveis. Nå har EU-kommisjonen publisert endelige utfyllende regler, og benytter anledningen til å kommentere hvordan reglene har blitt praktisert i markedet hittil. Forordningene er nå besluttet innlemmet i EØS-avtalen, og Finansdepartementet har oppdatert på ikrafttredelse i Norge.

Innledning

SFDR trådte i kraft i EU 10. mars 2021, og oppstiller opplysnings- og rapporteringskrav for kapitalforvaltere og rådgivere. Taksonomien trådte i kraft i EU 1. januar 2022, og oppstiller et rettslig klassifiseringssystem for hva som er en miljømessig bærekraftig investering og pålegger kapitalforvaltere opplysnings- og rapporteringsplikter.

EØS-komiteen fattet beslutning 29. april 2022 om innlemmelse av Taksonomien og SFDR i EØS-avtalen. I Norge vil SFDR og Taksonomien gjennomføres i lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv. Finansdepartementet har i Finansmarkedsmeldingen lagt til grunn at loven forventes å tre i kraft i Norge i løpet av tredje kvartal 2022.[1]

Begge forordningene suppleres av utfyllende (Level 2) regler – Regulatory Technical Standards (RTS). RTS skal gjelde i EU fra 1. januar 2023, og vil gjennomføres i Norge ved forskrift. EU-kommisjonen har publisert endelig RTS, som parlamentet og rådet har tre måneder på å godkjenne.[2] EU-kommisjonen gjør noen mindre justeringer i RTS sammenlignet med siste utkast fra EUs tilsynsmyndigheter publisert i oktober 2021.

EU-kommisjonen om artikkel 8- og artikkel 9-produkter

I forbindelse med publisering av RTS kommenterer EU-kommisjonen på forståelsen av det som ofte omtales som ulike «produktkategorier» i SFDR. EU-kommisjonen understreker at SFDR ikke er ment som en «klassifiseringsforordning»:

“The Sustainable Finance Disclosures Regulation requires a financial product’s documentation to describe how its stated levels of sustainability ambitions are to be achieved or are achieved. However, it is not a labelling regime. Financial products that claim to pursue the objective of ‘sustainable investments’, with no significant harm, as defined in Article 2, point (17), of the Sustainable Finance Disclosures Regulation must be accompanied by the disclosures provided for in Article 9 of that Regulation. Financial products that promote ‘environmental or social characteristics’ – but not necessarily make in part ‘sustainable investments’ with no significant harm – must be accompanied by the disclosures provided for in Article 8 of the Sustainable Finance Disclosures Regulation.”

Med dette menes at SFDR pålegger aktører som tilbyr finansielle produkter å etterleve informasjonsplikter avhengig av hvordan produktet fremstilles i markedsføringen. Dersom dokumentasjonen for et finansielt produkt inneholder omtale av ESG, bærekraftsmål, ansvarlige investeringer e.l., skal det lite til før produsenten av produktet må følge kravene i artikkel 8:

“Financial products can promote environmental or social characteristics in a myriad of ways, including in a pre-contractual or periodic document, in their product name or in any marketing communication about their investment strategy, financial product standards, labels they adhere to, or applicable conditions for automatic enrolment. To ensure comparability and comprehensibility of the promoted environmental or social characteristics, financial market participants that make available financial products that promote environmental or social characteristics should confirm the information about the promotion of environmental or social characteristics…”

Brukes ESG og bærekraft i markedsføring må produsenten underbygge hvordan dette gjennomføres i investeringsstrategien, og rapportere på oppnåelse basert på fastsatte bærekrafts­indikatorer. Dette skal gjøres ved bruk av standardskjemaer fastsatt i RTS. Standardskjemaene er noe justert sammenlignet med utkastet fra EUs tilsynsmyndigheter fra oktober 2021, herunder forklarende tekst i «bokser» som skal inngå i erklæringen for å hjelpe leseren å forstå den.

Det er til vurdering i EU om det skal fastsettes «minimumskrav» relatert til ESG og bærekraft som artikkel 8-fond må følge.[3] Aktører som tilbyr artikkel 8-produkter bør derfor være forberedt på at tilleggskrav kan komme i løpet av produktets levetid.

Mindre justeringer av «principal adverse impacts»

SFDR artikkel 4 krever at kapitalforvaltere og rådgivere opplyser om hvorvidt, og eventuelt hvordan, de vurderer «principal adverse impacts» investeringsbeslutninger/rådgivning har på bærekraftsfaktorer. Formålet er å oppfordre aktører til å redusere negative påvirkninger på klima, miljø og samfunnet.

RTS oppstiller et rapporteringsformat som skal benyttes av aktører som «følger» artikkel 4. For investeringer i porteføljeselskaper er det 14 obligatoriske bærekraftsindikatorer på miljø og sosiale forhold (andre indikatorer skal benyttes for eiendom og statsobligasjoner). EU-kommisjonen gjør noen få presiseringer sammenlignet med tilsynsmyndighetenes utkast fra oktober 2021, blant annet er indikatoren for «hazardous waste» presisert til også å omfatte «radioactive waste». Indikatorene for investeringer i porteføljeselskaper er inntatt nederst i dette nyhetsbrevet.

I tillegg til de obligatoriske indikatorene, skal det velges minst to ytterligere indikatorer fra en tilleggsliste i RTS, én indikator relatert til miljø og én indikator relatert til sosiale forhold. Tilleggsindikatorene skal være relevante for produktet basert på investeringsstrategien.

Første gang «principal adverse impacts» skal offentliggjøres med rapportering på bærekraftsindikatorene er 30. juni 2023 med en referanseperiode fra 1. januar 2022 til 31. desember 2022.

Hva nå?

Taksonomien og SFDR gjelder for regulerte kapitalforvaltere, og registrerte AIF-forvaltere (uten konsesjon). Forordningene gjelder uavhengig av hvor forvalter og produkt er etablert, så lenge produktet markedsføres i EU.

Aktører som allerede har tilpasset seg regelverket basert på tilsynsmyndighetenes utkast fra oktober 2021 bør ta en gjennomgang for å innarbeide de justeringene som er gjort i endelig RTS. Når RTS trer i kraft, er det også mer generelle bestemmelser som må overholdes, blant annet krav til at sammendrag av erklæringer publisert på nettsiden tilgjengeliggjøres på flere språk. For fond som markedsføres bør det kvalitetssikres at «riktig» regelsett følges basert på markedsføringsmaterialet. Norske aktører som ikke har tilpasset seg regelverket bør gå i gang med forberedelsene. Erfaringsmessig tar det tid å få på plass interne beslutninger, rutiner og prosesser.

Det er foreløpig uavklart om RTS vil tre i kraft i Norge samtidig som i EU. RTS bør uansett benyttes når norske aktører skal tilpasse seg regelverket, både for å unngå dobbeltarbeid og fordi det er anbefalt av tilsynsmyndighetene i EU. Det innebærer blant annet å benytte standardskjema for prekontraktuelle opplysninger og erklæringer på nettsidene for produkter underlagt SFDR artikkel 8 eller artikkel 9. Aktører som «følger» SFDR artikkel 4 må sikre at data på de obligatoriske bærekraftsindikatorene (inntatt nedenfor) blir innhentet.

 

 

[1] Meld. St. 12 (2021–2022) (Finansmarkedsmeldingen) side 94

[2] Register of Commission Documents (europa.eu)

[3] COM/2021/390 final

 

Share aticle to
Loading video ...
close