Kapitalforvaltning | Brexit-avtale mellom Norge og Storbritannia

EU godkjente i går avtalen om Storbritannias uttreden fra EU (Brexit). Storbritannia trer derfor ut av EU ved midnatt 31. januar 2020. Norge, Island og Liechtenstein har også denne uken signert en avtale med Storbritannia om praktisk håndtering av Brexit. Avtalen innebærer at Storbritannia skal behandles som om de fortsatt var medlem av EU og EØS i en overgangsperiode som løper til og med 31. desember 2020, med mulighet for forlengelse dersom EU og Storbritannia blir enige om det.  Mange norske kapitalforvaltere opererer inn og ut av Storbritannia.  Denne ukes enighet gir disse aktørene resten av året på å analysere effekten av Brexit samt gjøre eventuelle tilpasninger for å imøtekomme de endringer som Brexit medfører for deres virksomhet, både kommersielt og legalt.

Storbritannia forblir EØS-stat ut 2020

Avtalen innebærer for alle praktiske formål «alt blir som før» ut 2020. Alle bestemmelser i norsk rett som refererer til «EU» eller «EØS» og som gjennomfører Norges forpliktelser etter EØS-avtalen skal fortsatt leses slik at Storbritannia inkluderes. Verken skattemessig eller regulatorisk skjer det derfor endringer før etter utløpet av overgangsperioden.

Der ligger også usikkerheten for aktørene, særlig sett hen til at overgangsperioden faktisk bare er 11 måneder lang. Dersom EU og Storbritannia ikke blir enige om å forlenge overgangsperioden vil Storbritannia bli en tredjestat. Norske myndigheter må forhandle sin egen relasjon med Storbritannia, og det ble i forbindelse med offentliggjøringen av overgangsperioden opplyst om at dette vil bli igangsatt så snart Brexit er gjennomført.

Særlig om skatt ved utløpet av overgangsperioden

Skatteloven skiller i mange tilfeller mellom skattytere hjemmehørende i og utenfor EØS.

Dette gjelder blant annet fritaksmetoden. Fritaksmetoden innebærer for det første at utbytte og gevinst som norske investorer eller fond mottar fra selskaper hjemmehørende i EØS-selskaper som hovedregel er tilnærmet skattefritt. Utenfor EØS gjelder fritaksmetoden bare for utbytte og gevinst dersom den norske selskapsaksjonæren eier og kontrollerer minst 10 % av aksjene i det utenlandske selskapet i minst to år. Når Storbritannia går fra å være et EØS-land til å være et land utenfor EØS ved neste årsskifte, vil derfor eierandel og eiertid være avgjørende for anvendelsen av fritaksmetoden for norske fond og selskapsinvestorer.

For det andre innebærer fritaksmetoden at investorer og fond som er reelt etablert i EØS og som investerer inn i Norge er fritatt for norsk kildeskatt på utdelinger fra norske selskaper.  Etter utgangen av 2020 vil investorer og fond etablert i Storbritannia ikke kunne bruke denne fritaksregelen. De må da se hen til skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia, hvor fritak for kildeskatt er betinget av mer enn 10 % eierandel. Oppfylles ikke dette, påløper 15 % kildeskatt.

Skatteloven inneholder også regler om at norske selskaper kan delta i fusjoner og fisjoner med EØS-selskaper med skattemessig kontinuitet. Etter overgangsperioden vil ikke slike omorganiseringer lengre være mulig.

BAHR mener

Brexit har vært utsatt ved flere anledninger og dette har skapt usikkerhet for markedsaktørene, herunder norske kapitalforvaltere som opererer inn og ut av Storbritannia. Nå er det klart at Brexit gjennomføres ved utløpet av uken og det blir en overgangsperiode som for alle praktiske formål utsetter den endelige virkningen av Brexit til utløpet av 2020.

Selv om Norge og Storbritannia etter det opplyste skal igangsette forhandlinger om relasjonen etter utløpet av overgangsperioden, bør norske kapitalforvaltere bruke overgangsperioden til å forberede seg på at Storbritannia vil anses som et land utenfor EØS fra 2021, uten ytterligere norske overgangsregler.  Har man investeringer i likvide fond i Storbritannia, vil man kunne innløse i løpet av året, og dermed unngå at opparbeidet gevinst ikke lenger blir omfattet av fritaksmetoden. For illikvide produkter er ikke dette like enkelt, og den enkelte aktør bør derfor vurdere om det kan være hensiktsmessig (og mulig) å foreta omorganiseringer for å redusere effekten av Brexit.

Share aticle to
Loading video ...close