Kapitalforvaltning | Grønnvasking og bruk av ESG og bærekraft i fondsnavn

Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) har utarbeidet et forslag til retningslinjer for bruk av ESG- og bærekraftsrelaterte termer i navn på fond. Forslaget gjelder både for forvaltere av UCITS-fond og alternative investeringsfond. ESMA sendte forslaget på høring få dager etter at de tre europeiske tilsynsmyndighetene (ESMA, EBA og EIOPA) iverksatte et initiativ for informasjonsinnhenting om grønnvasking i europeiske finansmarkeder. I dette nyhetsbrevet ser vi nærmere på de foreslåtte retningslinjene fra ESMA og hvilken betydning forslaget kan ha for forvaltere av alternative investeringsfond.

Bakgrunnen for retningslinjene

Verken AIFM-direktivet eller AIF-loven inneholder noen spesifikke regler for hvilke navn alternative investeringsfond kan gis. Forvaltere står likevel ikke helt fritt da et fondsnavn i seg selv kan utgjøre villedende markedsføring etter markedsføringsloven. I tillegg oppstiller SFDR, som vil tre i kraft i Norge i 2023, et forbud mot å markedsføre fond i strid med opplysningene som gis under forordningen. Fondets navn må derfor som et utgangspunkt reflektere fondets investeringsformål og investeringsstrategi.

I tråd med økende etterspørsel etter fondsprodukter som har en bærekraftsprofil er det blitt økende oppmerksomhet rundt fondsnavn internasjonalt. Nylig har Storbritannia, Frankrike, Tyskland og USA vedtatt retningslinjer for fondsnavn.

ESMA har fremholdt at fondsnavn kan øke risikoen for udokumentert villedende fremstilling av at produkter er bærekraftige, såkalt «grønnvasking». ESMAs nylige initiativ for informasjonsinnhenting om grønnvasking i europeiske finansmarkeder illustrerer det økte fokuset på grønnvasking i EU.  Retningslinjene er et grep som er ment å motvirke slik grønnvasking.

Retningslinjenes anvendelsesområde

ESMA har foreslått at retningslinjene skal forankres i kravet til god forretningsskikk, jf. AIFM-direktivet artikkel 14 (gjennomført i AIF-loven § 3-2). Registrerte forvaltere som ikke har konsesjon er ikke underlagt AIF-loven § 3-2. Retningslinjer som vedtas under kravet i AIF-loven § 3-2 vil derfor bare gjelde for forvaltere med konsesjon. Registrerte forvaltere vil imidlertid være underlagt SFDR, inkludert forbudet mot markedsføring i strid med opplysningene som gis i forordningen. Registrerte forvaltere vil derfor trolig også måtte følge retningslinjene slik de blir vedtatt.

Retningslinjer fra ESMA har ikke direkte bindende virkning overfor aktørene, men vil legges til grunn i Finanstilsynets tilsynsvirksomhet under AIF-loven.

Retningslinjenes innhold

Retningslinjene inneholder grenser for bruk av ESG-relaterte termer i fondsnavn, og tilleggskrav ved bruk av bærekraftsrelaterte termer. Eksempler på ESG-relaterte fondsnavn er «Climate Change Solutions Fund» og «Biodiversity Equity Fund». Eksempler på bærekraftsrelaterte fondsnavn er «Sustainable Water Equities Fund» og Sustainable Society Fund».

Retningslinjene må ses i sammenheng med SFDR, som trådte i kraft i EU i mars 2021. Fond som fremmer miljømessige og/eller sosiale egenskaper blir underlagt SFDR artikkel 8. Fond som har bærekraftige investeringer som investeringsmål blir underlagt SFDR artikkel 9. Fra og med 1. januar 2023, når Level 2-reglene til SFDR trer i kraft (i EU), vil forvaltere av artikkel 8-fond og artikkel 9-fond bli pålagt å gi utfyllende informasjon om produktets bærekraftsegenskaper. For artikkel 8-fond må det opplyses hvor stor prosentvis andel av investeringene som skal forvaltes i samsvar med de miljømessige og/eller sosiale egenskapene som fondet fremmer, og minimumsandelen bærekraftige investeringer. Retningslinjenes føringer om hvilke fondsnavn som kan benyttes er knyttet opp til opplysningene forvaltere skal gi om produktets bærekraftsegenskaper i tråd med SFDR. ESMA har med den bakgrunn foreslått følgende kvantitative terskelverdier:

a) Fond som har ESG-relaterte termer i fondsnavnet må forvalte minst 80% av fondets investeringer i samsvar med de miljømessige og sosiale egenskaper fondet fremmer, og/eller være bærekraftige investeringer.

b) Fond som har bærekraftsrelaterte termer i fondsnavnet må allokere innenfor de nevnte 80% i a) over, minst 50% av fondets investeringer til bærekraftige investeringer slik det er definert i SFDR artikkel 2 (17).

Blir retningslinjene vedtatt i tråd med ESMAs forslag, innebærer dette at artikkel 8-fond kan bruke bærekraftsrelaterte termer i fondsnavnet dersom fondet overholder minstekravene ovenfor.

Forslaget til retningslinjer innebærer også at fond som benytter «impact» eller «impact investing» i fondsnavnet må oppfylle kravene i a) og b) ovenfor, i tillegg til at investeringer må gjøres med den hensikt å skape målbart positiv påvirkning på klima og miljø eller sosiale forhold.

ESMA sitt forslag er nå på høring, og endelige retningslinjer forventes vedtatt i løpet av Q2/Q3 i 2023. ESMA foreslår at retningslinjene skal gjelde tre måneder fra de er publisert, med en overgangsperiode på seks måneder for fond etablert før ikrafttredelsen av retningslinjene. I overgangsperioden har fond som faller inn under retningslinjene tid til å gjøre investeringsporteføljen i tråd med retningslinjene, eller endre navnet på fondet.

BAHR mener

Forslaget til retningslinjer om fondsnavn, og informasjonsinnhenting om grønnvasking i europeiske finansmarkeder viser at grønnvasking i kapitalforvaltningsbransjen står høyt på agendaen hos EUs tilsynsmyndigheter. Regulering av fondsnavn er en naturlig forlengelse av den omfattende regelutviklingen som pågår innenfor bærekraftig finans og bekjempelsen av grønnvasking. Bruk av ESG- og bærekraftsrelaterte termer i fondsnavn kan være styrende for tilgangen til investorer og kapital, og kan være egnet til å villede investorer dersom ikke strategien faktisk stemmer overens med fondsnavnet. Retningslinjene løser likevel ikke utfordringene med at det er stor variasjon i hvordan aktører tolker kravene til hva som er miljømessige og/eller sosiale egenskaper og bærekraftige investeringer. De kvantitative grensene som foreslått i retningslinjene kan miste noe av sin gjennomslagskraft når aktørene selv kan fastsette hva som utgjør miljømessige og/eller sosiale egenskaper, og hvordan et fond fremmer slike egenskaper. I tillegg er det fremdeles usikkerhet med hensyn til hva som er terskelen for at en investering er bærekraftig i henhold til SFDR artikkel 2 (17). Her er det behov for ytterligere veiledning, noe EU har gitt uttrykk for vil komme i første omgang for definisjonen av bærekraftige investeringer.

 

Share aticle to
Loading video ...
close