Kapitalforvaltning | Investorenes begrensede ansvar ved investering i private equity fond
Hvorfor er dette helt grunnleggende? Jo, dette henger sammen med at investorene ikke har noe med forvaltningen av PE-fondet å gjøre. Investorene betaler et honorar til forvalter – ofte 2 % av den kapital de har kommitert – for at kapitalen skal forvaltes på beste måte. Det sier seg selv at investoren da ikke tar del i forvaltningen. Når en investor setter bort sin kapital til forvaltning er det helt avgjørende å kunne være trygg på at dette ikke medfører noe ansvar utover den kommitterte kapitalen. Hvis det var slik at investorene risikerer å bli møtt med ethvert ansvar som følger direkte eller indirekte av de investeringer som PE-fondet har gjort, ville det ha vært lite attraktivt å investere i et PE-fond.
Den typiske og forenklede fondsstruktur ser slik ut:
Et spørsmål som har aktualisert seg den senere tid er situasjonen hvor et fonds holdingselskap ikke klarer å gjøre opp for seg etter å ha pådratt seg en forpliktelse. Har da fondet ansvar for å dekke denne forpliktelsen? Og hvis fondet ikke er ansvarlig eller ikke har midler tilgjengelig, foreligger det en plikt for investorene i PE-fondet til eventuelt å returnere penger de har mottatt som følge av salget av porteføljeselskapet? Eller er det slik at de som er påført et tap – for eksempel kjøper av selskapet som går konkurs – kan kreve penger tilbake fra investorene i PE-fondet?
For å svare ja på disse spørsmålene må man akseptere at man kan skjære igjennom selskapsstrukturer med begrenset ansvar og holde bakenforliggende investorer ansvarlige for ansvar som forvalter pådrar seg («piercing the corporate veil»). Dette er det ingen tradisjon for verken i Norge eller internasjonalt – det skal svært mye til for at man ser forbi det begrensede ansvaret som selskapsformen innebærer.
PE-fondets investorer må ha trygghet for at deres ansvar er begrenset. Dette er ikke så forskjellig fra det å motta utbytte fra et børsnotert selskap. Man må i begge tilfeller kunne legge til grunn at dersom ikke noe annet er avtalt, så er man ikke ansvarlig for å tilbakebetale avkastningen man har mottatt når man ikke har noe med den løpende forvaltningen å gjøre.
Rekkevidden av det begrensede ansvaret og muligheten for å skjære gjennom en selskapsstruktur er nærmere redegjort for i vedlagte notat.
BAHR mener (1)
Det er et grunnleggende prinsipp innenfor private equity at investorene har begrenset ansvar lik deres kommitterte kapital i det enkelte fond. Investorene tar ikke del i forvaltningen av fondet og dets investeringer, og er dermed heller ikke ansvarlig for forvaltningen av fondet og dets investeringer. Ansvaret for forvaltningen er satt bort til den valgte forvalter, og for dette betaler investoren et forvaltningshonorar.
Så lenge alt går bra er det ingen som ville betvilt dette grunnleggende prinsippet. Det er da tilsvarende viktig at aktører i PE-bransjen ikke skaper tvil om dette prinsippet i egen interesse i enkeltsaker. Forutberegnelighet er viktig ved investering i private equity. Og hvis det skapes tvil om rekkevidden av investorenes begrensede ansvar, vil det kunne medføre at det skapes tilsvarende usikkerhet blant internasjonale investorer knyttet til investering i norske PE-fond og fond forvaltet av norske PE-aktører. Det er ingen i bransjen tjent med. Ei heller kapitalmarkedet.