Kapitalforvaltning | Kan forvaltere av «grønne» mandater investere i naturgass?

Taksonomien er en hjørnestein i EUs grønne giv, og definerer hvilke aktiviteter som er miljømessig bærekraftige. I lang tid har det vært uavklart om naturgass og kjernekraft kan anses som miljømessig bærekraftig, og stor uenighet internasjonalt om hvilken rolle disse sektorene bør spille i omstillingen til en grønn økonomi. Nå er konklusjonen fra EU at kjernekraft og naturgass kan være grønt. Med hensyn til den geopolitiske og energipolitiske situasjonen i Europa er dette blitt et svært aktuelt tema. I dette nyhetsbrevet ser vi nærmere på om investeringer i naturgass er forenlig med et «grønt» forvaltningsmandat.

Naturgass som miljømessig bærekraftig

Taksonomien er et klassifiseringssystem for hvilke økonomiske aktiviteter som er miljømessig bærekraftige. Regelverket oppstiller også opplysnings- og rapporteringsplikter for kapitalforvaltere. Forvaltere av produkter som har en grønn profil er pålagt å opplyse investorer om hvor stor andel av produktet som skal investeres/er investert i miljømessige bærekraftige aktiviteter slik dette er definert i taksonomien. Regelverket er derfor direkte relevant for kapitalforvaltere, og inkludering av naturgass i taksonomien kan ha påvirkning på forvalteres rettslige forpliktelser og fremtidige investeringsstrategi.

Da taksonomien trådte i kraft i EU 1. januar 2022 var naturgass ikke inkludert, dels fordi dette temaet måtte utredes videre og dels fordi temaet var politisk kontroversielt. Etter omfattende og til dels høylytte diskusjoner i og blant EUs medlemsland og lovgivningsorganer, landet EU-kommisjonen på at naturgass bør inkluderes i taksonomien. I juli stilte Europaparlamentet og Europarådet seg bak EU-kommisjonen, og ved det ble det enighet om at naturgass og kjernekraft kan anses som grønt. Reglene har allerede mottatt skarp kritikk fra miljøvernorganisasjoner og en rekke medlemsland i EU.

Inkludering av naturgass i taksonomien innebærer at EU vurderer at private investeringer i gass har en rolle i den grønne omstillingen. Taksonomien anerkjenner likevel kun gass som en energikilde som i en overgangsperiode kan bidra til nedtrapping av bruk av forurensende fossilt brensel, og i særdeleshet kull. Investeringer i naturgass er grønne bare dersom strenge kriterier oppfylles. Gasskraftverk må enten ha lavere utslipp enn 100 gram CO2 per kilowattime (noe som forutsetter karbonfangst og lagring eller annen teknologi), eller, for lisenser utdelt innen 2030, overholde en rekke strenge krav relatert til utslipp, erstatte annen mer forurensende energi, utfase naturgass til fordel for gass som er fornybar eller lavkarbon innen 2035, overholde begrensninger på produksjonskapasitet og innhente tredjepartsverifisering. Det innebærer at langt fra alle investeringer i naturgass rettslig sett kan kvalifisere som grønne.

Betydning for kapitalforvaltere

Investeringer i naturgass som overholder kravene i taksonomien vil rettslig sett anses som grønne investeringer. Det innebærer at investeringer i naturgass som overholder taksonomiens krav er forenlige med produkter som er underlagt reglene i både SFDR artikkel 8 (produkter som fremmer miljømessige egenskaper) og SFDR artikkel 9 (produkter som skal gjøre bærekraftige investeringer).

Inkludering av naturgass i taksonomien betyr ikke at EU anser naturgass som helt stuerent. Eksisterende og kommende regler vil pålegge forvaltere med produkter som har eksponering mot naturgass særlige opplysnings- og rapporteringsplikter som skal sikre åpenhet til investorer om eksponeringen mot fossil energi.

Kapitalforvaltere er i henhold til SFDR pålagt å gi opplysninger om visse fastsatte bærekraftsindikatorer («principal adverse impacts») både på forvalternivå og for hvert enkelt produkt – alternativt opplyse om hvorfor dette ikke gjøres. Forvaltere må blant annet opplyse om andelen investeringer som er i selskaper som er aktive innenfor fossil energi, herunder innenfor naturgass.

Opplysnings- og rapporteringspliktene som kapitalforvaltere er underlagt i taksonomien og SFDR skal overholdes ved bruk av standardformater (jf. delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/1288, som trer i kraft i EU 1. januar 2023). En varslet regelendring i kommisjonsforordningen vil kreve at kapitalforvaltere opplyser investorer spesifikt om et produkt har investeringer i naturgass, både før investorer forplikter seg til å skyte inn kapital og løpende under produktets levetid. Utkast til endringsregler skal leveres av EUs tilsynsmyndigheter til EU-kommisjonen senest 30. september 2022.

BAHR mener

I lengre tid har det pågått et skifte der investeringer i energisektoren har beveget seg vekk fra fossil energi. Selv om EUs klassifisering av hva som er miljømessig bærekraftig ikke kan antas å være avgjørende i utviklingen, vil inkludering av naturgass i taksonomien kunne lede til at investeringer i naturgass blir mer attraktivt for forvaltere som investerer i energisektoren. Dette styrkes av Europas nåværende avhengighet av gass fra Russland og den sikkerhetspolitiske situasjonen som krigen i Ukraina har ledet til.

Taksonomien er i utgangspunktet ikke ment som et energipolitisk virkemiddel, men som et verktøy for investorer og finanssektoren. Kontroversene rundt naturgass og spørsmålet om hvilken rolle naturgass har i overgangen til en grønn økonomi er dermed ikke uttømmende besvart ved inkludering av naturgass i taksonomien. Fra en kapitalforvalters perspektiv vil de særlige opplysnings- og rapporteringskravene som gjelder for produkter som investerer i naturgass gi investorer muligheten til å ta stilling til om investeringer i naturgass er forenlig med deres investeringsmandat og/eller bærekraftspreferanser. I siste instans er det investorer og kapitaleiere som avgjør om produkter som investerer i naturgass over tid anses som «grønne nok».