Kapitalforvaltning | Nye informasjonsplikter for kapitalforvaltere trer i kraft fra 1. juli 2023
Fra 1. juli 2023 vil institusjonelle investorer (livsforsikringsselskaper og pensjonsforetak) og kapitalforvaltere (AIF-forvaltere, forvaltere av UCITS-fond og verdipapirforetak som yter individuell porteføljeforvaltning) få plikt til å utarbeide og offentliggjøre retningslinjer for aktivt eierskap. Institusjonelle investorer skal i tillegg offentliggjøre en redegjørelse om hovedelementene i sin investeringsstrategi. Kapitalforvaltere plikter å gi årlige opplysninger om investeringer som er foretatt på vegne av institusjonelle investorer.
De nye pliktene introduseres gjennom endringer i AIF-loven, verdipapirfondloven og verdipapirhandelloven som ble fastsatt tilbake i 2019. Den 22. juni 2023 fastsatte Finansdepartementet utfyllende forskriftsbestemmelser til disse lovbestemmelsene. Reglene gjennomfører deler av andre aksjonærrettighetsdirektiv (direktiv 2007/36/EF). Vi vil her se nærmere på de utfyllende forskriftsbestemmelsene.
Virkeområde
De nye pliktene som innføres 1. juli 2023 gjelder for institusjonelle investorer (livsforsikringsselskaper og pensjonsforetak) og kapitalforvaltere (AIF-forvaltere, forvaltere av UCITS-fond og verdipapirforetak som yter individuell porteføljeforvaltning).
Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere skal utarbeide og offentliggjøre retningslinjer for aktivt eierskap til «noterte aksjer». «Noterte aksjer» er i denne sammenheng definert som aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked som ligger i eller driver virksomhet i EØS-området.
Retningslinjer for aktivt eierskap skal beskrive:
- Hvordan aktivt eierskap integreres i investeringsstrategien
- Hvordan forvalteren overvåker selskaper det investeres i på relevante områder
- Hvordan forvalteren fører dialog med selskapene det investeres i
- Utøvelse av stemmerettigheter og andre rettigheter knyttet til aksjene
- Samarbeid og kommunikasjon med andre aksjeeiere og interessenter
- Hvordan forvalteren håndterer interessekonflikter i relasjon til utøvelsen av eierskap
Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere skal årlig offentliggjøre hvordan retningslinjene er gjennomført, herunder opplyse om stemmegivning, de viktigste avstemningene og bruken av rådgivende stedfortredere.
Når det gjelder opplysninger om stemmegivning kan det tillegges at forordning 231/2013 allerede inneholder en plikt for forvaltere av alternative investeringsfond til å ha en strategi for utøvelse av stemmeretter. Også utenfor EØS-området finnes tilsvarende plikter – her kan nevnes den såkalte Proxy Voting Rule for Investment Advisers i USA.
Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere som ikke har retningslinjer for aktivt eierskap til noterte aksjer skal gi en forklaring på hvorfor de ikke har slike retningslinjer. Handler man ikke i slike instrumenter vil det være et eksempel på en slik forklaring. Men også denne forklaringen må altså offentliggjøres.
I tillegg til dette skal institusjonelle investorer offentliggjøre en redegjørelse om hovedelementene i investeringsstrategien med hensyn til noterte aksjer, samt redegjøre for eventuell avtale med en forvalter. Kapitalforvaltere skal gi årlige opplysninger om investeringer i noterte aksjer som er foretatt på vegne av institusjonelle investorer.
Når det gjelder investeringer som en kapitalforvalter foretar på vegne av institusjonelle investorer i noterte aksjer skal følgende opplyses:
- Hvordan forvalterens investeringsstrategi og gjennomføring av den samsvarer med avtalen med livsforsikringsforetaket eller pensjonsforetaket
- Hvordan investeringsstrategien bidrar til resultatet av investors investeringer på mellomlang til lang sikt
- De vesentligste risikofaktorer på mellomlang til lang sikt, porteføljesammensetning, omløpshastighet og transaksjonskostnader samt eventuell bruk av rådgivende stedfortreder
- Om og i så fall hvordan forvalteren gjør investeringsbeslutninger basert på vurdering av mellomlange til langsiktige resultater i selskapet det er investert i
- Hvordan eventuelle interessekonflikter i forbindelse med utøvelse av aksjeeierskapet er håndert
Det gjelder kun et unntak for denne opplysningsplikten der opplysningene allerede er tilgjengelig for foretakene. Det overordnede formålet med de nye reglene er å fremme et langsiktig, aktivt aksjeeierengasjement i forbindelse med investeringer i noterte aksjer.
BAHR mener
Regelendringene bidrar til oppfyllelse av Norges EØS-rettslige forpliktelser og er således nødvendige. Det er ikke innført nasjonale tilleggskrav på området noe som er en fornuftig tilnærming. Forskriftsreglene klargjør lovkravene med sikte på at andre aksjonærrettighetsdirektiv gjennomføres fullt ut i det norske regelverket.
Kapitalforvaltere er ellers underlagt en rekke krav om offentliggjøring av ulike opplysninger om virksomheten, og sånn sett er pliktene i andre aksjonærrettighetsdirektiv ikke vesentlig annerledes enn for eksempel det som følger av SFDR. Vi vil anta at de fleste kapitalforvaltere i Norge allerede oppfyller de krav som stiles, og at det derfor neppe vil være særlig tungt å tilpasse seg de nye reglene. Det er likevel slik at ansvar for utarbeidelse, offentliggjøring og rapportering må plasseres internt i organisasjonen og det kan derfor være nyttig å ta en gjennomgang av interne rutiner og instrukser for å sikre at dette rent faktisk blir gjort.