Kapitalforvaltning | Rentebegrensning – Må helnorske konsern utarbeide fullt konsernregnskap?

Nye rentebegrensningsregler ble innført fra og med 1. januar 2019. Reglene har reist enkelte tolkningsspørsmål, blant annet hva som kreves av dokumentasjon for at helnorske konsern skal kunne påberope seg den balansebaserte unntaksregelen. Finansdepartementet har nylig kommet med en tolkningsuttalelse som søker å avklare disse spørsmålene, men dessverre er det fremdeles åpne spørsmål. Dette er spørsmål som er relevante for flere fonds- og investeringsstrukturer.

Helnorsk konsern – Krav om konsernregnskap?

Med virkning fra 1. januar 2019 har vi fått nye rentebegrensningsregler for norske selskap som inngår i et konsern. Reglene er innført for å hindre at multinasjonale konsern kan foreta overskuddsflytting gjennom å oppkapitalisere norske konsernselskaper med mye gjeld med rett til fullt rentefradrag. Slik risiko for overskuddsflytting vil ikke foreligge hvis gjeldsgraden i de norske selskapene er lik eller lavere enn konsernet som helhet. Det er derfor innført en balansebasert unntaksregel. Denne regelen innebærer at norske selskaper ikke rammes av renteavskjæring hvis egenkapitalandelen i det enkelte selskap, og/eller samlet for de norske selskapene i konsernet, minst tilsvarer egenkapitalandelen for hele konsernet.

For et helnorsk konsern vil egenkapitalandelen i den norske delen av konsernet alltid tilsvare egenkapitalandelen for hele konsernet. Dette skulle tilsi at et norsk selskap som inngår i et helnorsk konsern aldri vil bli gjenstand for renteavskjæring etter den nye regelen.

Det er imidlertid ikke så enkelt. Lovbestemmelsen krever at det må foreligge et revidert konsernregnskap som konsoliderer samtlige (norske) konsernselskaper linje for linje for at unntaksregelen kan komme til anvendelse. Samtidig fremgår det av lovens forarbeider at helnorske konsern vil være gjenstand for forenklede dokumentasjonskrav. Men hva menes egentlig med forenklede dokumentasjonskrav? Betyr det at man ikke må utarbeide konsernregnskap, eller betyr det noe annet?

Dette er en aktuell problemstilling for flere fonds- og investeringsstrukturer, hvor man etter regnskapsreglene ikke har konsolidert inn alle selskap linje for linje, f.eks. på grunn av unntak for midlertidig eie eller små selskaper.

For å få en avklaring på dette, har flere aktører søkt Finansdepartementets bekreftelse på at det ikke kreves et utarbeidet konsernregnskap for at (i) helnorsk konsern skal kunne påberope seg den balansebaserte unntaksregelen i rentebegrensningsregelen og at (ii) norsk del av konsern som har netto rentekostnader inntil NOK 25 millioner i løpet av inntektsåret er fritatt fra rentebegrensningsregelen.

I brev av 6. desember 2019 til Skattedirektoratet har Finansdepartementet søkt å gi avklaringer blant annet knyttet til krav om konsernregnskap. Tolkningsuttalelsen er dessverre ikke helt klar, og vi ser at denne tolkes noe ulikt av ulike aktører og rådgivere. Norsk Kapitalforvalterforening (gjennom BAHR som sekretariat) har derfor søkt å få ytterligere avklaringer fra Finansdepartementet. Basert på samtale med departementet forstår vi følgende:

Det er ikke tilstrekkelig kun å fremsette at samtlige selskaper i konsernet er norske selskaper (f.eks. gjennom å legge ved et strukturkart og utskrift fra Brønnøysundregistrene), eller vise til at det ikke foreligger risiko for overskuddsflytting.
Det må kunne «dokumenteres» at egenkapitalandelen i Norge (på selskapsnivå eller nasjonalt nivå) minst tilsvarer egenkapitalandelen for konsernet som helhet
Slik dokumentasjon innebærer ikke nødvendigvis krav om at det utarbeides et fullt konsernregnskap (etter godkjent regnskapsspråk) som dekker alle de norske selskapene, men det må fremlegges en dokumentasjon som viser at om disse selskapene hadde vært konsolidert inn, så ville egenkapitalandelen i Norge minst tilsvart egenkapitalandelen for hele konsernet.
Hvis dette kan dokumenteres på tilfredsstillende måte, så vil det ikke være behov for å foreta de regnskapsmessige justeringer som etter reglene ellers måtte blitt foretatt for å komme frem til riktig egenkapitalandel.
Finansdepartementet har bedt Skattedirektoratet fastsette nærmere regler for dokumentasjonsplikt for helnorske konsern.

BAHR mener

Det er viktig med en avklaring på hvilken dokumentasjon som kreves for at helnorske konsern skal kunne påberope seg den balansebaserte unntaksregelen i de nye rentebegrensningsreglene. Ettersom det normalt vil ta noe tid å få slik dokumentasjon og regnskapstall på plass (selv om det ikke kreves et fullt konsernregnskap), bør nærmere regler for dokumentasjonsplikten foreligge så snart som mulig for å skape forutberegnelighet for selskapene ved forberedelse til innlevering av skattemelding for 2019.

Vi håper Skattedirektoratet benytter anledningen til å sikre at regelverket ikke blir for komplisert, og dokumentasjonskravet ikke for omfattende sett ut fra formålet med de nye reglene og den balansebaserte unntaksregelen. De nye rentebegrensningsreglene er ikke ment å ramme helnorske konsern, og da bør heller ikke dokumentasjonskravene legges på et slikt nivå at det i praksis blir vanskelig for helnorske konsern oppfylle kravene.