Kapitalforvaltning | SFDR Level 2-regler trer i kraft i Norge: Foreslåtte EU-regelendringer i horisonten

Ikrafttredelse i Norge

SFDR trådte i kraft i EU i mars 2021. Alle norske kapitalforvaltere har vært underlagt SFDR siden forordningen ble gjennomført i norsk rett 1. januar 2023 da lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren trådte i kraft.

SFDR er utfylt med såkalte «Level 2-regler» som inneholder detaljerte krav til hvordan opplysnings- og rapporteringspliktene i SFDR skal overholdes. Disse trådte i kraft i EU 1. januar 2023, og er innført i Norge fra og med 11. desember 2023.

Dette innebærer at norske kapitalforvaltere må overholde Level 2-reglene. Flere norske kapitalforvaltere vil imidlertid være kjent med regelverket, da forvaltere som har markedsført produkter i EU har måttet overholde reglene fra ikrafttredelsen 1. januar 2023. Vi har skrevet om Level 2-reglene i et av våre tidligere nyhetsbrev, som du kan lese her.

Hovedtrekk i foreslåtte endringer

EUs tilsynsmyndigheter ble i april 2022 gitt mandat til å vurdere behovet for endringer av Level 2-reglene, og har siden innhentet erfaringer fra forbrukere i ulike EU-land. Nå har EUs tilsynsmyndigheter publisert en endelig rapport til EU-kommisjonen. Det er foreløpig ikke vedtatt noen endringer av Level 2-reglene, men rapporten skal danne grunnlag for eventuelle fremtidige endringer. Hovedtrekkene er som følger:

1) Endringer i PAI-regimet – nye og endrede bærekraftsindikatorer

«Principal adverse impacts» (PAI) er, noe forenklet, den negative påvirkningen en virksomhet har på visse bærekraftsindikatorer. EUs tilsynsmyndigheter foreslår å supplere PAI-indikatorene med en rekke nye sosiale bærekraftsindikatorer. Forslaget inneholder nye obligatoriske indikatorer relatert til (i) inntekter fra «non-cooperative tax jurisdictions», (ii) eksponering mot porteføljeselskaper involverte i tobakksindustrien, (iii) avlønning av ansatte, og (iv) overtredelser av OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og/eller UN Guiding Principles. I tillegg til dette foreslås det nye frivillige sosiale indikatorer.

Det foreslås foreløpig ingen endringer i PAI-indikatorene for investeringer i eiendom.

Utover styrkingen av sosial bærekraft i PAI-indikatorene er det foreslått en rekke mindre justeringer i de eksisterende indikatorene, både innenfor sosiale og miljømessige forhold. EUs tilsynsmyndigheter har tatt flere grep for å sikre at både obligatoriske og frivillige indikatorer sammenfaller med rapporteringsregimet som følger av CSRD og rapporteringsmalene fastsatt i ESRS. ESRS er EU-standardene for bærekraftsrapportering som angir hvordan rapporteringen etter CSRD skal gjennomføres.

2) Endringer i DNSH-regimet for bærekraftige investeringer – rapportering om terskler for «vesentlig skade» på bærekraftsmål

De foreslåtte endringene i regimet for «do no significant harm» (DNSH) vil være relevant for finansielle produkter som følger reglene i SFDR artikkel 9, og for artikkel 8-produkter som delvis skal gjøre bærekraftige investeringer. Investeringer ansees som bærekraftige dersom de ikke vesentlig skader andre bærekraftsmål. Dette skal vurderes, godtgjøres og dokumenteres ved bruk av PAI-indikatorene. Dette innebærer eksempelvis at en forvalter må dokumentere klimagassutslippene til et porteføljeselskap som skal anses som en bærekraftig investering etter regelverket, og godtgjøre at utslippsnivåene er tilstrekkelig lave til at investeringen ikke gjør vesentlig skade på klimamålene. Per i dag er det imidlertid ikke oppstilt noen allmenngyldige terskelverdier eller minimumskrav for de ulike indikatorene. Det vil være opp til forvalteren å vurdere hvor mye utslipp som innebærer en «vesentlig skade» på klimamålene.

I rapporten foreslås det derimot at forvaltere som tilbyr produkter som er forpliktet til å gjøre helt eller delvis bærekraftige investeringer skal bli pålagt å opplyse på sine nettsider hvilke terskler som legges til grunn for å vurdere om DNSH-vilkåret er oppfylt. Dette vil gjøre det mulig å sammenligne ulike tilnærminger på tvers av forvaltere og ulike produkter. Foruten at dette vil tvinge forvaltere til å fastsette og konkretisere slike terskler på forhånd vil det også åpne opp for flere spørsmål og diskusjoner med stakeholdere rundt hvordan forvalteren definerer hva som er «bærekraftig».

3) Krav til opplysninger om mål for reduksjon av klimagassutslipp

Produkter som har reduksjon av klimagassutslipp som sitt mål i tråd med SFDR artikkel 9 (3) blir pålagt å gi detaljerte opplysninger om reduksjonsmål, inkludert delmål og viktige milepæler og tiltak som er iverksatt. Forvaltere av produkter med reduksjonsmål vil også bli pålagt å rapportere på hvorvidt målene er nådd, og eventuelle justeringer som er iverksatt dersom målene ikke nås. Den endelige rapporten fra EU-tilsynsmyndighetene inneholder detaljert informasjon om hvordan utslippsmål og utslippskutt skal beregnes og utregnes.

BAHR mener

De foreslåtte endringene er en del av den gradvise innstrammingen av hvordan de bærekraftrelaterte regelverkene skal tolkes og praktiseres. Det stilles strengere krav til åpenhet, særlig når det gjelder produkter som har som mål å gjøre bærekraftige investeringer. Dette gjelder både åpenhet om DNSH-terskler på nettsider og et økende krav om åpenhet rundt mål for reduksjon av klimagassutslipp, samt kontinuerlig rapportering på dette området.

Strengere krav til åpenhet vil øke omverdenens mulighet til å etterprøve forvalters bærekraftsarbeid, og gjør det derfor enda viktigere for forvaltere å dokumentere at man overholder sine forpliktelser. En plikt for forvalter til å publisere de konkrete vurderinger man gjør av DNSH-prinsippet vil bidra til å redusere muligheten for å «gjemme seg» bak subjektive vurderinger, som til dels har vist seg å være et problem per i dag. I dag er ikke forvaltere forpliktet til å rapportere om hva man mener vil utgjøre «vesentlig skade» på andre klimamål, noe som åpner for misbruk og «grønnvasking».

De foreslåtte endringene vil etter vårt syn kunne bidra til å skille aktører med en seriøs bærekraftprofil fra aktører som benytter bærekraft som en form for markedsføringsstrategi, uten å reelt integrere bærekraftshensyn i foretakets strategi. Økt åpenhet om de mål man har satt seg – og som man har markedsført til investorer at man skal arbeide for– innebærer at manglende overholdelse av bærekraftmål vil komme frem i lyset, og synliggjøres i større grad for investorer så vel som offentligheten for øvrig.

I tråd med den globale trenden, ser vi også en økning i fokus på sosial bærekraft og at “S”-en i ESG blir stadig viktigere.