Kapitalforvaltning | Skattemeldingen for 2021

1. HVORFOR GI UTFYLLENDE INFORMASJON I SKATTEMELDINGEN?

1.1  Generelt

Skattemyndighetene kan endre skatteoppgjør for inntektsåret 2021 innenfor en alminnelig frist på fem år. Denne fristen gjelder selv om skattyter leverer riktige og fullstendige opplysninger i skattemeldingen. Dersom det er grunnlag for skjerpet tilleggsskatt eller straff for skatteunndragelse, er fristen ti år. Skjerpet tilleggsskatt kan ilegges ved forsettlig eller grovt uaktsomt brudd på opplysningsplikten.

Denne femårsfristen kunne tilsi at behovet for å lage særlige vedlegg til skattemeldingen er begrenset, men det er ikke riktig. Utfyllende informasjon på skattemeldingstidspunktet bidrar til å sikre korrekt skattemessig behandling fra første stund, og at man unngår at skattefastsettinger tas opp til ny behandling. Riktige og fullstendige opplysninger er også en forutsetning for å unngå tilleggsskatt. Ikke minst vil et bevisst forhold til informasjon og dokumentasjon på skattemeldingstidspunktet kunne lette arbeidet og kommunikasjonen med skattemyndighetene i forbindelse med et eventuelt bokettersyn.

1.2  Skatteamnesti – frivillig retting

Skatteytere som har inntekt og/eller formue i Norge og/eller utlandet som ikke tidligere er oppgitt til Skatteetaten, kan benytte ordningen om frivillig retting (såkalt skatteamnesti). Benytter man denne ordningen må man betale renter på manglende skatt, men man slipper tilleggsskatt og politianmeldelse. Retting kan skje 10 år tilbake.

De siste årene har Skatteetaten hatt en betydelig økning i henvendelser om frivillig retting. Slik frivillig retting er ikke linket til innlevering av skattemeldingen, og kan gjøres gjennom hele året. Men når man først sitter med årets skattemelding, kan det være en anledning til å også rette opp i slike forhold. Opplysningene skal gis gjennom eget opplysningsskjema for frivillig retting.

Regjeringen varslet i Hurdalsplattformen at ordningen med frivillig retting skal avvikles, og har gitt Skattedirektoratet i oppdrag å utrede forslag til nye regler innen 1. juni 2022. Oppdragsbrevet sier ikke at ordningen skal avvikles, men at direktoratet skal utrede enkelte regelendringer og en forenklet ordning der frivillig retting knyttes tydeligere til egenendringsadgangen på tre år. Det vil derfor ta lang tid før ordningen eventuelt avvikles helt, men det er grunn til å være oppmerksom på ordningen slik den foreligger i dag er i endring.

2. UTDELINGER

2.1  Generelt

Dersom det er foretatt utdelinger på aksjer eller andeler i 2021, bør det gis opplysninger om hvordan dette er behandlet skattemessig.

Dersom utdelingen er behandlet som tilbakebetaling av innbetalt kapital (ved nedsettelse av aksjekapital eller utdeling av annen innskutt egenkapital), er det særlig grunn til å være oppmerksom. Det er ikke alltid sammenfall mellom det som skatterettslig og selskapsrettslig regnes som innbetalt kapital, og begrepsbruken i regnskapsretten. Det er også ulike regler som gjelder ved utdeling fra selskap med bestemt selskapskapital og selskaper med ubestemt selskapskapital (hvor det foreligger mer fleksibilitet knyttet til den skattemessige behandlingen for eierne i selskaper med ubestemt selskapskapital, f.eks. indre selskap og tilsvarende utenlandske enheter). For å vise at utdelingen er riktig behandlet skattemessig bør det derfor redegjøres for hvilke regnskapsposter som er belastet ved utdelingen, i et vedlegg til skattemeldingen.

Dersom utdelingen er behandlet som utbytte under fritaksmetoden og det kan være tvilsomt om fritaksmetoden kommer til anvendelse, bør det innleveres vedlegg. Det gjelder for eksempel dersom norske aksjonærer får utbytte fra utenlandsk selskap, eller hvor et norsk selskap har delt ut utbytte til utenlandske aksjonærer og det er spørsmål om det skal trekkes norsk kildeskatt.

Ved utdelinger fra selskap i utenlandsk valuta, må aksjonæren regne utdelingen om til norske kroner i sin skattemelding, og i vedlegg opplyse om hvilken omregningskurs som er benyttet.

2.2  Lån fra selskap til personlig aksjonær/deltaker

Hvis personlig deltaker/aksjonær eller dennes nærstående har mottatt lån fra selskap med deltakerfastsettelse (tidligere: deltakerlignet selskap) eller aksjeselskap mv., må det påses at disse lånene behandles riktig i skattemeldingen.

Lån og sikkerhetsstillelse fra aksjeselskap mv. til personlig aksjonær eller dennes nærstående som er ytt etter 6. oktober 2015 anses som skattepliktig utbytte. Lån og sikkerhetsstillelse fra deltakerfastsatt selskap til deltaker eller dennes nærstående som er ytt etter 10. mai 2016 anses som skattepliktig utdeling. For lån som har blitt regnet som skattepliktig utbytte/utdeling for aksjonæren/deltakeren, anses en senere utdeling ikke som skattepliktig i den utstrekning utbyttet/utdelingen motregnes mot lånet. Hvis det ikke foretas motregning, vil tilbakebetaling av lånet – for skattemessige formål – øke aksjonærens/deltakerens innbetalte kapital på aksjene/andelene.

Selv om et lån er ytt før tidspunktene nevnt over, rammes lånet av reglene hvis det forlenges eller videreføres etter lånets forfallstidspunkt. Det samme gjelder renter som tillegges lånets hovedstol, samt når saldo på lånet økes (f.eks. rammelån).

3. TRANSAKSJONSKOSTNADER

3.1  Generelt

Ervervs- og realisasjonskostnader (transaksjonskostnader) er ikke fradragsberettiget. Disse skal i stedet aktiveres som en del av aksjenes inngangsverdi. I praksis kan det være vanskelig å trekke grensen mellom transaksjonsrelaterte kostnader og (fradragsberettigede) løpende driftskostnader. Der grensedragningen er tvilsom, bør det redegjøres for hvilke kostnader som er fradragsført og den vurderingen som ligger til grunn for dette.

3.2  «Broken deals»

Når man har pådratt seg kostnader til kjøp av aksjer som ikke gjennomføres («broken deals»-kostnader), ville nok det naturlige utgangspunktet for de fleste være at disse kostnadene fradragsføres direkte, ettersom det ikke er noen aksjer å aktivere disse på. Skatteloven er imidlertid klar på at slike utgifter ikke er fradragsberettiget.

3.3  Rådgivnings-/forvaltningshonorar

Rådgivnings-/forvaltningshonorar dekker som regel utførelsen av en rekke funksjoner som utføres i rådgivnings-/forvaltningsselskapet, og dette vil normalt regnes som fradragsberettigede driftskostnader for selskapet/deltakerne.

Der rådgiver/forvalter også har vært involvert i transaksjonsarbeid, og vederlaget for dette omfattes av forvaltningshonoraret, bør det gis opplysninger i skattemeldingen om hvordan dette er behandlet skattemessig. Hvis en del av forvaltningshonoraret knytter seg til faktisk transaksjonsarbeid, må dette skilles ut og aktiveres.

4. FONDSETABLERINGER, ETC.

De fleste selskaps- og virksomhetsetableringer følger langt på vei «standard» oppsett som ikke krever noen særlig forklaring i vedlegg til skattemeldingen (for etableringsåret).

For fondsetableringer og andre mer kompliserte eller omfattende strukturer vil det derimot kunne stille seg annerledes. Dette gjelder blant annet strukturer som etableres helt eller delvis i annet land, men som samtidig har tilknytning til Norge (for eksempel utenlandsk fond etablert av et norsk forvaltningsmiljø) og strukturer med særlige (potensielle) inntektskilder som gevinstdeling. I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig at den valgte strukturen, de involverte partene, og de ulike potensielle inntektsstrømmer med tilhørende innsatsfaktorer beskrives i et vedlegg til skattemeldingen.

5. HJEMMEHØRENDEBEGREPET

Fra og med 2019 gjelder nye regler for når både norske og selskap utenlandske selskap skal anses skattemessig hjemmehørende i Norge. For norske selskaper er det verdt å merke seg at et selskap som er stiftet i henhold til norsk selskapsrett som utgangspunkt alltid vil være hjemmehørende i Norge, uavhengig av hvor reell ledelse finner sted. For utenlandsk registrerte selskaper, er det avgjørende hvor den reelle ledelsen finner sted. Vurderingen skal ikke kun baseres på hvor den reelle ledelsen finner sted på styrenivå, men også ta hensyn til andre faktorer, i tråd med vurderingen i OECDs mønster skatteavtale.

6. COVID-19 OG FAST DRIFTSSTED I NORGE

I 2020 og 2021 hadde flere utenlandske kapitalforvaltere ansatte som utførte arbeid fra hjemmekontor i Norge, i stedet for fra sitt faste arbeidssted i utlandet. Utenlandske selskaper kan som et utgangspunkt få fast driftssted i Norge dersom de utøver eller deltar i virksomhet som drives her eller bestyres herfra. Det er gjort unntak for reglene om fast driftssted for virksomhet som utøves i Norge som følge av Covid-19-pandemien, og som under ordinære omstendigheter ikke ville blitt utøvd her. Unntaket gjelder ut inntektsåret 2021.

7. ANSATTE EIER AKSJER

7.1  Generelt

Der ansatte eier aksjer i selskapet og det er betingelser for aksjeinnehavet som knytter seg til ansettelsen, må man være påpasselig med å gi informasjon til skattemyndighetene. Dette gjelder både på tidspunktet for aksjeervervet, hvor det må opplyses om og dokumenteres at det er betalt markedspris for aksjene, og ved senere avkastning på aksjene i form av utbytte eller gevinst. Det bør også gis opplysninger om den ansattes aksjeinnehav er gjenstand for bindinger eller andre restriksjoner, eller om det er særlige fordeler knyttet til aksjene i form av preferanseutbytte eller lignende. Det bør utarbeides vedlegg både for det aktuelle selskapet (arbeidsgiver), og for hver av de ansatte (og deres eventuelle investeringsselskap).

For inntektsåret 2021 er den skattefrie fordelen i form av underkurs ved ansattes erverv av aksjer i arbeidsgiverselskapet økt til inntil 25% av markedsverdien. Maksimal skattefri fordel av underkurs er 7500 kroner. Vær oppmerksom på at regelen er opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2022, og det er vedtatt nye fremgangsmåter for å fastsette verdien av fordelen fra dette tidspunktet.

7.2  Ansatteopsjoner i oppstarts- og vekstfasen

Med virkning fra og med inntektsåret 2022 er det innført nye regler om skattlegging av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen. Etter de nye reglene vil slike opsjoner på visse vilkår skattlegges først når den ansatte realiserer aksjene, og da som kapitalinntekt. For den ansatte er dette en forbedring fra dagens regler, hvor skattlegging skjer allerede ved innløsning av opsjon og som arbeidsinntekt. Arbeidsgiver har rapporteringsplikt til skatteetaten for tildelte og innløste opsjoner etter den nye ordningen.

I forbindelse med at disse reglene trer i kraft, er det fastsatt overgangsregler med virkning for inntektsåret 2021. Overgangsreglene innebærer for det første at opsjoner som er tildelt etter særreglene om utsatt skattlegging for opsjoner i oppstartsselskaper, som gjaldt fra 1. januar 2018 til 31. desember 2021, tidligst kan innløses i 2021. Ansatte som har fått utsatt hele eller deler av opsjonsfordelen i 2021, vil ikke ha skatteplikt som arbeidsinntekt på den utsatte fordelen, og skattleggingen skjer i stedet etter de nye reglene om ansatteopsjoner i oppstarts- og vekstfasen. Dersom fordelen ved innløsning i 2021 overstiger 1 million kroner, skattlegges den likevel som arbeidsinntekt i 2021 i samsvar med de tidligere reglene.

8. RESTRUKTURERING

Dersom det er gjennomført restruktureringer, enten i selskapet selv eller i et underliggende porteføljeselskap/konsern, bør det gis nærmere opplysninger om den skattemessige behandlingen av restruktureringen. Dette gjelder særlig der en eventuell restrukturering er gjort i forkant av et salg av aksjer eller likvidasjon av selskapet eller porteføljeselskapet, og hvor det kan være nærliggende å se dette som en sammenhengende transaksjonsrekke, noe som kan medføre at utgifter klassifiseres som transaksjonskostnader og følgelig ikke er fradragsberettigede.

9. RENTEKOSTNADER

Rentebegrensningsreglene inneholder en EBITDA-basert hovedregel og en balansebasert unntaksregel for norske selskap som inngår i et konsern. Hovedregelen kommer til anvendelse dersom den norske delen av konsernet samlet har 25 millioner kroner eller mer i rentekostnader, og begrenser fradrag for renter på både konserninterne og eksterne lån tilsvarende 25 % av selskapets skattemessige EBITDA. For selskaper utenfor konsern vil den tidligere rentefradragsregelen fortsatt gjelde.

Konsernregelen gjelder for alle selskaper som er del av et regnskapsmessig konsern, samt selskap som kunne ha vært konsolidert linje for linje i et konsernregnskap dersom IFRS hadde vært benyttet. Investeringsenheter som er unntatt fra konsolideringsplikt etter IFRS skal ikke omfattes.

Den balansebaserte unntaksregelen innebærer at norske selskap likevel kan få fradrag for avskårede rentekostnader dersom selskapets (alternativt den norske delen av konsernets) egenkapitalandel er minst lik konsernets egenkapitalandel. Helnorske konsern vil dermed i teorien alltid dekkes av unntaket. Men for å kunne påberope seg unntaket må man «dokumentere» at egenkapitalkravet er oppfylt. Hvis det ikke er utarbeidet et konsernregnskap for hele det norske konsernet (f.eks. fordi det er unntak fra konsolideringskrav etter det valgte regnskapsspråket), må det i RF-1509 post 160 opplyses om alle enhetene i konsernet. Videre er det en forutsetning at selskapet på forespørsel kan dokumentere at det oppfyller de øvrige vilkårene for å påberope seg unntaksregelen. Dette innebærer blant annet at selskapet må godtgjøre at det inngår i et innenlandsk konsern og at det kunne vært konsolidert linje for linje hvis IFRS hadde vært anvendt.. Dette bør det redegjøres nærmere for i vedlegg til skattemeldingen.

Rentebegrensningsreglene er relativt kompliserte og bør tas i betraktning ved etablering eller restrukturering av finansieringsstrukturer, slik at selskapet i minst mulig grad rammes av begrensninger i fradragsretten.

10. LIKVIDASJON

Ved likvidasjon av selskap kreves normalt forhåndsfastsettelse. I forbindelse med en likvidasjon bør det gis opplysninger om likvidasjonsprosessen, herunder om det er foretatt en restrukturering av selskapet før likvidasjonen. I tillegg bør det gis opplysninger om likvidasjonsutbyttet, særlig dersom dette (helt eller delvis) er utbetalt i annet enn kontanter, for eksempel i form av aksjer eller deler av selskapets virksomhet (såkalt «partial exit»).

11. SELSKAPER MED DELTAKERFASTSETTING

11.1  Utenlandske selskaper – deltakerfastsetting eller selvstendig skattesubjekt?

Mange kapitalforvaltningsstrukturer er organisert som selskap med deltakerfastsetting (i Norge eller utlandet). I utlandet tar ofte slike selskaper formen limited partnerships. Selv om dette er selskaper med deltakerfastsetting i hjemlandet, er det viktig å ta stilling til om selskapene kvalifiserer for samme behandling i Norge.

Et utenlandsk fond er deltakerfastsatt for norsk skatteformål hvis tre grunnvilkår er oppfylt:

• Fondet må drive en økonomisk aktivitet
• Den økonomiske aktiviteten må utøves for deltakernes felles regning og risiko
• Minst én av deltakerne må ha ubegrenset personlig ansvar for de samlede forpliktelsene i fondet

I utenlandske limited partnership vil hovedmannen normalt ha et ubegrenset ansvar for fondets forpliktelser. Spørsmålet er derfor som oftest om hovedmannen/general partner kvalifiserer som en reell deltaker i fondet, dvs. om denne deltar for «felles regning og risiko» (har tilstrekkelig økonomisk interesse i om fondet går med over- eller underskudd). Det vil for eksempel være tilfellet hvis hovedmannen har rett til eventuell carried interest fra selskapet, eller hvis hovedmannen har en tilstrekkelig eierandel i selskapet som gir rett til normal avkastning. Skatteetaten legger til grunn at en eierandel på mer enn 0,1 prosent med tilsvarende rett til avkastning er tilstrekkelig.

Norske skattytere som har investert i et utenlandsk selskap der hovedmannen har en begrenset økonomisk interesse, bør derfor begrunne klassifiseringen av selskapet i vedlegg til skattemelding.

11.2  Utenlandske strukturer

I sitt informasjonsskriv av 25. januar 2022 har Skatteetaten gitt presiseringer og informasjon om deres praktisering og ønsket rapportering knyttet til investering i utenlandske selskap med deltakerfastsetting (USDF). Hovedpunktene med betydning for skattemeldingen er som følger:

• USDF skal reklassifiseres dersom det har vært feil klassifisert fra begynnelsen, eller dersom det har vært riktig klassifisert, men hvor det senere har inntrådt forhold som gjør at klassifiseringen fremover blir en annen. Dersom et USDF skal reklassifiseres, kan adgangen til egenretting benyttes innenfor tre år. Ved omklassifisering må uttaksbeskatning vurderes.
• Rentebegrensningsreglene gjelder også for USDF-er. RF-1315 – Skjema for rentebegrensning er pliktig vedlegg til USDF-ets selskapsmelding for de tilfeller der USDF-ets netto rentekostnader overstiger 5 millioner kroner. Skattemyndighetene legger til grunn at for USDF som for norske skatteformål klassifiseres som kommandittselskap, og hvor general partner har alminnelig kontrolladgang, så skal alle rentekostnader anses som renter til nærstående, og dermed føres i rentebegrensningsskjemaet. Det kan etter vårt syn stilles spørsmål ved om dette er en for generell tilnærming, og at det må foretas en konkret vurdering i hvert tilfelle.
• Oppgavekvalitet:

– Det skal kun leveres utfylte deltakermeldinger til selskapsmeldingen for deltakere som er underlagt norsk beskatning. Deltakermeldinger som gjelder utenlandske deltakere uten tilknytning til norsk beskatning skal ikke medfølge.

– Årsoppgjøret er pliktig vedlegg til selskapsmeldingen dersom selskapet er regnskapspliktig. For enkelte USDF mottas det kun konsolidert regnskap da det ikke er mulig å innhente enkeltstående fullstendige årsregnskaper for det enkelte selskap. I slike tilfeller ber skattemyndighetene om at et regnskapsutdrag som gjelder det aktuelle USDF, og som er benyttet for å fastsette riktig næringsinntekt i USDF-et, vedlegges selskapsmeldingen i tillegg til det konsoliderte årsregnskapet.

– Ved USDF-er i kjede bør RF-1221 for andelen i det underliggende USDF-et leveres sammen med selskapsmeldingen, da inntekten fra det underliggende USDF-et inngår i selskapets inntekt.

– Det skal leveres RF-1215 også i avviklingsfasen av et USDF.

• Det er valutakursen på tidspunkt for beslutning om utdelinger og tilbakebetaling av kapital som skal anvendes ved skattefastsettingen, og ikke kurs pr. 31. desember (med mindre beslutningen skjer på denne datoen). Valutaendringer mellom tidspunktet for beslutning om betalingen og når utbetalingen faktisk skjer, vil være skattepliktig gevinst/fradragsberettiget tap.

11.3 Carried interest – fradragsrett?

I informasjonsskrivet fra januar 2022 fremgår det at Skatteetaten mener at det foreligger en alminnelig presumpsjon for at carried interest betalt av fondet ikke er fradragsberettiget for norske deltakere, da carried interest «normalt er en meravkastning til enkelte av deltakerne i fondet (overskuddsdeling) som må holdes adskilt fra fondets betaling av forvaltnings- eller rådgivningshonorarer, (f.eks. Management fee).» Deling av overskudd mellom eierne regnes ikke som en fradragsberettiget kostnad for USDFet, med mindre det i den konkrete fondsstrukturen er klart at carried interest må anses som en kostnad knyttet til fondsvirksomheten. Basert på vår kjennskap til fondsstrukturer, er carried interest som den klare hovedregel en overskuddsfordeling og ikke en kostnad knyttet til fondets virksomhet.

11.4  Begrenset fradrag for underskudd

For strukturene med deltakerfastsatte selskaper er det viktig å huske at det ikke er samordningsadgang for kommandittister og stille deltakere.

Dette medfører at man i skattemeldingen for 2021 ikke kan føre andel av årets underskudd fra kommandittselskap og indre selskap (og tilsvarende utenlandske enheter, f.eks. limited partnerships) til fradrag i annen skattepliktig inntekt. Slikt underskudd kan bare føres mot fremtidig skattepliktig overskudd i samme selskap eller gevinst ved realisasjon av andel i selskapet. Samtidig, hvis man får tildelt et skattepliktig overskudd fra slike selskaper for inntektsåret 2021, må man ikke glemme at evt. underskudd fra tidligere år kan kreves fradratt i årets skattemelding.

For å kunne benytte årets underskudd i senere inntektsår, er det krav om at skattyter «uttrykkelig erklærer at alt underlagsmateriale til selskapets regnskap vil bli fremlagt på ligningsmyndighetenes begjæring». Dokumentasjonsplikten oppstår først på kontrollstadiet (dvs. ikke på skattemeldingstidspunktet), men for å redusere muligheten for senere kontroll bør det så langt mulig gis nærmere opplysninger om underskuddet i et vedlegg til skattemeldingen. Skattyter bør da også sørge for å innhente slikt underlagsmateriale samtidig.

12. ANDELER I VERDIPAPIRFOND

Skattleggingen av verdipapirfond og andelseiere er avhengig av sammensetningen av verdipapirfondets investeringer, nærmere bestemt hvor stor verdipapirfondets såkalte aksjeandel er. Aksjeandelen beregnes som forholdet mellom verdien av fondets av aksjer og fondets verdijusterte egenkapital per 1. januar i inntektsåret, med fradrag for kontanter/bankinnskudd. Hvis verdipapirfondet er stiftet i 2021, er det andelen 31. desember 2021 som skal anvendes.

Norske verdipapirfond rapporterer sammensetningen av sine investeringer til skattemyndighetene. Dette kan også utenlandske verdipapirfond velge å gjøre. Det er viktig at andelseier kontrollerer disse opplysningene, slik at rapporteringen i skattemeldingen blir riktig.

Ved investeringer i utenlandske fond som ikke rapporterer til norske skattemyndigheter, må norske andelseiere selv sørge for å gi skattemyndighetene dokumentasjon på sammensetningen av verdipapirfondets investeringer. Ved manglende dokumentasjon vil all inntekt/gevinst på andelene i fondet skattlegges som renteinntekt (fremfor aksjeinntekt) for den norske andelseieren (uavhengig av fondets faktiske portefølje).

13. FRADRAG FOR KONSERNBIDRAG TIL UTENLANDSK DATTERSELSKAP

Giverselskapet kan på visse vilkår kreve skattefradrag for konsernbidrag til et annet konsernselskap, mens bidraget anses som skattepliktig inntekt for mottakerselskapet. I lys av en rådgivende uttalelse fra EFTA, la Høyesterett i Yara-dommen (HR-2019-140-A) til grunn at det i de norske konsernbidragsreglene må innfortolkes en fradragsrett for konsernbidrag til utenlandske datterselskap hjemmehørende i EØS, når konsernbidraget dekker et endelig tap i datterselskapet. På bakgrunn av rettsavgjørelsen er en slik regel blitt uttrykkelig lovfestet med virkning fra og med inntektsåret 2021. For å oppnå fradraget må morselskapet dokumentere at vilkårene for dette er oppfylt.