Kapitalforvaltning | Statsbudsjettet 2023

• Økt skatt på aksjeinntekter for personlig aksjonærer

Regjeringen foreslår å øke skatten på aksjeinntekter for personlige aksjonærer ved å øke justeringsfaktoren fra 1,6 til 1,72. Dette medfører at den effektive skattesatsen på aksjeinntekter øker fra 35,2 % til 37,84 %. Forslaget innebærer at marginalskatten på aksjeinntekter medregnet selskapsskatt øker fra 49,5 % til 51,5 %.  For å unngå tilpasninger til økt utbytteskatt i 2023, foreslås det at økningen i oppjusteringsfaktoren for utbytte, utdeling, gevinst og tap trer i kraft straks med virkning fra budsjettfremleggelsen. For renter på lån fra personlig skattyter til aksjeselskap trer endringen i kraft fra inntektsåret 2023.

• Økt arbeidsgiveravgift

Det foreslå så innføre en ekstra arbeidsgiveravgift på 5% for lønnsinntekter over NOK 750.000.

• Økt formuesskatt på aksjer og næringseiendom; økt formuesskattesats

Regjeringen foreslår økt formuesskatt på aksjer og næringseiendom, ved å redusere verdsettelsesrabatten fra dagens 25 % til 20 %, slik at eiendelene skal verdsettes til 80 % av beregnet omsetningsverdi. Videre foreslås det en økning i formuesskattesatsen for formuer opp til 20 millioner kroner fra dagens 0,95 % til 1 %. Det foreslås ikke endringer i dagens bunnfradrag på 1,7 millioner kroner (3,4 millioner kroner for ektepar).

• Økning av sektoravgiften til Finanstilsynet

Finanstilsynets virksomhet finansieres gjennom sektoravgifter som betales av virksomhetene som er under tilsyn. Regjeringen har foreslått å øke den årlige tilsynsavgiften. Økningen forventes å totalt sett gi økte inntekter på NOK 15 millioner i 2023 og varig NOK 40,5 millioner fra 2025.

Økningen gjennomføres fordi tilsynet stadig må utføre mer krevende oppgaver (særlig på grunn av samarbeidet med EUs tilsynsorganer), og skal finansiere 30 nye stillinger innenfor tidsaktuelle og kritiske tilsynsområder, som klimarisiko, digital sårbarhet og hvitvasking.

• Exit-skatt (utflyttingsskatt)

Departementet opplyser at det utreder strengere regler for beskatning av personer som flytter ut av Norge med urealiserte aksjegevinster. Det påpekes at vurderingene vil ta noe tid, og endringene vil være av en art som tilsier offentlig høring før et forslag fremmes for Stortinget. Dette i stedet for å foreslå mindre innstramminger nå, som eksempelvis å utvide femårsregelen om bortfall av utflyttingsskatt. I lys av den pågående utredningen og Skatteutvalgets arbeid med disse spørsmålene, fremmes det ikke forslag til innstramminger i reglene om utflyttingsskatt nå.

• Utsettelse av ikrafttredelsen av reglene om privat konsum i selskaper

Finansdepartementet sendte den 9. mai i år ut et forslag om nye regler om skattelegging av privat konsum i selskaper på høring. Høringsfristen var 1. august 2022 og departementet mottok mange og til dels detaljerte høringssvar. Forslaget ble blant annet kritisert for å være for bredt.

Det bekreftes i en omtalesak i statsbudsjettet at det vil ta tid å gå gjennom alle høringssvarene og innarbeide nødvendige justeringer. Det var opprinnelig lagt opp til at reglene skulle tre i kraft fra og med 1. januar 2023, men dette justeres nå slik at siktemålet er å legge frem nytt forslag i løpet av 2023 med ikrafttredelse fra 1. januar 2024.

• Forenklinger av grenseoverskridende omorganiseringer av selskap

Det foreslås forenklinger i reglene om gjennomføring av grenseoverskridende fusjoner, fisjoner og aksjebytter. I dag er det krav om at skattyter dokumenterer skattemessig kontinuitet også i utlandet, noe som har vært arbeidskrevende både for skattyter samt for skattemyndigheter. Vilkåret foreslås nå fjernet for å lette arbeidsbyrden, samt for å legge til rette for optimal organisering av næringsvirksomhet. Endringene vil ha virkning allerede for inntektsåret 2022.