Koronaviruset: Håndtering av smitterisiko i virksomheten
Langt flere virksomheter må i tiden som kommer regne med å forholde seg til ansatte som har blitt smittet av koronaviruset (Covid-19). Dette har blant annet betydning for hvordan resten av bedriften kan omgås og hvilken informasjon som kan deles for å unngå unødvendig smittespredning.
Ansattes nærkontakt med personer som er smittete av Covid-19 har betydning for muligheten til å opprettholde driften. Med nærkontakter menes personer som har hatt tett kontakt med en person som er bekreftet syk med covid-19 fra 24 timer før symptomdebut. Man regnes som nærkontakt i 14 dager fra og med siste kontakt med det bekreftede tilfellet.
Hvis noen i virksomheten er smittet, reiser det spørsmål om hva arbeidsgiver kan eller bør gjøre for å varsle andre som kan ha vært i kontakt med smittede. Vi vil her trekke frem noen hovedpunkter.
Informasjon fra den som er smittet:
- Arbeidsgiver kan motta informasjon fra arbeidstaker som er smittet av covid-19. Etter omstendighetene mener vi at arbeidsgiver også kan pålegge arbeidstaker som er smittet av covid-19, og potensielt kan ha smittet kolleger eller andre vedkommende har hatt nærkontakt med gjennom jobben, å gi arbeidsgiver relevante opplysninger.
- Enhver helseopplysning arbeidsgiver mottar, herunder om symptomer på eller påvist covid-19, er konfidensielt. Slik informasjon kan derfor som utgangspunkt ikke deles med verken kolleger, samarbeidspartnere eller andre
- Arbeidsgiver skal begrense antallet personer som får tilgang til helseopplysningene til det som er strengt nødvendig for å sikre arbeidsmiljøet.
- Lagret informasjon knyttet til smitte osv. skal slettes når det ikke lenger er behov for informasjonen.
Informasjon til andre ansatte:
- Arbeidsgiver kan og bør varsle andre ansatte som har vært i nærkontakt med den smittede.
- Informasjon til øvrige ansatte skal begrenses til det som er nødvendig ut fra situasjonen. Det skal ikke opplyse den smittedes navn med mindre det er nødvendig for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø. Dersom det er nødvendig å oppgi den smittedes navn skal den smittede informeres om dette før informasjonen gis. Hvis ivaretakelse av andre kan ivaretas like godt uten å oppgi navn, skal det velges. Man vil i de aller fleste tilfellene kunne ivareta øvrige ansatte uten å oppgi navn.
Informasjon til tredjeparter:
- Utgangspunktet er at det er helsetjenesten (kommunelegen mv.) som har ansvar for smittesporing. Arbeidsgivere har derfor i utgangspunktet ikke plikt til å kartlegge hvilke personer utenfor virksomheten den smittede arbeidstakeren har vært i kontakt med og eventuelt kontakte disse.
- Arbeidsgiver kan likevel vurdere hvorvidt eksterne tredjeparter skal varsles for å motvirke ytterligere spredning av covid-19.
- Utlevering av helseopplysninger (om noen er smittet osv.) til tredjeparter krever et rettslig grunnlag. Vi har ingen generell regel om adgang til å gi opplysninger. For å være på den trygge siden bør arbeidsgiver forespørre den smittede om samtykke. Etter vår mening kan også nødrettslignende betraktninger tilsi at eksterne varsels etter en konkret vurdering smitterisikoen. GDPR art. 9 (c) er et uttrykk for dette, ved at det noen ganger kan være nødvendig å dele informasjon for å ivareta «vitale interesser». Terskelen for å benytte denne bestemmelsen er imidlertid veldig høy. Smittevernhensyn bør derfor gjennomgående ivaretas på annen måte, enten ved nøytral informasjon eller gjennom samtykke fra den smittede. Det ligger i dette at en ren ivaretakelse av kunderelasjon eller omdømme for virksomheten ikke utgjør tilstrekkelig grunnlag for utlevering av slike helseopplysninger.