Koronaviruset: Håndtering av smitterisiko i virksomheten

Langt flere virksomheter må i tiden som kommer regne med å forholde seg til ansatte som har blitt smittet av koronaviruset (Covid-19). Dette har blant annet betydning for hvordan resten av bedriften kan omgås og hvilken informasjon som kan deles for å unngå unødvendig smittespredning.

Ansattes nærkontakt med personer som er smittete av Covid-19 har betydning for muligheten til å opprettholde driften. Med nærkontakter menes personer som har hatt tett kontakt med en person som er bekreftet syk med covid-19 fra 24 timer før symptomdebut. Man regnes som nærkontakt i 14 dager fra og med siste kontakt med det bekreftede tilfellet.

Hvis noen i virksomheten er smittet, reiser det spørsmål om hva arbeidsgiver kan eller bør gjøre for å varsle andre som kan ha vært i kontakt med smittede. Vi vil her trekke frem noen hovedpunkter.

Informasjon fra den som er smittet:

Arbeidsgiver kan motta informasjon fra arbeidstaker som er smittet av covid-19. Etter omstendighetene mener vi at arbeidsgiver også kan pålegge arbeidstaker som er smittet av covid-19, og potensielt kan ha smittet kolleger eller andre vedkommende har hatt nærkontakt med gjennom jobben, å gi arbeidsgiver relevante opplysninger.
Enhver helseopplysning arbeidsgiver mottar, herunder om symptomer på eller påvist covid-19, er konfidensielt. Slik informasjon kan derfor som utgangspunkt ikke deles med verken kolleger, samarbeidspartnere eller andre
Arbeidsgiver skal begrense antallet personer som får tilgang til helseopplysningene til det som er strengt nødvendig for å sikre arbeidsmiljøet.
Lagret informasjon knyttet til smitte osv. skal slettes når det ikke lenger er behov for informasjonen.

Informasjon til andre ansatte:

Arbeidsgiver kan og bør varsle andre ansatte som har vært i nærkontakt med den smittede.
Informasjon til øvrige ansatte skal begrenses til det som er nødvendig ut fra situasjonen. Det skal ikke opplyse den smittedes navn med mindre det er nødvendig for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø. Dersom det er nødvendig å oppgi den smittedes navn skal den smittede informeres om dette før informasjonen gis. Hvis ivaretakelse av andre kan ivaretas like godt uten å oppgi navn, skal det velges. Man vil i de aller fleste tilfellene kunne ivareta øvrige ansatte uten å oppgi navn.

Informasjon til tredjeparter:

Utgangspunktet er at det er helsetjenesten (kommunelegen mv.) som har ansvar for smittesporing. Arbeidsgivere har derfor i utgangspunktet ikke plikt til å kartlegge hvilke personer utenfor virksomheten den smittede arbeidstakeren har vært i kontakt med og eventuelt kontakte disse.
Arbeidsgiver kan likevel vurdere hvorvidt eksterne tredjeparter skal varsles for å motvirke ytterligere spredning av covid-19.
Utlevering av helseopplysninger (om noen er smittet osv.) til tredjeparter krever et rettslig grunnlag. Vi har ingen generell regel om adgang til å gi opplysninger. For å være på den trygge siden bør arbeidsgiver forespørre den smittede om samtykke. Etter vår mening kan også nødrettslignende betraktninger tilsi at eksterne varsels etter en konkret vurdering smitterisikoen. GDPR art. 9 (c) er et uttrykk for dette, ved at det noen ganger kan være nødvendig å dele informasjon for å ivareta «vitale interesser». Terskelen for å benytte denne bestemmelsen er imidlertid veldig høy. Smittevernhensyn bør derfor gjennomgående ivaretas på annen måte, enten ved nøytral informasjon eller gjennom samtykke fra den smittede. Det ligger i dette at en ren ivaretakelse av kunderelasjon eller omdømme for virksomheten ikke utgjør tilstrekkelig grunnlag for utlevering av slike helseopplysninger.