Norges forskningsråd har fått i oppdrag å evaluere trafikklyssystemet

Det såkalte trafikklyssystemet i havbruksnæringen ble innført i 2017, blant annet gjennom produksjonsområdeforskriften. Med dette systemet ble den norske kysten delt inn i 13 produksjonsområder. Trafikklyssystemet regulerer produksjonskapasiteten for produksjon av laks, ørret og regnbueørret i disse 13 områdene, hvor miljøindikatorer er bestemmende for eventuelle opp- eller nedjusteringer i produksjonskapasiteten. Påvirkning av lakselus på villaks er for øyeblikket den eneste miljøindikatoren. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har i dag meldt at Norges forskningsråd (Forskningsrådet) har fått i oppdrag å evaluere det vitenskapelige grunnlaget til trafikklyssystemet

Formålet med trafikklyssystemet er blant annet å sikre en forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Det har nå gått over tre år siden innføringen av trafikklyssystemet og man har siden den gang fått betydningsfull erfaring med dette systemet. Fra ulike aktører og interesseorganisasjoner i oppdrettsnæringen har det siden innføringen av trafikklyssystemet blitt reist flere innvendinger mot systemet og grunnlaget både for vekst og særlig for nedjustering av produksjonskapasitet i medhold av dette. En rekke oppdrettere har gått til gruppesøksmål mot staten knyttet til nedjusteringen av produksjonskapasitet som effektivt fant sted for første gang i august 2020.

Forskningsrådet har nå fått i oppdrag å evaluere det vitenskapelige grunnlaget til trafikklyssystemet. Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen har uttalt at det er viktig at «den faglige vurderingen av tilstanden i produksjonsområdene er så god som mulig» og at evalueringen vil sørge for at dette arbeidet vil kunne gjøres enda bedre i fremtiden. Mer konkret melder NFD at hensikten med evalueringen er å:

Vurdere bruk og valg av vitenskapelige modeller og metoder, inkludert styrker og svakheter, håndtering av risiko og usikkerhet, resultater og statistikk, i tillegg til kvaliteten på vurderingene knyttet til lakselusens påvirkning på vill laksefisk.
Vurdere i hvilken grad anbefalingene fra styringsgruppen til NFD gjenspeiler det vitenskapelige grunnlaget.

En del av oppdraget til Forskningsrådet går ut på å evaluere det vitenskapelige grunnlaget for miljøindikatoren for lakselus. Det følger av produksjonsområdeforskriften § 8 første ledd at «[p]åvirkningen fra akvakultur på miljøet overvåkes etter de til enhver tid gjeldende miljøindikatorene». Videre følger det av bestemmelsens annet ledd at «[p]åvirkningen av lakselus (Lepeophtheirus salmonis) på vill laksefisk er miljøindikator». Påvirkning av lakselus på vill laksefisk er i dag den eneste miljøindikatoren som er bestemmende for eventuelle opp- eller nedjusteringer i produksjonskapasiteten.

Forut for innføringen av trafikklyssystemet ble også andre miljøindikatorer vurdert, inkludert rømming, forurensning og utslipp og fôr (se Meld. St. 16 (2014-2015)). Det gjenstår å se om det blir aktuelt å legge til flere miljøindikatorer til trafikklyssystemet i tillegg til påvirkningen av lakselus på vill laksefisk og/eller om det vil gjøres revideringer for den gjeldende miljøindikatoren.

Evalueringen av trafikklyssystemet vil utføres av en ekspertgruppe nedsatt av Forskningsrådet. Ekspertgruppen hadde sitt første møte den 17. desember 2020 og er ledet av professor Crawford Revie fra Storbritannia. Gruppen består for øvrig av syv andre medlemmer hvorav ingen av medlemmene er fra Norge, da man etter det meldte ønsker å unngå sterke bindinger til de norske miljøene.

Evalueringskomitéen skal levere en foreløpig vurdering innen 1. juli 2021, mens den endelige rapporten skal overleveres til Forskningsrådet den 30. november 2021.