Ocean | Ny kvotemelding – Endringer, men ingen revolusjon
Kvotemeldingen omhandler sentrale tema som rammebetingelser for den minste kystfiskeflåten, gruppeinndeling i kystfiskeflåten og relevante størrelsesbegrensninger, fordeling av strukturgevinst fra utløpt tidsbegrensning i strukturkvoteordningen og kvotefordeling for nordøstarktisk torsk og norsk vårgytende (NVG) sild.
Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth fremhever i sin presentasjon av kvotemelding 2.0 at regjeringen vil sikre en mer rettferdig fordeling, bredde og mangfold i fiskeflåten samt flere helårlige arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten. Flere av forslagene skal ivareta Riksrevisjonen sine anbefalinger om tiltak for å opprettholde kystflåtens betydning for kystsamfunnene.[1]
Les mer om hovedlinjene i kvotemeldingen i dette nyhetsbrevet.
Hovedlinjene i Meld. St. 7 (2023-2024)
- Overordnet presiseres at deltakerloven, havressursloven og fiskesalgslagsloven skal ligge fast over tid som viktige pilarer i norsk fiskeripolitikk.
- Fordeling av strukturgevinst i samsvar med Fiskarlagets forslag: Strukturgevinst brukes som en samlebetegnelse på kvote som fordeles som en følge av avkortning ved ordinær strukturering eller som en følge av at tidsbegrensning i strukturkvoteordningene utløper. Regjeringen foreslår tilbakefall til de samme gruppene strukturkvotene ble hentet fra, når de første strukturkvotene utløper fra 1.1.2026. Dette forslaget anses å være i samsvar med den såkalte «Modell X» foreslått av Fiskarlaget.
- Gjeninnføring av trålstigen (torsk) og sildstigen for NVG-sild: Disse stigene representerer dynamiske fordelingsnøkler for kvoter mellom trål og kystgruppen. Fordelingen varierer etter størrelse på totalkvoten hvor de minste fartøyene har en fordel ved lave årskvoter. Når kvotene går opp, øker trålernes andel. Om trålstigen gjeninnføres vil denne erstatte nåværende løsning, som i dag gir en fast andel til trålerne på 32 %.
- Gruppeinndeling av kvotegrunnlaget, basert på hjemmelslengde, videreføres i Kystfiskeflåten.
- Omfordeling til kystflåten: Regjeringen forslår økt kvotegrunnlag til kystflåten i lukket gruppe under 11 meter, på bekostning av kvoten til konvensjonell del.
- En sammenslåingsordning for den minste kystflåten som skal erstatte dagens samfiskeording: Regjeringen foreslår en ny sammenslåingsordning for den minste kystflåten som erstatter for dagens samfiskeordning, hvor eiere kan kombinere kvoter fra to fartøy og fiske med ett. Kvotene kan senere splittes opp og tilbakeføres til fartøyene i henhold til opprinnelig identifikasjonsnummer. Detaljerte regler vil bli utformet, inkludert mulige aktivitetskrav for å benytte ordningen, dersom Stortinget vedtar ordningen. Sammenslåingsordningen foreslås for fartøy i lukket gruppe under 11 meter hjemmelslengde og 13 meter for makrellfiske med kystnot.
- Sjømatindustrien skal ikke kunne disponere en andel av fiskekvotene: Bearbeidingsutvalget har foreslått en prøveordning med utviklingskvoter for sjømatindustrien hvor utviklingskvoten tas fra totalkvoten før fordeling, og tildeles sjømatindustrien for en enkelt periode og i begrenset størrelse.[2] Regjeringen vurderer at dette forslaget utfordrer grunnleggende premisser i fiskerilovgivningen, og forslaget vil derfor ikke følges opp videre. Dette innebærer at Regjeringen ikke vil foreslå en ordning hvor sjømatindustrien kan disponere en andel av fiskerikvotene.
- Annen oppfølging av Bearbeidingsutvalgets forslag til tiltak som knyttes direkte til kvotesystemet: Det legges opp til å vurdere endringer i ferskfiskordningen og å anmode fiskesalgslagene om å sørge for mer konkurranse om råstoffet på markedsplassen. Regjeringen vil også at det gjennomføres en etterkontroll av fiskesalslagslova for å vurdere om loven praktiseres i tråd med formålet.
- Ingen skattlegging av ressursrenten i fiskeriene: Forutsetningen for Regjeringens standpunkt er at ressursrenten tilfaller lokalsamfunnene langs kysten gjennom aktivitet og sysselsetting. Regjeringen vil lyse ut et prosjekt for å evaluere hvorvidt fiskeriaktiviteten i tilstrekkelig grad skaper ringvirkninger som aktivitet og sysselsetting i lokalsamfunnene, samt virkningene av fordelingen av strukturgevinsten (se punkt 2).
- Grønn omstilling i fiskeflåten: Regjeringen vil sikre ordninger som legger til rette for grønn omstilling av fiskeflåten samt videreføre kompensasjonsordningen for CO2-avgiften i fiskeflåten. Det foreslås at det skal nedsettes en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan det kan legges til rette for en fartøyutforming med lavere klimaavtrykk.
Veien videre:
Ny kvotemelding vil behandles i Stortinget, og vil kunne danne grunnlag for senere proposisjoner til Stortinget. Disse kan enten være forslag til lovvedtak eller forslag til vedtak som ikke gjelder lover.
Under presentasjonen av den nye kvotemeldingen uttrykte fiskeriministeren et ønske om bred konsensus i Stortinget om meldingens hovedpunkter, med mål om å sikre forutsigbare rammebetingelser for fiskerinæringen.
[1] Undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket (riksrevisjonen.no)
[2] Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien