OCEAN | Ny tillatelsesordning for akvakultur på høring

Nærings- og fiskeridepartementet har sendt på høring et forslag om etablering av en ny ordning for tildeling av tillatelser til miljøteknologiformål for akvakultur av laks, ørret og regnbueørret i sjø. Forslaget legger opp til at disse nye miljøteknologitillatelsene vil tildeles i tillegg til veksten som eventuelt tilbys i henhold til trafikklyssystemet. Høringsfristen er satt til 14. januar 2022.

Miljøteknologitillatelser foreslås tildelt årlig og avgrenset ved maksimalt tillatt biomasse

Nærings- og fiskeridepartement («NFD») har foreslått å etablere en ny ordning for tildeling av såkalte miljøteknologitillatelser. Ordningen etableres ved vedtakelse av en ny forskrift, mens nærmere vilkår knyttet til tillatelsene vil fremgå av de individuelle tillatelsesdokumentene.

Tillatelsene foreslås tildelt årlig og det tas sikte på å utlyse totalt 15 000 tonn tillatelseskapasitet det første året. Det vil ikke kunne tildeles mer enn 7 500 tonn tillatelseskapasitet til én søker det første året. NFD vil ta stilling til ordningens størrelse det aktuelle året forut for hver tildelingsrunde.

Forskriften vil bare regulere hvordan tilsagn om miljøteknologitillatelser tildeles. Tildeling av endelig akvakulturtillatelse vil på vanlig måte være betinget av at tilsagnet knyttes til en klarert lokalitet. Dersom den som får tildelt miljøteknologitillatelse trenger en ny eller utvidet lokalitet, må dette søkes om på vanlig måte etter reglene i laksetildelingsforskriften.

Miljø- og arealmessige formål og avgrensning innenfor produksjonsområdene

Det fremgår av høringsnotatet at formålet med den nye tillatelsesordningen er å «bidra til å løse næringens miljøutfordringer og få på plass teknologi som gjør det mulig å ta i bruk nye arealer langs kysten». Forslaget legger til grunn at ordningen geografisk skal gjelde i sjø og innenfor produksjonsområdene, slik de til enhver tid er avgrenset gjennom produksjonsområdeforskriften (altså ut til 20 eller 30 nautiske mil utenfor grunnlinjen, avhengig av hvilket produksjonsområde det er tale om).

Driftskrav for å utnytte miljøteknologitillatelsene

NFD har foreslått at følgende minimumsvilkår vil gjelde for å kunne drive produksjon ved bruk av miljøteknologtillatelsene:

  • Null utslipp av egg og frittsvømmende stadier av lakselus
  • Minimum 60 % oppsamling av slam

Denne foreslåtte ordningen stiller følgelig krav om null utslipp av lakselus og går dermed lenger enn unntaksordningen i trafikklyssystemet (ref. produksjonsområdeforskriften § 12). Vilkåret om oppsamling av slam synes å bygge videre på det som fremgår på side 52 i havbruksstrategien om at en «viktig utfordring i fremtiden vil være å finne produksjonsmetoder som legger til rette for oppsamling og utnyttelse av [organisk materiale] i stor skala» (se mer om havbruksstrategien her)

NFD har vurdert, men ikke konkludert på, hvorvidt det bør stilles prekvalifiseringskrav om at søknaden i tilstrekkelig grad beskriver hvordan hensynet til fiskehelse og fiskevelferd skal ivaretas i den tekniske løsningen som foreslås brukt. Det bes særskilt om høringsinstansenes syn på dette.

Det har videre blitt vurdert om det skal fastsettes egne krav knyttet til rømmingssikkerhet. Det legges imidlertid til grunn i høringsnotatet at «et krav til ytterligere rømmingssikring [vil] være et kompliserende element i ordningen, men som i liten grad vil bidra til å øke rømmingssikkerhet».

Det er foreslått at tillatelsene kun skal kunne utnyttes på lokaliteter der vilkårene er oppfylt. Videre følger det av høringsnotatet at tillatelsene også skal kunne utnyttes i felles biomassetak med andre kommersielle tillatelser, såfremt lokalitetene der tillatelsene benyttes oppfyller vilkårene.

Tildeling ved auksjon eller innovasjonskonkurranse

Tillatelsene er foreslått tildelt gjennom enten en auksjonsprosess eller innovasjonskonkurranse.

Detaljene i reglementet ved tildeling gjennom en auksjonsprosess er ikke fastsatt ennå, men det legges opp til at prosessen vil foregå på lignende måte som ved auksjonsprosesser i henhold til trafikklyssystemet.

Dersom tildeling skjer ved innovasjonskonkurranse, vil ordningen innrettes som en konkurranse med kriterier for hvordan man skal vurdere og rangere de ulike søkerne. Hver søker vil tildeles innovasjonspoeng ved å forplikte seg til å overholde ett eller flere av kravene som oppstilles. Når søknader vurderes, skal de søknadene som har fått flest innovasjonspoeng gis prioritering. For eksempel, dersom en aktør i søknaden forplikter seg til en rensegrad på 70-79 % partikulært ved rensing av slam, er det lagt opp til at det vil tildeles to innovasjonspoeng (antallet innovasjonspoeng vil være høyere ved rensegrad på eksempelvis 80-89 %, men lavere ved rensegrad på 65-69 %). Kriteriet søker forplikter seg til vil være inntatt som vilkår i den enkelte tillatelsen og må derfor oppfylles til enhver tid for å unngå sanksjoner, reaksjoner og eventuell nedjustering eller tilbaketrekning av tillatelsene.

I høringsnotatet foreslås at det som et utgangspunkt ikke gjennomføres noen forhåndskontroll av om de ulike søkerne innehar eller vil inneha en teknisk løsning som vil være i stand til å oppfylle driftskravene som vil gjelde for miljøteknologitillatelser. Følgelig skiller tildelingsprosessen seg vesentlig fra prosessen med tildeling av eksempelvis utviklingstillatelser. Høringsnotatet nevner at det skal etableres et program for overvåking og undersøkelser som verifiserer at vilkårene overholdes.

Det legges imidlertid opp til at det gjennomføres en forhåndsvurdering dersom det innføres krav knyttet til fiskehelse og fiskevelferd. Videre vil det også måtte foretas en nærmere vurdering før tildeling dersom man etter reglene om innovasjonskonkurranse står overfor en situasjon hvor to eller flere søknader får like mange poeng og en slik vurdering vil ha betydning for tildeling av tillatelseskapasitet.

Hvilket vederlag skal betales for miljøteknologitillatelsene?

Det er foreslått at søker skal betale et vederlag til statskassen. Størrelsen på, og fremgangsmåten for fastsettelsen av, vederlaget vil variere avhengig av om tildeling skjer ved auksjon eller ved innovasjonskonkurranse.

Ved auksjon, vil den vinnende budsummen utgjøre vederlaget – markedet bestemmer her vederlagets størrelse. Dersom tildeling skjer ved innovasjonskonkurranse, vil det tas et fast vederlag som fastsettes av NFD i forbindelse med hver tildelingsrunde. Det fremgår av høringsnotatet at vederlaget for tillatelsene i så fall vil bli satt med utgangspunkt i auksjonsprisene som er oppnådd i forbindelse med kapasitetstildeling etter trafikklyssystemet, men med et «rimelig fradrag».

Tidsbegrensede tillatelser?

I dag er kommersielle akvakulturtillatelser ikke tidsbegrenset, mens særtillatelser (eksempelvis utviklingstillatelser) er det. Departementet ber i forslaget om høringsinstansenes syn på om tillatelsene bør tidsbegrenses eller ikke.

Myndighetene står i utgangspunktet fritt til å tidsbegrense disse tillatelsene dersom tillatelsesordningen etableres. I høringsnotatet konkluderer ikke NFD på spørsmålet, men skriver at dersom en «tidsbegrensning skal innføres for denne typen tillatelser legger vi derfor opp til en relativt lang tidshorisont, eks. 20 år». I utkastet til forskrift er det også lagt inn et alternativ som legger opp til at tillatelsene faller bort etter 20 år. Det bes om høringsinstansenes synspunkt på spørsmålet om tidsbegrensning.

Unntak fra ordinære klageregler?

I høringsnotatet drøftes det hvorvidt den ordinære klageretten etter forvaltningsloven bør begrenses for å unngå tidkrevende klagerunder og lang saksbehandlingstid, som har vært tilfelle for flere av særtillatelsene. Som et alternativ foreslås at en søker som klager på vedtak om tillatelsestildeling kun skal kunne klage på feil ved saksbehandlingen og eventuelle vesentlige feil og mangler ved utøvelsen av det faglige skjønnet.

Det følger av forvaltningsloven § 28 fjerde ledd at forskrift som begrenser klageretten eller som ellers vesentlig endrer reglene til skade for partsinteresser, bare kan gis når «tungtveiende grunner» taler for det. Det fremgår av høringsnotatet at en beslutning om å gjøre unntak fra klagereglene i forvaltningsloven må vurderes nøye og det bes om høringsinstansenes syn på dette spørsmålet.

Avsluttende bemerkninger
Det fremheves i høringsnotatet at etableringen av en ny tillatelsesordning – som vil komme i tillegg til vekst etter trafikklyssystemet – vil kunne gi havbruksnæringen mulighet til økt produksjon, verdiskaping og sysselsetting. Samtidig poengteres at etableringen av en ny tillatelsesordning «vil bidra til et ytterligere komplisert forvaltningssystem». Det ble i statsråd 8. oktober 2021 oppnevnt et nytt utvalg som skal gjennomgå tillatelsessystemet i havbruksnæringen. En eventuell etablering av en ny type miljøteknologitillatelser vil kunne bli noe som vil vurderes nærmere av dette utvalget. Utvalget har også i sitt mandat fått i oppdrag å vurdere om maksimalt tillatt biomasse fremdeles er det mest egnede virkemidlet når det gjelder avgrensning av tillatelsers produksjonskapasitet.

Høringsnotatet nevner også at NFD, i samråd med berørte departement, arbeider særskilt med et prosjekt knyttet til havbruk til havs. I denne forbindelse fremgår at prosjektet havbruk til havs «omfatter også hvordan det skal stimuleres til etablering av havbruk til havs, og departementet ser derfor ikke noe særskilt behov for å gjøre ordningen gjeldende utenfor produksjonsområdenes avgrensning». Denne nye tillatelsesordningen vil heller ikke gjelde for landbasert akvakultur.

Share aticle to
Loading video ...close