Havbruk | Regjeringens havbruksstrategi

Den 6. juli 2021 presenterte regjeringen sin nye havbruksstrategi «Et hav av muligheter». Havbruksnæringen er en betydelig næring i Norge og utgjør sammen med fiskeri vår nest største eksportnæring. Havbruksnæringen pekes på som viktig i overgangen til et sunt og bærekraftig globalt matsystem og i omstillingen til en bærekraftig havøkonomi. Havbruksstrategien har som mål å legge til rette for vekst innenfor bærekraftige rammer og staker ut kursen for norsk havbruksnæring de neste 10-15 årene. Dette nyhetsbrevet vil ta for seg enkelte sentrale punkter i havbruksstrategien.

Tidligere i år varslet fiskeri- og sjømatminister, Odd Emil Ingebrigtsen (H), at det ville legges fram en ny havbruksstrategi før sommeren og ba næringsorganisasjoner, ideelle organisasjoner, klynger og andre relevante aktører komme med innspill til strategien. En rekke innspill ble gitt og det har vært knyttet forventninger blant annet til et rettslig rammeverk for havbruk som finner sted lenger ute enn én nautisk mil fra grunnlinjen (såkalt «havbruk til havs») og hvorvidt strategien ville inneholde konkrete utspill til lukkede merder innaskjærs, begge som mulige virkemidler for å oppnå bærekraftig vekst. I dag ble havbruksstrategien lansert. Generelt er strategien overordnet og forplikter ikke til konkrete tiltak, men inneholder en rekke ønsker og målsetninger for næringen.

Havbruksstrategien kan leses i sin helhet her.

Overordnede mål for havbruksnæringen

Et hovedbudskap er at regjeringen ønsker vekst i næringen, men at slik vekst må skje på bærekraftig vis. I forbindelse med lanseringen av havbruksstrategien, uttalte fiskeri- og sjømatminister Ingebrigtsen til media at Norge skal ha som mål å produsere 5 millioner tonn laks og ørret (inkludert regnbueørret) innen 2050 (i 2020 ble det til sammenligning solgt atlantisk laks, regnbueørret og ørret for i underkant av 1,5 millioner tonn ifølge Fiskeridirektoratets akvakulturstatistikk). Havbruksstrategien tallfester i seg selv ikke regjeringens mål for vekst. Med et overordnet ønske og mål om vekst, vil regjeringen imidlertid legge til rette for at havbruksnæringen:

  • ivaretar god fiskehelse og fiskevelferd;
  • produserer bærekraftig sjømat med lavt klima- og miljøavtrykk;
  • produserer sunn og trygg sjømat;
  • har god adgang til markeder der produktet er konkurransedyktig; og
  • bidrar til arbeidsplasser langs kysten og inntekter til fellesskapet

Det skisseres i strategien opp ønsker og målsetninger på veien til økt og bærekraftig vekst, hvor noen hovedpunkter summeres opp under

Tillatelsessystemet

Det varsles en gjennomgang av hele tillatelsessystemet i havbruksnæringen, med mål om forenkling og helhetlig tilnærming. Regjeringen har i denne forbindelse foreslått at det settes ned et utvalg for å gjennomgå tillatelsessystemet, som blant annet vil vurdere hvorvidt det er behov for endringer i akvakulturlovgivningen. Målet er at utvalgets arbeid skal starte opp høsten 2021. En del av vurderingen vil være hvorvidt maksimalt tillatt biomasse (MTB) er det mest egnede virkemiddelet for å avgrense tillatelsene eller om MTB bør videreutvikles og suppleres med andre virkemidler.

Regjeringen vil fortsette å utvikle og forbedre trafikklyssystemet, både hva gjelder kunnskapsgrunnlaget og det regulatoriske rammeverket. Flere parallelle arbeidsstrømmer pågår her, herunder har Norges forskningsråd fått i oppdrag å evaluere det vitenskapelige grunnlaget for trafikksystemet og indikator for lakselus (les mer om dette i vårt tidligere nyhetsbrev her).

Det fremheves et behov for en helhetlig gjennomgang av rammebetingelser for akvakultur på land og innføring av minstekrav til søknader, samt koordinering av saksbehandling. Regjeringen mener det bør vurderes om tildeling av tillatelser til landbasert oppdrett skal settes i bero inntil det foreligger mer konkrete funksjonskrav som ivaretar biosikkerhet på en bedre måte enn i dag.

Regjeringen mener at regelverket for særtillatelser (søknadsbaserte tillatelser til særlige formål slik som forskning, utvikling og visning) også må ses på i lys av en helhetlig gjennomgang av tillatelsessystemet, herunder om særtillatelsene fungerer etter sine formål og i hvor stor grad og hvilken form de eventuelt bør videreføres.

Regjeringen ser stort potensial i havbruk til havs, men konkretiserer ikke noe rundt nytt regelverk, hverken tids- eller innholdsmessig. Det vises til rapporten «Havbruk til havs» fra 2018 avgitt av en interdepartemental arbeidsgruppe og at det pågår videre arbeid for å legge til rette for havbruk til havs på denne basis. Det pekes på at det er en rekke hensyn som ikke er tilstrekkelig ivaretatt gjennom gjeldende regelverk og at det vil ta tid før de nødvendige brikkene til et generelt regelverk for havbruk til havs er på plass. Det utredes blant annet hvordan man skal gå frem for å fremsette areal til havbruk utenfor plan- og bygningslovens virkeområde. Ettersom det vil ta tid før et generelt regelverk er på plass, må næringens rammebetingelser frem til dette videreutvikles innenfor dagens system.

Havbruksstrategien sier ikke eksplisitt noe om det vil vurderes å opprette et eget – eller tilpasset – tillatelsessystem for havbruk innaskjærs ved bruk av lukkede eller semi-lukkede anlegg. Videre er det heller ikke indikert hvorvidt det vil vurderes konkrete endringer i regelverket for havbruk av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret. Den siste tiden har vi sett flere initiativ knyttet til oppdrett av andre arter – også i sjø. Sjømat Norge har eksempelvis nylig opprettet en egen faggruppe for torskeoppdrett og det er forventet at det fremover også vil være fokus på å øke produksjonen av andre arter.

Klima, miljø og sirkulær økonomi

Fortsatt vekst i havbruksnæringen forutsetter effektiv og bærekraftig produksjon i tråd med FNs bærekraftsmål. Havbruksstrategien belyser økte krav til dokumentasjon på bærekraft og miljømessig fotavtrykk hos sjømatprodusentene. Overgangen til en mer sirkulær økonomi krever at ulike regelverk sees i sammenheng og at noen gjeldende regelverk vil måtte endres, for eksempel hva gjelder deling av data.

Krav om lav- og nullutslipp til havbruksfartøy nevnes også, og det vises til Maritim melding (Meld. St. 10 (2020-2021)) og Klimaplan 2030 (Meld. St. 13 (2020-2021)) for varslet trinnvis innfasing av slike krav.

Et annet og viktig fokusområde er utvikling av nye, bærekraftige fôrråstoffer.

Fiskehelse og fiskevelferd

Hvordan tillatelsessystemet kan innrettes slik at det ivaretar helse og velferd hos fisken vil være ett av flere momenter regjeringen mener bør vurderes ved en helhetlig gjennomgang av systemet. I tillegg pekes det på at påvirkning av lakselus på villfisk og smitte mellom lokaliteter vil avhenge av hvilken teknologi som benyttes og at det vil være avgjørende både for anlegg på land og semi-lukkede anlegg at det stilles krav til kvalitet på inntaksvann og utslippsvann, og andre relevante biosikkerhetstiltak, slik at man realiserer gevinstene av semi-lukkede anlegg uavhengig av plassering.

Teknologi og digitalisering

I rammebetingelsene for havbruksnæringen er det et mål at regelverket skal være mest mulig teknologinøytralt, slik at det legger til rette for innovasjon i næringen. Som i andre næringer pågår det en betydelig utvikling av teknologi som åpner for nye produksjonsformer, produksjon av ulike arter og at nye områder kan tas i bruk; en utvikling som gir behov for forbedret kunnskapsgrunnlag og et regelverk som effektivt legger til rette for produksjon på nye måter og i nye områder. Regjeringen peker på at det er viktig å legge til rette for teknologiutvikling som kan bidra til å løse miljø- og arealutfordringer i havbruk, herunder påvirkning fra lakselus (ordningen med utviklingstillatelser var et bidrag i denne retning). For å sikre forutsigbarhet for aktørene og ivaretakelse av hensynet til teknologinøytralitet, mener regjeringen at regulering av teknologi og metoder først og fremst bør innrettes etter funksjonskrav heller enn krav om bruk av spesifikke kriterier.

Regjeringen ønsker også å legge til rette for økt deling og bruk av data for lønnsom og bærekraftig utvikling av næringen, samt dens forvaltning.

Avsluttende bemerkninger

Som tittelen foreskriver peker havbruksstrategien på «et hav av muligheter». Alene danner den ikke grunnlag hverken for endringer i rammeverk eller andre forutsetninger for næringen. Man vil derfor måtte følge opp arbeidet som gjøres i de ulike utvalg som er nedsatt og skal nedsettes, blant annet med tanke på gjennomgang av konsesjonssystemet og utarbeiding av et regelverk for havbruk til havs. Det vil også være interessant å se hvor lang «levetid» strategien vil ha ved et eventuelt regjeringsskifte, all den tid den ikke er forankret i Stortinget.

 

Share aticle to
Loading video ...close