Prøveordning for rullerende MTB i havbruksnæringen
Maksimal tillatt biomasse («MTB») avgjør hvor mye levende fisk innehaveren av en tillatelse kan ha stående i sjøen til enhver tid. Både matfisktillatelsen og lokaliteten den er knyttet til avgrenses til en MTB. Forslaget om innføring av rullerende MTB («RMTB») gjelder kun for såkalt selskaps- eller konsern-MTB og det åpnes således ikke for en tidvis overskridelse av den MTB som den aktuelle lokalitet er klarert for.
Etter akvakulturdriftsforskriften § 47 første ledd, skal ikke biomassen per akvakulturtillatelse overstige den MTB som følger av tillatelsen. Forslaget om innføring av RMTB innebærer et unntak til regelen i akvakulturdriftsforskriften § 47 første ledd, da det åpnes for at oppdretterne i perioder kan ha stående biomasse som overstiger MTB.
Formålet med forslaget om innføring av RMTB
Formålet med forslaget er å se om RMTB vil bidra til en mer markedsrettet produksjon i havbruksnæringen og på denne måten stimulere til økt bearbeiding og verdiskaping innen næringen. Det er også en målsetning med prøveordningen å gi mindre aktører, uten stordriftsfordeler, større fleksibilitet og bedre muligheter til å tilpasse produksjonen til egne forutsetninger.
Det er gjennomgående i høringsforslaget pekt på at løsningen (ordningen) som velges må ha fokus på ivaretakelse av miljømessige hensyn, inkludert være bærekraftig. Det fremgår at risikoen for lakseluspåvirkning på vill laksefisk og hensynet til god fiskevelferd og fiskehelse er blitt tillagt stor vekt ved utarbeidelsen av høringsforslaget.
Samme MTB på årsbasis, men potensiale for økt produksjonsvolum
Forslaget innebærer ikke at det tildeles produksjonskapasitet (biomasse) eller at denne nedjusteres; produksjonskapasiteten forblir den samme og eventuelle økninger eller nedjusteringer til denne vil fortsatt reguleres i henhold til trafikklyssystemet.
Selv om MTB knyttet til tillatelsene forblir den samme, vil ordningen potensielt kunne gi en økning i produksjonsvolum. Årsaken til dette er at oppdretterne vil kunne ha stående mer fisk i sjøen i perioder av året når tilveksten er mer gunstig, herunder at man kan holde større volumer av fisk i sjø over en lengre periode over høsten og tidlig vinter.
Foreslått tre alternativer for hvordan RMTB kan gjennomføres
Det er foreslått tre alternativer for hvordan RMTB kan gjennomføres:
- Skjematisk variabel MTB
- RMTB uten tak
- RMTB med tak
Skjematisk variabel MTB
En skjematisk variabel MTB vil bestå av forhåndsdefinerte grenser for hvor høy biomassen i en tillatelse kan være i gitte perioder (f.eks. per måned), slik at snittsummen per periode blir lik MTB på tillatelsen(e). Etter denne modellen vil ikke en aktør som har produsert på et nivå under MTB-nivået i gitte perioder kunne hente inn tapt produksjon i senere perioder. Under denne ordningen vil en oppdretter ha et insentiv til å ligge på den forhåndsdefinerte grensen til enhver tid. Bremnes-modellen var et eksempel på en ordning med skjematisk variabel MTB.
Ved bruk av forhåndsdefinerte grenser vil man kunne ivareta miljøhensyn ved at det eksempelvis defineres øvre verdier for MTB i perioden villaksen vandrer ut. Dette alternativet er det minst fleksible alternativet av de tre foreslåtte og det fremheves blant annet at det vil kunne være utfordrende å tilpasse profilene til oppdrettere som har forskjellige forutsetninger for miljøforhold, sjøtemperatur og driftsplaner.
RMTB uten tak
Dette forslaget innebærer at et glidende gjennomsnitt av biomassen ikke må overskride MTB over en tolvmånedersperiode eller – alternativt – innenfor kalenderåret. Oppdretteren vil altså stå fritt til å ha en så høy biomasse vedkommende ønsker på et gitt tidspunkt; det avgjørende er om gjennomsnittet ved avregningstidspunktet (etter 12 måneder) er innenfor MTB som er satt for akvakulturtillatelsen.
Dette alternativet gir den enkelte aktør stor grad av fleksibilitet med tanke på hvordan vedkommende ønsker å organisere sin virksomhet. Det poengteres imidlertid i høringsforslaget som en risiko at denne fleksibiliteten vil kunne gå på bekostning av miljøhensyn, ettersom oppdretter vil stå fritt til å ha stående høy biomasse når det er mest fordelaktig for driften uavhengig av miljørisikoen (inkludert risikoen for lakseluspåvirkning på villaksen).
RMTB med tak
Dette alternativet er en hybridløsning mellom en skjematisk variabel MTB og en RMTB uten tak. Tanken er at det skal settes varierende tak for MTB i gitte perioder av året. Alternativet skiller seg fra det første alternativet (skjematisk variabel MTB) ved at gjennomsnittet av makstakene settes høyere enn regulær MTB (lavere nivå i andre og tredje kvartal, men høyere i første og fjerde, som i sum gir et høyere snitt enn regulær MTB). Den gjennomsnittlige biomassen ved tidspunktet for avregning må likevel være innenfor grensene for ordinær MTB.
RMTB med tak fremheves som foretrukket modell
En RMTB med tak fremheves i forslaget som det beste alternativet for å kunne balansere hensynet til aktørenes fleksibilitet mot hensynene til miljømessig bærekraft, fiskehelse og fiskevelferd. På bakgrunn av dette foreslår Nærings- og fiskeridepartementet at prøveordningen innrettes som en ordning med RMTB med tak og har også utarbeidet et forskriftsforslag som illustreres hvordan en slik ordning kan reguleres.
Forskriftsforslaget legger opp til en potensiell utnyttelse på ca. 103,3 % av MTB dersom oppdretterne utnytter taket maksimalt til enhver tid. Følgelig vil ikke oppdretterne kunne ligge på linje med taket til enhver tid, da dette vil innebære en overskridelse av MTB på årsbasis, noe som ikke vil være tillatt da man som nevnt ikke skal få økt MTB på tillatelsen. Oppdretterne får følgelig mer fleksibilitet med tanke på når de ønsker å øke og minke produksjonen, men har selv ansvar for at produksjonen på årsbasis ikke overskrider 100 % av tillatelsenes MTB.
Noe forenklet innebærer forslaget at det vil være et makstak på (i) 80 % i perioden mellom 1. april til 30. juni, (ii) 100 % i perioden 1. juli til 30. august og (iii) 120 % i perioden 1. september til 31. mars. Effekten av en slik begrensning på våren/sommeren og økning på høsten/vinteren er at det vil fremtvinges en syklisk produksjon med lavest biomasse på våren/sommeren og høyest biomasse på høsten/vinteren.
Ordningen avgrenses til «grønne» produksjonsområder, for øyeblikket uklart hvilke
Prøveordningen vil i første omgang avgrenses til et utvalg av «grønne» produksjonsområder. Bakgrunnen er blant annet at RMTB ville kunne medføre betydelige utfordringer med tanke på lakselus.
Det er foreløpig foreslått at prøveordningen skal gjelde fra 1. januar 2022 til 31. desember 2026 – altså i fem år. For øyeblikket er det ikke foreslått noe tidspunkt for når søknaden kan innsendes. Dette vil nok avhenge av hvor lang tid lovgivningsprosessen vil ta og av tidspunktet for når neste fargeleggingen vil finne sted, ettersom aktørene naturligvis må vite om de er berettiget til å søke før de kan søke (altså om de faller innunder ordningen eller ikke). Starttidspunktet for prøveordningen vil dermed kunne bli påvirket av disse to nevnte faktorene.
Et spørsmål som reises er hva som skjer om produksjonsområder som er grønne – og som faller innunder ordningen – senere blir gule eller røde (i løpet av perioden prøveordningen varer). Forslaget synes å legge vekt på forutsigbarhet for aktørene og foreslår at en senere gul-/rødfarging av et grønt område som opprinnelig falt inn under ordningen, ikke medfører at deltakelse i ordningen faller bort i slike produksjonsområder.
Det vil være mulig å melde seg ut av prøveordningen underveis. En tillatelse som er meldt ut av prøveordningen vil imidlertid ikke senere kunne meldes inn igjen.
Ingen felles biomassetak på tvers av produksjonsområder og begrensinger i samdrift
Aktører som deltar i ordningen vil ikke kunne ha et felles biomassetak på tvers av produksjonsområder, slik akvakulturdriftsforskriften § 48a i utgangspunktet åpner for. Videre vil tillatelser som inngår i prøveordningen ikke kunne inngå i samdrift, med mindre alle tillatelsene som inngår i samdriften også inngår i prøveordningen.
Vederlag eller nedjustering av MTB for å delta?
Det legges som nevnt i forslaget til grunn at ordningen antakelig vil gi en samlet produksjonsøkning for aktørene som deltar. Av denne grunn foreslås det at man for å kunne delta enten må (i) betale et vederlag eller (ii) må få redusert MTB på tillatelsene tilsvarende forventet økning i potensiell produksjon. Tanken er at en produksjonsøkning innenfor en slik type oppdrettsvirksomhet, hvor tillatelsene i utgangspunktet er begrenset, ikke skal være gratis.