Selskapsrett | Ny dom om styreansvar: Styremedlemmers erstatningsansvar for uriktig eller villedende informasjon i forbindelse med en rettet emisjon i aksjeselskap

Saksforholdet i dommen gjaldt aksjeselskapet Spiro Medical AS («Spiro»). Selskapets hovedformål var å produsere og utvikle et produkt som kunne brukes til å utrede og behandle ulike søvnforstyrrelser. Selskapets aksjer var ikke notert på en markedsplass.

I 2014 gjennomførte Spiro en rettet emisjon mot en begrenset gruppe profesjonelle investorer. Etter kort tid ble det klart at prototypen av produktet som Spiro hadde utviklet, ikke egnet seg for den den type produksjon og bruk som man hadde forutsatt. Nærmere bestemt viste det seg at produktet ikke var egnet til masseproduksjon, og at en vesentlig del av produktet ikke kunne gjenbrukes så mange ganger som planlagt. Etter investorenes syn innebar dette at styremedlemmene hadde gitt uriktig og mangelfull informasjon om produktets ferdigstillelsesgrad og fremtidige utvikling. Investorene mente også at de hadde fått misvisende informasjon om risikoen knyttet til selskapets produkt. På denne bakgrunn gjorde investorene gjeldende at styremedlemmene hadde opptrådt erstatningsbetingende etter aksjeloven §17-1.

Det rettslige utgangspunktet

I vurderingen av hvorvidt de aktuelle styremedlemmene hadde opptrådt erstatningsbetingende, tok Høyesterett utgangspunkt i aksjeloven §17-1. Bestemmelsen lyder som følger:

«Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende».

Ved utleggingen av regelens innhold følger Høyesterett opp tidligere uttalelser i HR-2017-2375-A (Ulvesund) hvor Høyesterett presiserer at bestemmelsen er generelt og skjønnsmessig utformet for å sikre fleksibilitet ved besvarelsen av ansvarsspørsmålet. Samtidig poengteres det at domstolen kan foreta en avklarende presisering av normen for det bestemte typetilfellet som er oppe til vurdering.

Aktsomhetskravet knyttet til informasjonsansvar ved rettede kapitalutvidelser

Ved fastleggelsen av den objektive rammen for styremedlemmers informasjonsansvar trekker Høyesterett frem en rekke momenter av relevans for vurderingen.

Med henvisning til verdipapirhandelloven § 7-7 legger Høyesterett til grunn at det også ved private emisjoner må «være en forutsetning at det dreier seg om feil eller utelatelser- som sett i lys av de øvrige opplysningene som er gitt og etter en samlet vurdering- er av vesentlig betydning for bedømmelsen av selskapet». Ved denne vurderingen må hver enkelt opplysning vurderes enkeltvis. Høyesterett avviste at det ut over dette vesentlighetskravet kan oppstilles et generelt krav om kvalifiserte mangler ved informasjonen som gis for at styremedlemmene skal kunne holdes ansvarlige, slik styremedlemmene hadde anført.

Videre fremhever Høyesterett at det må sondres mellom uriktig faktisk, historisk informasjon og uttalelser om en forventet fremtidig utvikling og anfører at investorene må som hovedregel «selv bære risikoen for egne forventninger om markedsutviklingen og lignende antagelser om fremtiden, så langt disse ikke er basert på villedende informasjon fra motparten». Betydningen av skillet mellom historisk informasjon og prognoser blir videre presisert gjennom en henvisning til Rt. 1991 s. 119 (Normount) hvor det ble slått fast at terskelen for å i ettertid holde styret ansvarlig for forretningsmessige feilvurderinger er høy.

Avslutningsvis bemerkes det at terskelen for ansvar er høyere dersom investorene er profesjonelle parter, ettersom profesjonelle parter har bedre forutsetninger for å ta informerte investeringsbeslutninger.

Subsumsjon

Etter Høyesteretts syn hadde styremedlemmene i det vesentlige gitt korrekte opplysninger om de faktiske forholdene. Høyesterett påpekte at det var blitt investert i et oppstartsselskap, og informasjonsutvekslingen mellom partene tydet på at investorene var innforstått med risikoen knyttet til dette. Videre var investorene blitt presentert for produktet gjennom en investorpresentasjon utarbeidet av en Spiros finansielle rådgiver (Norne Securities AS), hvor det fremgikk at produktet ikke var ferdig utviklet. Denne presentasjonen ble oversendt til investorene av et av styremedlemmene før investeringsbeslutningen ble fattet.

Produktet var ikke tilstrekkelig testet på investeringstidspunktet, men investorene hadde fått informasjon om at testingen ikke var ferdig, at produktet ikke var godkjent for salg, samt at det gjenstod ytterligere kliniske tester. All den tid investorene var informert om at en vesentlig del av produktet ikke var ferdig testet på investeringstidspunktet, mente Høyesterett at investorene ikke hadde mottatt uriktige opplysninger om produktet.

Derimot var det objektivt sett en feilvurdering fra styrets side at produktets prototype egnet seg til masseproduksjon. For slike forretningsmessige feilvurderinger skal det mye til før det er aktuelt å ilegge styremedlemmene ansvar. Ettersom det også var tale om profesjonelle investorer, som normalt må bære risikoen for egne forventninger om fremtiden, ble terskelen for å ilegge ansvar hevet ytterligere. Etter Høyesteretts syn var ikke denne terskelen oversteget, og styremedlemmene kunne derfor ikke holdes ansvarlige etter asl. §17-1.

BAHR mener

Avgjørelsen er en videreføring av tidligere rettspraksis, men presiserer nærmere når det er grunnlag for å statuere erstatningsansvar overfor styremedlemmer, der de har gitt uriktige eller villedende opplysninger i forbindelse med kapitalforhøyelser. Høyesterett fastslår at det ikke er nødvendig at de påstått uriktige og/eller villedende opplysningene utgjør en kvalifisert mangel, men at opplysningene, etter en samlet vurdering, må være av vesentlig betydning for bedømmelsen av selskapet for å være erstatningsbetingende.

Et viktig skille må trekkes mellom informasjon som gjelder historiske eller faktiske forhold, og opplysninger som må betraktes som prognoser eller forventninger om fremtiden. Som hovedregel må investorene selv bære risikoen for å bygge på prognoser om forventet utvikling, forutsatt at styremedlemmenes prognoser og uttalelser bygger på et korrekt faktum.