Skatt | Forslag om grunnrenteskatt på havbruk – Prop. 78 LS (2022-2023)

Etter høringsrunde og behandling i Finansdepartementet, har Regjeringen i dag fremmet lovforslag om innføring av grunnrenteskatt på havbruk. Lovforslaget er foreslått å tre i kraft med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2023.

Hovedpunkter

Som i høringsforslaget legges det opp til at grunnrenteskatten utformes som en kontantstrømskatt. Den foreslåtte effektive skattesatsen er satt til 35 % (mot 40 % i høringsnotatet). Grunnrenteskatten skal bare treffe avkastningen av aktiviteten i sjøfasen. Det betyr at øvrige ledd i verdikjeden (for eksempel stam- og settefiskproduksjon og slakt/foredling) ikke er omfattet. Proposisjonen innebærer som ventet en helt nødvendig omlegging av systemet for normpris sammenlignet med hva som ble skissert i høringsnotatet. Det omdiskuterte bunnfradraget er foreslått beholdt, og Regjeringen ønsker i tillegg å øke det til 70 millioner kroner. Regjeringen foreslår at investeringer i driftsmidler i sjøfasen er gjenstand for direkte fradrag allerede når kostnaden pådras, og ikke først når driftsmiddelet er levert/ferdigstilt (som foreslått i høringsnotatet).

Lovforslaget vil nå sendes til Stortinget for behandling av Finanskomiteen. Regjeringen har gitt uttrykk for at de ønsker et bredt forlik i Stortinget. Ettersom loven forventes å bli vedtatt allerede før sommeren, er det ventet at Finanskomiteen vil avgi sin innstilling med forslag til vedtak til Stortinget innen relativt kort tid.

Regjeringens proposisjon kan leses her. Vårt nyhetsbrev om det opprinnelige høringsforslaget kan leses her.

Skattesats

Den effektive grunnrentesatsen er foreslått til 35 %, slik at den effektive marginale skattesatsen (inkludert alminnelig selskapsskatt på 22 %) blir 57 %. Ettersom selskapsskatt er fradragsberettiget i grunnrenteskatten, blir den formelle grunnrenteskattesatsen 44,9 %.

Omfatter bare «ordinære» kommersielle matfisktillatelser i sjø

Departementet presiserer anvendelsesområdet for grunnrenteskatten til å omfatte akvakulturtillatelser for oppdrett av matfisk i sjø etter laksetildelingsforskriftens kapittel 3. Dette innebærer at øvrige akvakulturtillatelser, herunder tillatelser for matfisk på lokaliteter til havs (kapittel 4) og til særlige formål (kapittel 6), ikke er omfattet av lovforslaget som nå er lagt frem. I tråd med høringsnotatet, er heller ikke akvakultur på land omfattet (kapittel 7).

Behandling av underskudd

Fremfor en årlig utbetaling av skatteverdien av underskudd tilsvarende ordningen som gjelder for aktører i grunnrenteregimene for petroleum og vannkraft, står departementet fast ved at underskudd i grunnrenteskatten må fremføres med rente mot inntekter i senere år. Ved opphør av den grunnrenteskattepliktige virksomheten vil skatteverdien av underskuddet bli utbetalt. Departementet vil vurdere hvordan et slikt opphørskrav kan pantsettes.

Fastsettelse av inntekt fra salg av laks, ørret og regnbueørret

Regjeringen foreslår at brutto inntekt fra salg av laks, ørret og regnbueørret kan baseres på skatteavgrensningspriser (normpriser) fastsatt av et uavhengig prisråd. Prisrådet vil for skatteformål fastsette markedspris av fisken ved merdkanten, dvs. fastsette den pris som kunne vært avtalt mellom uavhengige parter. Som tidligere varslet går Regjeringen dermed bort fra det sterkt kritiserte forslaget i høringsnotatet om normpris basert på Nasdaq-indeksen.

Regjeringen vil ha en egen høringsrunde om forskriftsregulering av prisrådet og fastsettingen av skatteavregningspriser. I skattemeldingen for inntektsåret 2023 vil selskapene derfor selv fastsette markedsverdi av fisken ved merdkanten. Det samme vil også gjelde i senere år hva gjelder salg av fisk der det kommende prisrådet av ulike grunner ikke fastsetter skatteavregningspriser. Selskapene må være forberedt på grundig kontroll fra skattekontorets side.

Basert på innspill i høringsrunden vil Regjeringen tilrettelegge for at langsiktige fastpriskontrakter på nærmere vilkår skal kunne legges til grunn for fastsettingen av grunnrenteinntekten. Dette forutsetter at fastpriskontraktene er inngått mellom en uavhengig kjøper og skattyter eller selskap i skattyters konsern, og har et visst volum og varighet.

Brutto grunnrenteinntekt beregnes ved å multiplisere markedsverdien av fisken på merdkanten med slaktevolum (og ikke volum ved merdkanten).

Fradrag i grunnrenteskatten

Departementet foreslår at driftskostnader knyttet til sjøfasen kan fradragsføres direkte i grunnrenteskatten. Som eksempler nevnes kostnader som kjøp av settefisk, fôr, forebygging og behandling av lus/sykdom, miljøtiltak, gjenfangst av rømt fisk og røkting. Selskapenes oppgitte kostnader legges i utgangspunktet til grunn, og det foreslås ikke sjablongfradrag eller lignende.

Kostnader i tilknytning til aktiviteter etter merdkanten (skatteavregningstidspunktet) kan ikke fradragsføres i grunnrenteskatten.

Vederlag for erverv av akvakulturtillatelser kan ikke fradragsføres. Til tross for at departementet ikke gir adgang til å fradragsføre kostnader ved kjøp av tillatelser, gis det likevel fradrag for 40 prosent av innbetalt vederlag for kjøp av tillatelser i 2018 og 2020, fordelt over fem år.

Vederlag ved konvertering av utviklingstillatelser vil ikke kunne fradragsføres.

Særlig om fradrag for investeringer i driftsmidler, inklusive overgangsregler

Regjeringen foreslår å gi direkte fradrag i grunnrenteskattegrunnlaget for investeringer i driftsmidler når kostnaden pådras, og ikke først når driftsmiddelet er levert/ferdigstilt (som foreslått i høringsnotatet). Adgangen til direkte fradragsføring gjelder bare for driftsmidler som kun brukes i sjøfasen, med utgangspunkt i opplistingen eigedomsskattelova § 4 tredje ledd. Dette innebærer at investeringer i fysiske installasjoner som merder, flytemoduler og andre fysiske innretninger knyttet til anlegget som utelukkende er til bruk i grunnrenteskattepliktig inntekt, kan fradragsføres direkte.

Investeringer i driftsmidler med delvis tilknytning som innsatsfaktorer til sjøfasen kan fradragsføres i grunnrenteinntekten etter de alminnelige avskrivningsreglene i skatteloven i tilfeller der driftsmidlene eies direkte av det grunnrenteskattepliktige selskapet. Hvis selskapet benytter driftsmiddelet delvis i egen grunnrenteskattepliktige virksomhet og delvis til å produsere for salg eksternt, må avskrivningen i grunnrenteskatten avgrenses tilsvarende. Alternativt vil selskapet ha mulighet til å fradragsføre en markedsmessig internpris hvis konsernet er organisert slik at innsatsfaktoren leveres fra et annet, ikke-grunnrenteskattepliktig, konsernselskap.

Departementet fastholder at gjenværende skattemessige verdier av historiske investeringer (før innføringen av grunnrenteskatten) vil komme til fradrag i grunnrenteskatten gjennom avskrivninger av gjenværende skattemessige verdier. Ved konvertering av utviklingstillatelser presiserer departementet at kostnader for driftsmidler, som er et resultat av utviklingstillatelser, ikke kommer til fradrag i grunnrenteinntekten.

Bunnfradrag

Bunnfradraget fastsettes til 70 millioner kroner på konsernnivå. Forslaget innebærer en liten økning fra høringsnotatets forslag om et bunnfradrag tilsvarende 5000 tonn MTB, som var anslått å tilsvare 67,5 millioner kroner.

Annet

Det foreslås en rabatt på 50 % av formuesverdsettelsen av akvakulturtillatelser som eies av ikke-børsnoterte aksjeselskaper, og kommer i tillegg til den ordinære verdsettelsesrabatten på 20 % for ikke-børsnoterte aksjer.

Departementet går bort fra forslaget om en naturressursskatt til fordel for en noe høyere produksjonsavgift. Det innebærer en noe lempeligere beskatning av oppdrettsaktører utenfor grunnrenteskatteposisjon, sammenlignet med forslaget i høringsnotatet.

Departementet legger til grunn at innføring av grunnrenteskatt med virkning fra 1. januar 2023 ikke er i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97, bl.a. med grunnlag i en vurdering fra Lovavdelingen i Justisdepartementet.. Departementet legger også til grunn at forslaget ikke strider med Grl. § 105 eller EMK P1-1 om konfiskasjon. Departementet uttaler samtidig at Høyesterett i sin praksis har lagt til grunn at det er Stortinget som skal vurdere behovet for det aktuelle tiltaket, herunder om det er et hensiktsmessig virkemiddel. Ved behandlingen av forslaget uttaler derfor departementet at det er ønskelig at også Stortinget vurderer tilbakevirkningsspørsmålet grundig.

Share aticle to
Loading video ...
close