Skatt | Revidert nasjonalbudsjett 2025 – for selskapsbeskatningen er det kun omtalesaker

Støre-regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2025 inneholder få skatte- og avgiftsendringer, og som ventet ingen potensielt omstridte forslag i valgåret. For strømforsyningen og strømkostnadene er følgende foreslått:

• Reduksjon av elavgiften for husholdninger og bedrifter ved å redusere den generelle elavgiften med 4,4 øre per kWh fra 1. juli. Den reduserte avgiftssatsen for industrien videreføres uendret.

• Fritak for elavgift på strøm fra fornybare energikilder, typisk solcelleanlegg på næringsbygg, som brukes på det samme næringsområdet hvor den er produsert. Med samme næringsområde menes et geografisk avgrenset areal der næringsvirksomheter er samlokalisert. Det vil si en utvidelse fra dagens ordning som er begrenset til eiendommen (samme gårds- og bruksnummer) som solcelleanlegget er plassert på. Fritaket skal gjelde fra 1. juli 2025.

• Det tidligere lanserte forslaget om opsjon på fastpris på strøm på 40 øre/kWh eksklusive avgifter (Norgespris) for bolig- og fritidsboliger fra 1. oktober 2025 er anslått netto å koste kr. 800 millioner mer enn kun å videreføre strømstønadsordningen for 2025. Lovforslag om ordningen blir fremmet i juni.

For selskapsbeskatningen er det omtalesaker knyttet til fritaksmetoden og NOKUS-beskatningen, les mer om disse nedenfor.

Treprosentregelen i fritaksmetoden

Fritaksmetoden forebygger kjedebeskatning ved at aksjeutbytte og -gevinster innen selskaps-sektoren er fritatt for skatteplikt (med visse unntak). Til gjengjeld er realisasjonstap ikke fradragsberettiget. Det gis fradrag for forvaltningskostnader knyttet til aksjene, med unntak av ervervs- og realisasjonskostnader.

For prinsipielt å korrigere for at det er fradrag for forvaltningskostnader ble det i 2008 innført en regel om inntektsføring av 3 % av mottatt aksjeutbytte og 3 % av realiserte aksjegevinster («treprosentregelen»). Fra 2012 ble treprosentregelen begrenset til kun å gjelde mottatt aksjeutbytte utenfor skattekonsern.

Torvik-utvalget foreslo i NOU 2022: 20 pkt. 8.6.4 en utvidelse av treprosentregelen i form av en satsøkning fra tre til fem prosent, som også skulle gjelde for aksjegevinster. Utvalget pekte blant annet på at formålet med fritaksmetoden i utgangspunktet tilsier at det kun er gevinster som skyldes tilbakeholdte inntekter (som tidligere er skattlagt i selskapssektoren), som bør være skattefrie på selskapsaksjonærers hånd. Gevinst som skyldes forventningsbasert verdiøkning, typisk for teknologiselskaper, burde prinsipielt vært beskattet ifølge utvalget.

I Prop. 145 LS (2024 – 2025) leveres det på Stortingets anmodningsvedtak inntatt i Innst. 2 S (2023–2024) om å utrede nivået på treprosentregelen i fritaksmetoden.

Finansdepartementet gir her uttrykk for at «det prinsipielt er riktig å inkludere gevinstar i treprosentregelen». Etter en samlet vurdering konkluderes det likevel med at det ikke anbefales å utvide treprosentregelen til også å gjelde gevinster. Det pekes på administrative utfordringer og kostnader samt på at inntektsføringen i omfang kan være ute av proposisjoner sammenlignet med de fradragsførte kostnadene en slik regel har til hensikt å reversere. Til grunn for endringen om å utelate gevinster fra treprosentregelen fra 2012 lå også betydelige gevinster som oppstod ved rent konserninterne aksjeoverdragelser.

Torvik-utvalgets forslag om satsøkning fra 3 % til 5 % omtales også. I Prop. 145 LS (2024 – 2025) fremgår det at Finansdepartementet ikke synes Torvik-utvalgets forslag på dette punkt er overbevisende: «Departementet kan ikkje sjå at utvalet har gode argument for at satsen bør aukast, sett bort frå at enkelte andre land har ein sats på fem pst».

I stedet konstaterer departementet at en eventuell endring i satsen kun kan forsvares hvis det gir bedre samsvar mellom inntektsføringen og størrelsen på fradragsføringen av forvaltningskostnader. Det redegjøres for en dataanalyse departementet har foretatt, som snarere tilsier at satsen for inntektsføres bør reduseres, ikke økes. På makronivå anslås at en inntektsføringssats ned mot 1 % hadde vært mer treffsikker. Det pekes også på at det er eksempler på enkeltselskaper hvor det er fradragsført betydelige forvaltningskostnader. Samlet konkluderes det med at det ikke fremmes noen endringsforslag.

Skjermingsrenten i aksjonærmodellen

I aksjonærmodellen er aksjeutbytte og aksjegevinster utover skjermingsfradraget skattepliktige for personlige aksjonærer med en skattesats på 37,84 %. Skjermingsfradraget har til formål å hindre at tilnærmet risikofri avkastning av skattyterens investering blir skattlagt også på aksjonærens hånd, i tillegg til skatten på selskapets hånd.

I Prop. 145 LS (2024 – 2025) følges også opp Stortingets anmodningsvedtak inntatt i Innst. 2 S (2023–2024) om å utrede nivået på skjermingsfradraget.

Torvik-utvalget mente i NOU 2022: 20 at skjermingsrenten prinsipielt bør svare til den marginale finansieringskostnaden for investor etter skatt, dvs. høyere enn risikofri rente etter skatt som gjeldende skjermingsrente er basert på. Gjeldende skjermingsrente er basert på tre måneders statskasseveksler med tillegg av 0,5 prosentenheter etter skatt. Utvalget foreslo gjennomsnittlig rente på norske statsobligasjoner med ti års løpetid etter skatt.

Dagens skjermingsrente er basert på at den skal reflektere investors alternativkostnad ved en risikofri plassering. Investorens lånekostnad, for ikke å tale om avkastningskrav, er ikke ansett som relevante. Dette er en faglig diskusjon vi kjenner fra rentesatsen som anvendes for fradrag for friinntekt for investeringer i grunnrentenæringer fra tiden før kontantstrømbasert behandling av investeringer ble innført.

I proposisjonen konkluderer Finansdepartementet med at gjeldende rentefastsettelse for skjermingsrenten videreføres.

NOKUS-beskatningen

Reglene om norsk-kontrollerte utenlandske selskap (NOKUS-reglene) innebærer at norske eiere skattlegges løpende for sin andel av inntekten til norsk-kontrollerte selskap og innretninger hjemmehørende i lavskatteland. I Prop. 145 LS (2024 – 2025) følges også opp Stortingets anmodningsvedtak inntatt i Innst. 2 S (2021–2022) om evaluering av dagens skatteordning for NOKUS-selskap, herunder også hvordan ordningen samvirker med kildeskatt. Oppfølgingen må karakteriseres som en løypemelding. Finansdepartementet peker på to delområder som skal vurderes nærmere:

Forholdet mellom NOKUS-reglene og reglene om suppleringsskatt. Sistnevnte gjelder konsern med en samlet omsetning på over EUR 750 millioner og skal sikre en minimumsbeskatning på 15 %. I og med at lavskatteland i utgangspunktet defineres som et skattenivå på under 14,67 % (2/3 av norsk skattesats på 22 %) så har reglene for disse konsernene tilsvarende terskler på skattenivå og et overlappende formål. Departementet er varsom i forventningsstyringen. Det gis uttrykk for at departementet «vil sjå nærmare på om det bør innførast forenklingar eller andre endringar i NOKUS-reglane for selskap som er omfatta av båe regelsetta». Det vises i denne sammenheng også til utviklingen i EU, som nå har som mål å forenkle skatteregelverket, blant annet ved å endre overlappende skatteregler.

Unntaket fra NOKUS-reglene for selskaper som er skattemessig hjemmehørende i land som Norge har skatteavtale med. Unntaket innebærer at NOKUS-skattlegging bare kan finne sted hvor selskapets inntekt hovedsakelig er av passiv karakter. Som inntekt av passiv karakter regnes for eksempel renter, aksjeutbytte og royalty, men omfanget av aktiviteten må vurderes konkret. Departementet flagger i proposisjonen at det vil se nærmere på dette unntaket og det antydes en oppmykning. Departementet velger likevel å holde kortene tett til brystet: «På dette punktet finst det omsyn som kan tale for ei oppmjuking, medan det òg finst omsyn som talar for at unntaket vert snevra inn. Det har vore ei utvikling på området sidan reglene vart innførte. Departementet vil vurdere om det er grunnlag for å gjere endringar».