Skatteutvalgets forslag til endringer i skattesystemet

Sentrale forslag er lavere skatt på arbeidsinntekter og lavere formuesskatt. Til gjengjeld foreslås det høyere skatt på pensjoner, bolig, fritidsbolig og forbruk (enhetlig MVA-sats). Utvalget foreslår videre å gjeninnføre arveavgiften samt økt skatt på andre kapitalinntekter enn aksjeinntekter. Fritaksmetoden beholdes tilnærmet uendret (den såkalte tre-prosentskatten økes til fem prosent og skal inkludere gevinster). Forslaget er allerede sendt på høring med høringsfrist 15. april 2023. Vi presenterer kort noen sentrale forslag fra utvalget (NOU 2022:20).
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og Skatteutvalgets leder Ragnar Torvik under presentasjon av Skatteutvalgets utredning 19.12.22. Foto Alf Simensen / NTB

1. Arbeidsinntekt og pensjon

For å gjøre det mer attraktivt å jobbe enn å motta trygd, foreslår utvalget lavere skattlegging av arbeidsinntekt:

  • Trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekt reduseres med ett prosentpoeng.
  • Det innføres et særskilt bunnfradrag i lønns- og næringsinntekt, men ikke i inntekter fra trygd og pensjon («arbeidsfradrag»). Arbeidsfradraget utgjør maksimalt 55 000 kroner (verdi på ca. 12 000 kroner), og trappes ned med 5 pst. av overskytende inntekt over 300 000 kroner og opp til 1,4 millioner kroner.

Som et ledd i finansieringen av dette, foreslår utvalget at skattlegging av middels og høye pensjonsinntekter økes.

2. Selskapsskatt

Utvalget foreslår ingen grunnleggende omlegginger av selskapsskatten eller skattesatsen. Flertallet i utvalget foreslår imidlertid at:

  • Avskrivningssatsene i saldogruppe c (kjøretøy), e (skip, rigger mv.) og h (bygg, anlegg, hoteller mv.) reduseres.
  • Rederiskatteordningen avvikles. Alternativt bør rederiskatteordningen i større grad enn i dag begrenses til å omfatte sjøfart som er utsatt for konkurranse fra utenlandsk virksomhet, og som ikke er omfattet av normal beskatning i Norge eller utlandet. Hvis rederiskatteordningen beholdes, bør tonnasjeskatten økes.

3. Eierbeskatning

Utvalget foreslår enkelte justeringer i eierbeskatningen.

  • Virkeområdet for kildeskatt på renter og royalty utvides til å også omfatte betalinger til høyskatteland.
  • Utvalget anbefaler å øke skjermingen av aksjeinntekter for personlig aksjonær ved at skjermingsfradraget skal baseres på 10-årig statsobligasjonsrente.
  • Den effektive skattesatsen for eierinntekter for personlige aksjonærer foreslås redusert til 34 pst.
  • Fritaksmetoden videreføres, men der dagens «tre-prosentregel» utvides til å omfatte aksjegevinster og at satsen økes til 5 pst.
  • Utvalget anbefaler at en vurderer ytterligere innstramninger av utflyttingsskattereglene innenfor rammene som EØS-avtalen setter.
  • Skattefrihet ved utbetaling av innbetalt kapital foreslås begrenset til aksjonærens inngangsverdi på aksjen (overskytende beløp skattlegges som utbytte). Videre skal innbetalt kapital beregnes på selskapsnivå og ikke på aksjonærnivå.
  • Utbetalinger ved likvidasjon behandles som utbytte i stedet for gevinst, med den følge at utenlandske aksjonærer ilegges kildeskatt ved likvidasjon av et norsk selskap.
  • Utvalget foreslår å redusere forskjellen i beskatningen av aksjeinntekt og annen kapitalinntekt ved at skattleggingen av andre kapitalinntekter økes. Dette må utredes nærmere.

4. Formue og arv

Utvalget foreslår endringer i formuesskatten i kombinasjon med innføring av en arveskatt. Sentrale grep i formuesskatten som foreslås er:

  • Utvide grunnlaget for formuesskatten ved å inkludere immaterielle eiendeler og visse offentligrettslige tillatelser.
  • Verdsettelsesrabattene fjernes, slik at alle formuesobjekter verdsettes til 100 pst.
  • Verdsettingen av ikke-børsnoterte aksjer bør vurderes nærmere. Særlig bør aksjer som omsettes på markedsplasser som NOTC-listen og Euronext Growth verdsettes på samme måte som aksjer i børsnoterte selskaper. Videre bør det vurderes å flytte verdsettelsestidspunktet for ikke-børsnoterte aksjer til 1. januar i skattefastsettingsåret.
  • Bedre formuesskattegrunnlaget for fast eiendom.
  • En betydelig økning i bunnfradraget, fra dagens nivå på 1 700 000 kroner til 6 400 000 kroner. Skattesatsen på nettoformue under 20 000 000 kroner reduseres til 0,5 pst., mens nettoformue over 20 000 000 kroner reduseres til 0,85 pst. Fordi aksjerabattene oppheves, vil effektiv skattesats på store aksjeformuer gå marginalt opp.

En arveskatt bør ta utgangspunkt i markedsverdien med fradrag for gjeld.

  • For nærmeste arving bør satsen settes til 6 pst. For gaver og arv med en verdi mellom 2 mill. koner og 3,5 mill. kroner, og 15 pst. På det overskytende. For andre mottakere settes satsen til hhv. 8 pst. Og 22 pst.
  • Utvalget anbefaler ikke å gjeninnføre diskontinuitet som hovedprinsipp ved arv og gave, men at latent skatt må tas hensyn til i beregningen av arveskatten.

5. Fast eiendom

Utvalget foreslår økt beskatning av fast eiendom.

  • Det gjeninnføres en skatt på fordel av å bo i egen bolig (det beregnes en sjablonmessig nettoinntekt på 1 pst. Av verdien av boligen som skattlegges med 22 pst.).
  • Dagens skattefritak for langtidsleie av inntil halvparten egen bolig oppheves.
  • Dersom det innføres skattlegging av faktiske og beregnede leieinntekter av egen bolig, mener utvalget at rentefradraget bør opprettholdes slik det er i dag. I motsatt fall bør rentefradraget for boliglånsrenter reduseres.
  • Det innføres ny modell for gevinstbeskatning av egen bolig som tar hensyn til botiden de siste fem årene i eierperioden.
  • Dagens regler om unntak for gevinstbeskatning ved salg av fritidsbolig oppheves, men at det i innfasingsperioden bør innføres overgangsregler.
  • Dokumentavgiften avvikles, men beholdes dersom ikke skatten på bolig økes i tråd med utvalgets øvrige anbefalinger.
  • Utvalget anbefaler å fjerne bunnfradraget i eiendomsskatten, men ber departementet vurdere dette nærmere.
  • Rabatten på bolig og fritidsbolig i formuesskatten oppheves i sin helhet.
6. Merverdiavgift

Utvalget foreslår flere strukturelle endringer i merverdiavgiften.

Utvalget anbefaler at de reduserte mva-satsene på matvarer mv. (15 pst.) og persontransport, hoteller, kultur mv. (12 pst.) avvikles, og erstattes med den alminnelige satsen på 25 pst.

Videre foreslår utvalget at merverdiavgiftsfritakene for blant annet bøker og aviser mv., og omsetning elektrisk kraft til husholdningsbruk i Nord-Norge, avvikles, og at det innføres alminnelig sats med 25 pst.

Dessuten anbefaler utvalget en nærmere vurdering av om merverdiavgiftsgrunnlaget kan utvides og/eller unntak avvikles innenfor offentlig sektor, utleie av fast eiendom til annet enn boligformål, finansielle tjenester og kultur mv.

Utvalget anbefaler å utrede løsninger som kan hindre etablering av filialstrukturer over landegrensene som medfører ingen eller dobbel avgiftsplikt. Utvalget anbefaler også å utrede løsninger som i større grad sikrer at delingsøkonomitjenester ilegges merverdiavgift, med korttidsutleie av fast eiendom som formidles gjennom digitale plattformer som første steg.

7. Grunnrenteskatt

Regjeringen har tidligere i år foreslått innført grunnrenteskatt for landbasert vindkraft og havbruk. Dette kommer til tillegg til dagens grunnrenteskatteregler for petroleum- og vannkraftproduksjon. Utvalget foreslår blant annet følgende tiltak for grunnrentenæringene:

  • Innslagspunktet i grunnrenteskatten for vannkraft senkes fra 10 000 kVA til 1 500 kVA, samt at konsesjonsavgift og konsesjonskraft erstattes med en nøytral skatt. Opprinnelsesgarantier bør inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget.
  • Stramme inn de midlertidige skattereglene i petroleumsskatten gjennom ytterligere reduksjon av friinntekten.
  • Fjerne bunnfradraget i forslaget om grunnrenteskatt på Dagens produksjonsavgift fjernes ved innføring av grunnrenteskatten.
  • Utrede grunnrenteskatt på andre næringer, herunder fiskeri. Utvalget forventer ikke grunnrente over tid fra havvindnæringen og foreslår derfor ingen grunnrenteskatt på dette.
  • Vurdere når grunnreskatten bør innføres i næringer der det forventes grunnrente, og at gjenværende verdi av driftsmidler kan utgiftsføres umiddelbart ved introduksjon av en kontantstrømskatt.
Share aticle to
Loading video ...close