Statsstøtte i Norge, første halvdel av 2022

Det har vært et aktivt halvår på statsstøttefronten. I dette nyhetsbrevet gir vi en oversikt over hva som har skjedd i første halvdel av 2022 med særlig relevans for Norge.

Ny støtteprosesslov

Den nye nasjonale støtteprosessloven ble vedtatt i mars. Den har bare delvis trådt i kraft. Loven fastlegger og klargjør viktige saksbehandlingsregler for statsstøtte. Av særlig interesse, både for støttegiver og støttemottaker er at reglene pålegger støttegiver en plikt til å kreve tilbakeføring av ulovlig støtte, samt fastsetter nye foreldelsesfrister.

Loven § 12 klargjør at det er støttegiver som skal kreve tilbakeført ulovlig støtte. Dette skal i utgangspunktet skje uavhengig av støttens form. I dom av 2. juni, i en av de såkalte Boligbyggsakene, kaster imidlertid Borgarting lagmannsrett tvil over dette utgangspunktet. I saken hadde Oslo kommune betalt over markedspris for kjøp av en bygård. Domstolen slår fast at overprisen utgjør ulovlig støtte. Domstolen konkluderer imidlertid med at Oslo kommune i henhold til dagens regler, ikke har den nødvendige hjemmel til å kreve tilbakeført den ulovlige støtten. Domstolen begrunner dette med at det er vanskelig å akseptere at det offentlige kan avtale å kjøpe noe til overpris, for så senere å kreve tilbake denne overprisen med henvisning til at det utgjør ulovlig støtte. Domstolen antyder at den ville kommet til det samme resultatet under ny støtteprosesslov § 12, og dommen skaper dermed betydelig rettslig usikkerhet rundt gjennomslaget til støtteprosessloven § 12. Dommen er ikke rettskraftig, og det gjenstår å se om avgjørelsen blir påanket og behandlet av Høyesterett.

Loven § 14 oppsetter en ny 3 års-foreldelsesfrist for tilbakeføring av offentlig støtte. Denne fristen er vesentlig kortere enn 10 års-fristen som gjelder for EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

GBER

Den 10. juni, nesten ett år på overtid, ble Kommisjonens seneste oppdatering av det generelle gruppeunntaket (Kommisjonsforordning 2021/1237 av 23. juli 2021) omsider vedtatt implementert i EFTA-pilaren. Norske myndigheter kan nå anvende det handlingsrommet endringsreglene gir, blant annet til å støtte foretak som kom i vanskeligheter på grunn av pandemien i 2020 og 2021 uten først å melde det til ESA.

Kommisjonen jobber med ytterligere endringer av GBER med et særlig fokus på det grønne skiftet og digital omstilling. Planen var at disse endringene skulle vedtas første halvdel av 2022. Endringene har imidlertid så langt ikke blitt vedtatt.

CEEAG

I januar vedtok Kommisjonen nye statsstøtteretningslinjer for klima, miljø og energi (CEEAG). ESA vedtok raskt at disse retningslinjene også vil anvendes for vurderingen av forenligheten av slik støtte med EØS-avtalen. Se vårt nyhetsbrev om CEEAG for mer informasjon om retningslinjene. Så vidt vi kan se har Kommisjonen per i dag kun fattet ett vedtak basert på retningslinjene (godkjennelse av støtte fra Luxembourg for ladestasjoner for el-kjøretøy). ESA har ikke fattet vedtak basert på de nye retningslinjene. Vi forventer at beslutningspraksis under retningslinjene vil ta seg betraktelig opp i nærmeste fremtid.

Høring om ny de mimimis-forordning

27. juni lanserte Kommisjonen en høring om den nye de mimimis-forordningen. De någjeldende de minimis-reglene varer ut 2023, de innebærer at et foretak kan motta EUR 200 000 over en tre års-periode uten at dette anses som statsstøtte. Tankegangen er at slike mindre støttebeløp ikke risikerer å påvirke samhandelen eller fører til konkurransevridning. Beløpet har vært uforandret siden 2007. Kommisjonen vurderer nå å justere beløpsgrensen.

Under de någjeldende reglene er det opp til nasjonale myndigheter å velge om de vil lage et register for de minimis-støtte. Nå vurderer Kommisjonen å innføre et krav om registrering. Dette føyer seg inn i en trend der Kommisjonen gradvis innfører krav om transparens og registrering av støtte, og terskelen for hvilke støttetildelinger som må registreres har blitt senket i de nye retningslinjene om klima, miljø og energi (CEEAG), samt regionalstøtte.

De nye reglene vil gjelde fra 2024. Høringsfristen er satt til 25. juli 2022.

ESA

Foreløpig vurdering av oljeskattepakken

Miljøpartiet De Grønne (MDG) har klaget Stortingets oljeskattepakke inn til ESA med påstand om at den utgjør ulovlig statsstøtte. Gjennom media har det blitt kjent at ESA, i april svarte på klagen. Etter en foreløpig vurdering avviste ESA at tiltaket innebærer statsstøtte. MDG har varslet at de vil følge opp den foreløpige vurderingen. ESAs foreløpige vurdering er ikke et formelt vedtak. Det kan dermed ikke utfordres for EFTA-domstolen. Ved å inngi ytterligere informasjon og juridiske argumenter kan MDG oppfordre ESA til å fatte et endelig vedtak, som vil kunne være gjenstand for rettslig prøving i EFTA-domstolen. MDGs klage kommer i kjølvannet av at ESA i 2019, etter klage fra Bellona, kom til at leterefusjonsordningen ikke innebærer statsstøtte.

Miljøorganisasjoner og politiske partier har anledning til å klage på tiltak de mener utgjør ulovlig statsstøtte. Kommisjonen har med prosedyreforordningen av 2015 anledning til å avvise klager som ikke kommer fra berørte parter, typisk konkurrenter. Disse reglene har ikke (enda) blitt inntatt i EØS-avtalen. ESA har dermed ikke samme mulighet til å avvise klager på grunn av manglende rettslig interesse.

ESAs vedtak, første halvdel av 2022

I løpet av første halvdel av 2022 fattet ESA 14 vedtak knyttet til statsstøtte fra Norge.

Vedvarende kriser: COVID-19 og Russlands krig mot Ukraina

Starten på 2022 var fremdeles preget av koronapandemien. Fra slutten av januar til begynnelsen av mars fattet ESA 8 vedtak knyttet til norske koronastøttetiltak. Alle bortsett fra én (Lønnskompensasjonsordningen, godkjent med vedtak 013/22/COL av 27. januar) var forlengelser og modifikasjoner av ordninger ESA har vurdert tidligere. Flesteparten ble godkjent på grunnlag av EØS-avtalen artikkel 61(3)(b) og COVID-19 Temporary Framework-retningslinjene. To tiltak ble godkjent på basis av EØS-avtalen artikkel 61(2)(b).

Etter 2 år med pandemi er dette forhåpentligvis slutten av denne krisen. COVID-retningslinjene har ikke blitt forlenget og løp ut på dato i går, 30. juni.

Krisenes tid er dessverre likevel ikke over. Mot slutten av februar eskalerte som kjent Russland sin krig mot Ukraina. Sanksjonene som ble vedtatt av europeiske land i kjølvannet av krigføringen har fått omfattende økonomiske konsekvenser, også i EØS-området. I lys av dette innførte Kommisjonen et nytt sett med retningslinjer, Temporary Crisis Framework, for vurderingen av forenligheten av støtte som har til formål å avbøte disse konsekvensene. ESA klargjorde raskt at overvåkningsorganet også ville basere seg på disse retningslinjene for vurdering av slik støtte på grunnlag av EØS-avtalen artikkel 61(3)(b). ESA har så langt godkjent to støtteordninger på grunnlag av retningslinjene. Begge ordningene er rettet mot foretak som er direkte rammet av krigen ved at de har hatt en vesentlig del av sin omsetning på markedene i Ukraina, Russland og Belarus.

ESA godkjente i mai en lånegarantiordning fra Eksportfinansiering Norge (Eksfin) for foretak med en vesentlig del av sine kunder i Ukraina, Russland eller Belarus. Dette er i hovedsak SMBer i maritim sektor. Støttemottakerne må etterleve sanksjonene fra Norge og fra EU. Ordningen har et estimert budsjett på NOK 400 millioner og varer ut året.

ESA godkjente i juni en tilskuddsordning fra Innovasjon Norge. Under ordningen kan foretak som har mistet omsetning i Ukraina, Russland eller Belarus få dekket tap opp til EUR 400 000. Ordningen har et estimert budsjett på NOK 55 millioner og varer også ut året.

Transport

I juni godkjente ESA støtte til en ny flyplass ved Mo i Rana på Helgelandskysten. Rana kommune omtales i Regjeringens nye Veikart for Grønt Industriløft som et viktig område for grønne industrietableringer. Den nye flyplassen vil eies og driftes av Avinor, og erstatte den eksisterende flyplassen på Røssvoll. Totale investeringskostnader er 3,32 milliarder. Dette er første gang ESA godkjenner investeringsstøtte under retningslinjene fra 2014 om støtte til lufthavner og luftfartsselskaper.

Norge faser gradvis ut elbil-fordelene. I april godkjente ESA at Norge nå endrer den eksisterende støtteordningen for nullutslippsbiler og gradvis innfører omregistreringsavgift og at privat bruk av nullutslippsbiler beskattes noe hardere. ESA konkluderte at de nye støtteretningslinjene for klima, miljø og energi ikke kom til anvendelse på denne type støtte og godkjente støtten direkte på basis av EØS-avtalen artikkel 61(3)(c). Vedtaket viser at selv mindre endringer i eksisterende støtteordninger kan være meldepliktige.

Gjennom media har det blitt kjent at Helthjem har klaget til ESA over ulovlig støtte til Posten. Helthjem mistenker at Posten bruker subsidier fra Staten for sitt offentlige tjenesteoppdrag til å kryss-subsidiere tjenesten “Pakke i postkassen” slik at Posten kan tilby urimelig lave priser for tjenesten. ESA er i dialog med norske myndigheter om saken.

ESA godkjente i februar en kort, 6-måneders forlengelse av den eksisterende støtteordningen for nærskipsfart. Ordningen har siden starten i 2017 søkt å flytte godsfrakt fra vei til sjø. Ordningen ble godkjent videreført i sin nåværende form i en kort periode for at norske myndigheter skal ha tilstrekkelig med tid til å utforme og melde til ESA en ny versjon av ordningen som er ment å vare i fem nye år. Vedtaket kom i kjølvannet av at ESA i januar, på bakgrunn av en foreløpig vurdering, avviste en klage mot støtte tildelt til Viasea Shipping AS under ordningen. Det finnes per i dag ikke noe gruppeunntak for denne type støtte. Myndighetene er dermed forpliktet til å melde selv relativt beskjedne støtteordninger til ESA før de kan iverksettes.

Media

I februar godkjente ESA en forlengelse av en støtteordning for lyd- og videobaserte kringkasting eller nettbaserte nyhets- og aktualitetsmedia. Formålet med ordningen er å støtte etterspørselen for nyhets- og aktualitetsmedia samt å fremme mediapluralisme og mangfold herunder å støtte kvalitetsjournalisme. Det finnes per i dag heller ikke noe gruppeunntak for slik støtte.

Formelle undersøkelser

Formelle undersøkelser er ESAs verktøy for å granske støttetiltak. ESA er forpliktet til å åpne en formell undersøkelse dersom ESA har tvil om et tiltak utgjør støtte eller om det er forenlig med EØS-avtalen. Det er kun etter at ESA har åpnet en formell undersøkelse at ESA kan vedta at et støttetiltak ikke er forenlig med EØS-avtalen og kreve tilbakeføring av ulovlig støtte. ESA har hverken åpnet eller lukket noen nye formelle undersøkelser siden 2019, og har 3 åpne saker mot Norge:

  • Avfallshåndtering i Tromsø. Saken ble åpnet 4. desember 2019 (vedtak 085/19/COL)
  • Farsund Vekst. Saken ble åpnet 10. juli 2019 (vedtak 052/19/COL)
  • Gatelys i Bergen. Saken ble åpnet 16. april 2019 (vedtak 027/19/COL)

Alle sakene knytter seg til spørsmålet om transaksjoner hvor en kommune er involvert er inngått på markedsmessige vilkår, og dermed om det blitt gitt en fordel til den private parten.

EFTA-domstolen

Sýn

I første halvår av 2022 har EFTA-domstolen avsluttet én statsstøttesak. Den 1. juni avsa EFTA-domstolen dom i Sýn-saken. Domstolen opphevet ESAs godkjennelse av støtte fra Island for en undersjøisk telekomkabel mellom Island og Irland. Farice fikk tildelt kontrakten om å bygge kabelen uten en forutgående anbudsrunde. ESA godkjente et lignende støttetiltak fra Norge i 2019, ESA-vedtak 065/19/COL av 19. september 2019 (Alternative pathway for electronic communications traffic).

Domstolen opphevet ESA-vedtaket på grunn av saksbehandlingsfeil – ESA skulle objektivt sett hatt tvil om støtten var forenlig med EØS-avtalen. ESA skulle derfor ha åpnet en formell undersøkelse i stedet for å godkjenne støtten etter en foreløpig vurdering.

Det er staten og ESA som er parter i notifikasjonsprosessen. Relativt ferske avgjørelser, som EU-domstolens avgjørelse i Tempus Energy Technology (C-57/19 P), understreker at tredjeparter har få muligheter til å bli hørt i notifikasjonsprosessen. CEEAG har imidlertid åpnet opp for mer deltakelse fra tredjeparter gjennom vilkåret om offentlig høring for visse typer klima, miljø og energistøtte. I tillegg til dette viser EFTA-domstolens avgjørelse at en tredjepart kan påvirke statsstøtteprosessen ved å aktivt inngi relevant informasjon før ESA treffer vedtak. For at en tredjepart skal kunne påvirke en notifikasjonsprosess må den være klar over at en slik prosess pågår. At det verserer en slik prosess er ikke nødvendigvis offentlig tilgjengelig informasjon. ESA informerer ikke systematisk om hvilke saker som verserer. Det er den notifiserende myndighet som avgjør om det skal offentliggjøres at en notifikasjonsprosess pågår.

Ullsubsidier

Én statsstøttesak verserer for EFTA-domstolen.

På slutten av 2021 avviste ESA en klage om påstått støtte til norsk ullindustri gjennom ordningen for pristilskudd for norsk ull omsatt gjennom ullstasjon. ESA tok ikke stilling til om ordningen utgjorde statsstøtte men konkluderte med at dersom den gjør det, ville den utgjøre en eksisterende støtteordning. Det er opp til ESA å avgjøre om og når det vil iverksette prosesser for å vurdere forenligheten av eksisterende støtte med EØS-avtalen. ESA valgte å ikke iverksette en slik prosess, dette fordi ESA ville prioritere sine begrensede ressurser, som har blitt lagt på strekk under pandemien, til annet arbeid.

De engelske og walisiske ullprodusentene G. Modiano Limited og Standard Wool har bragt saken inn for EFTA-domstolen. ESA har bedt domstolen avvise saken av prosessuelle grunner.

Hva vi forventer fremover

Regjeringen har ambisiøse klimamål og mål om grønn omstilling av næringslivet. Støttetiltak er et sentralt virkemiddel for å nå disse målene. Blant annet har Regjeringen i Veikart for Grønt Industriløft nylig anslått at det kan være behov for 60 milliarder kroner i støtte frem mot 2025. Dette vil fordre en betydelig styrking av virkemiddelapparatet, hvilket Regjeringen har signalisert at vil bli presentert mot slutten av året. Mange nye prosjekter og virksomheter vil derfor ha stor interesse av å følge med på konkrete programmer og virkemidler som vil bli lansert.

Vi tror videre at mer støtte også vil føre til økt fokus på prosess. Den økte bevisstheten omkring statsstøttereglene fører til at statsstøttespørsmål kommer oftere opp for norske domstoler. At statsstøttereglene (herunder CEEAG) har økt fokus på tildeling av støtte basert på konkurransepregede prosesser, fremfor rettighetsbaserte ordninger, vil etter vår vurdering ytterligere styrke denne trenden.

***

Christian Jordal jobbet frem til slutten av desember 2021 for EFTAs overvåkningsorgan. Da han jobbet i ESA var Christian involvert i noen av de sakene som omtales her. All informasjon i dette nyhetsbrevet er basert på offentlige tilgjengelig informasjon.

 

Share aticle to
Loading video ...close