Statsstøtte i Norge, tredje kvartal 2022

Vi lever i urolige tider. I den norske statsstøtteverden er det imidlertid indikasjoner på at vi er på vei mot noe man kanskje anse som en ny normal. I tredje kvartal av 2022 har ESA, for første gang på lenge, ikke behandlet saker om krisestøtte. For første gang har ESA åpnet en formell undersøkelse i en sak som har vært gjenstand for såkalt monitorering. For første gang siden 2015 (Rutebuss i tidligere Aust-Agder) har ESA fattet et negativt vedtak med krav om tilbakeføring av støtte (Gatelys i Bergen).

ESA

Miljø, energi og kraftkrevende industri

ESA har godkjent den norske CO2-kompensasjonsordningen for årene 2021-2030. Ordningen ble sist godkjent i 2013 for perioden 1. juli 2013 til 31. desember 2020. Hensikten med ordningen er å forhindre såkalt karbonlekkasje, det vil si at kraftkrevende industri flytter sin virksomhet ut av EØS til et land med lavere strømpriser og mindre streng klimapolitikk. Ordningen kompenserer foretak i visse energiintensive sektorer for det høyere kostnadsnivået for energi som følger av det europeiske kvotehandelsystemet (ETS). Nytt er at det ikke lenger gjelder en terskel på forbruk på minst 10 GWh for å omfattes i ordningen. Dette innebærer at også foretak som forbruker mindre energi kan få støtte under ordningen.

ESA har også godkjent støtte fra Enova SF til to hydrogenprosjekter, Barents Blue og Tizir. Disse prosjektene deltar i Hy2Use som er et initiativ av såkalt «viktig felles europeisk interesse» (IPCEI). ESA har jobbet tett med Europakommisjonen som parallelt godkjente støtte til 35 prosjekter i 13 EU-land.

Endelig har ESA godkjent en forlengelse av en støtteordning for jernbanegods. Ordningen ble opprinnelig godkjent i 2019 for en treårsperiode. ESA har nå godkjent ordningen for to nye år. ESA har også godkjent en beskjeden budsjettøkning, fra kr. 87,8 millioner til kr. 93,5 millioner per år. Europakommisjonen jobber med å få på plass et nytt gruppeunntak som skal kunne gjelde støtte til jernbane. Det er sannsynlig at denne type støttetiltak vil kunne falle inn under det nye regelverket. I så fall vil forhåndsmelding til ESA ikke være nødvendig.

 

Fotball

ESA har ferdigbehandlet en klage på støtte fra Sandnes kommune for byggingen av Østerhus Arena fotballstadion. Klagen retter seg mot en rekke tiltak (festeavtale, leieavtale, lån, garanti, etc.) som klager mener innebærer ulovlig statsstøtte. Klagen førte ikke frem. ESA konkluderte, uten å ha innledet formell undersøkelse, at visse av de påklagde tiltakene enten ikke innebar statsstøtte, eller utgjorde støttetiltak som er forenlige med gruppeunntaksforodningen (GBER) eller direkte på grunnlag av EØS-avtalen artikkel 61(3)(c). ESA mottar regelmessig klager om statsstøtte til norske fotballklubber.

 

Formelle undersøkelser/tilbakeføringskrav

Formelle undersøkelser er ESAs verktøy for å granske støttetiltak. ESA er forpliktet til å åpne en formell undersøkelse dersom ESA har tvil om et tiltak utgjør støtte eller om det er forenlig med EØS-avtalen. Det er kun etter at ESA har åpnet en formell undersøkelse at ESA kan vedta at et støttetiltak ikke er forenlig med EØS-avtalen og kreve tilbakeføring av ulovlig støtte.

I juli avsluttet ESA sin formelle undersøkelse av Bergen kommunes finansiering av gatelysinfrastruktur i Bergen. ESA kom til at Bergen har ytt ulovlig statsstøtte til foretaket Eviny AS og krevde støtten tilbakebetalt innen 6. november. ESA konkluderte at Eviny har blitt overkompensert for vedlike hold av gatelys i Bergens-området. ESA fastsatte ikke noe beløp for tilbakebetaling i vedtaket, men overlot å fastsette dette til Bergen kommune(?). I slutten av september anla Eviny sak for EFTA-domstolen, med påstand om å kjenne vedtaket ugyldig.

I september åpnet ESA en formell undersøkelse av Sivas SFs Katapult-ordning. Statsstøtte skal i prinsippet forhåndsmeldes til ESA før den iverksettes. Siva har imidlertid ikke meldt Katapult-ordningen til ESA, men har basert ordningen på gruppeunntaksforordningen (GBER). Dette er et regelverk som tillater EØS-statene å iverksette visse typer støttetiltak uten forhåndsgodkjennelse fra ESA. ESA fører av eget initiativ regelmessig og systematisk kontroll med lovligheten av statsstøtte gitt av norske myndigheter, såkalt monitorering. Det var gjennom slik monitorering at ESA i 2018 begynte å vurdere forenligheten av visse større tildelinger under Sivas Katapult-ordning. Ettersom ESA gjennom en mer uformell prosess ikke har klart å løse saken i samråd med norske myndigheter har ESA nå vedtatt å åpne en formell undersøkelse. ESA er i tvil om støtten er forenlig med EØS-avtalen og gruppeunntaksforordningen (GBER) og særlig sistnevntes regler om innovasjonsklynger. Dersom ESA i et endelig vedtak kommer til at støtten ikke er forenlig med EØS-avtalen, vil ESA fatte vedtak om tilbakeføringen av støtten. Støttetildelingene som undersøkes ligger i intervallet mellom 20-60 millioner. Dette er første gang ESA åpner en formell undersøkelse i en sak knyttet til monitorering.

ESA har nå tre åpne formelle undersøkelser mot Norge:

  • Den formelle undersøkelsen ble åpnet 7. september 2022 (vedtak 173/22/COL)
  • Avfallshåndtering i Tromsø. Den formelle undersøkelsen ble åpnet 4. desember 2019 (vedtak 085/19/COL)
  • Farsund Vekst. Den formelle undersøkelsen ble åpnet 10. juli 2019 (vedtak 27/19/COL)

 

EFTA-domstolen

EFTA-domstolen har ikke fattet noen avgjørelser i statsstøttesaker i tredje kvartal.

EFTA-domstolen har nå to verserende statsstøttesaker. Begge knytter seg til gyldigheten av ESA-vedtak:

  • Eviny v ESA, søksmål av 27. september 2022 (E-10/22)
    • Eviny som ESA mener er støttemottaker, utfordrer gyldigheten av ESAs negative vedtak i Gatelys i Bergen. Så vidt vi vet har ikke norske myndigheter hittil utfordret gyldigheten av ESAs vedtak.
  • Modiano & Standard Wool v ESA, søksmål av 10. januar 2022 (E-1/22)
    • De britiske foretakene Modiano og Standard Wool utfordrer gyldigheten av ESAs avvisning av deres klage om påstått støtte til norsk ullindustri. For mer om den siste saken, se vårt nyhetsbrev om statsstøtte i Norge, første halvdel av 2022 fra 1. juli.
    • Høring i saken ble avholdt mandag 3. oktober.
    • Et interessant punkt i saken er at ESA og norske myndigheter har søkt å få saken avvist av prosessuelle grunner ettersom Storbritannia ved tidspunktet for søksmålet ikke lenger var med i EØS (Brexit). Norge påpeker også at de nye subsidiereglene i frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Storbritannia skiller seg fra EØS-avtalens statsstøtteregler. EFTA-domstolen har ikke kompetanse til å håndheve frihandelsavtalens subsidieregler.
    • Avgjørelse fra EFTA-domstolen kommer forhåpentligvis før utløpet av året eller tidlig neste år.

 

BAHR mener

ESAs vedtak om gatelys i Bergen og nye formelle undersøkelse av støtte tildelt under katapultordningen understreker viktigheten av å opptre i henhold til støttereglene. Ett av formålene med den nye nasjonale støtteprosessloven (vedtatt, men i hovedsak ikke trådt i kraft) var å oppstille klarere regler om tilbakeføring av støtte, som kan lede til mer effektive tilbakeføringsprosesser. Vi anser det for sannsynlig at vi vil se en økende grad av tilbakeføringssaker.

 

***

 

Christian Jordal jobbet ut 2021 for EFTAs overvåkningsorgan. Da han jobbet i ESA var Christian involvert i noen av sakene som omtales her. All informasjon i dette nyhetsbrevet er basert på offentlig tilgjengelig informasjon.

Share aticle to
Loading video ...close