Tariffavtaler trumfer individuelle ansettelsesavtaler

Agder lagmannsrett avsa nylig en dom som omhandlet forholdet mellom aldersgrense på 60 år etter arbeidsavtalen og den høyere aldersgrense på 70 år som fulgte av tariffavtale. Arbeidstakeren kunne ikke påberope seg den for vedkommende gunstigere aldersgrensen i egen arbeidsavtale, men måtte akseptere at tariffavtalen slo igjennom. Arbeidstakeren fikk i dommen ikke medhold i krav om erstatning for at arbeidsavtalen ikke kunne benyttes, og kunne heller ikke påberope seg noen rett til å tre tilbake i tidligere stilling som ville ha 60 års aldersgrense.

BAHR mener

Dommen er illustrerer at tariffavtaler ved motstrid vil gå foran det som er avtale mellom partene i det enkelte arbeidsforhold. Dette er det man vanligvis kaller prinsippet om tariffavtalens ufravikelighet. Etter BAHRs oppfatning er saken en viktig påminnelse om tariffavtalers gjennomgripende natur og dermed hva det for begge sider i arbeidsforholdet innebærer å være tariffbundet.

Mange virksomheter kan være tjent med å gjennomgå sine kollektive og individuelle avtaler for å sikre at beslutninger man treffer skjer på riktige premisser, herunder vurdere muligheten for endringer før man står i en konfliktsituasjon.

Kort om sakens faktum

En brannmann som ikke lenger tilfredsstilte de helsemessige kravene til tjeneste på beredskapsavtalen hadde akseptert en stilling som alarmsentraloperatør på 110-sentralen. I arbeidsavtalen fremgikk det at arbeidstakeren hadde beholdt en særaldersgrense på 60 år. Den tariffavtalte aldersgrensen på 110-sentralen var imidlertid 70 år.

Saken gjaldt krav om å tre tilbake i sin tidligere stilling og subsidiært krav om erstatning for tap som følge av at særaldersgrensen på 60 år ikke kunne gjøres gjeldende.

Nærmere om lagmannsrettens rettslige vurdering

Krav om gjeninntreden

Når det gjaldt spørsmålet om gjeninntreden som brannmann, konkluderte lagmannsretten med at kravet måtte avvises på grunn av oversittet søksmålsfrist. Lagmannsretten fant det likevel hensiktsmessig å gi uttrykk for sitt syn på spørsmålets realitet.

Lagmannsretten sluttet seg fullt ut til tingrettens begrunnelse og konklusjon. Av tingrettens dom fremgår det blant annet at tariffavtalen trekker opp rammene for hva som kan avtales i en individuell arbeidsavtale. Hvis arbeidsavtalen strider mot tariffavtalen som partene er bundet av, anviser arbeidstvistloven § 6 hvordan motstrid skal løses.

Det ble lagt til grunn at det ikke er grunnlag for tilsidesettelse av hele den individuelle avtalen. Problemet med motstrid i den individuelle ansettelsesavtalen og tariffavtalen ble løst ved at den ugyldige avtalebestemmelsen i ansettelsesavtalen, i dette tilfellet særaldersgrensen for pensjon (60 år), byttes ut med den relevante reguleringen fra tariffavtalen.

Kravet om erstatning

Ved behandlingen av erstatningsspørsmålet viser lagmannsretten til tariffavtalens ufravikelighetsvirkninger. Lagmannsretten understreker prinsippet om at vilkårene i en individuell arbeidsavtale erstattes med tariffavtalens vilkår, med mindre tariffavtalen selv hjemler eller forutsetter at vilkårene kan fravikes i arbeidsavtalen.

Lagmannsretten konkluderte med at arbeidstakeren ikke kunne bygge noen rett på den tariffstridige og uriktige forutsetningen om 60 års særaldersgrense på 110-sentralen siden denne var i strid med den tariffavtale partene var bundet av. Lagmannsretten uttalte videre at et eventuelt tap som følge av dette ikke er erstatningsrettslig vernet.

Det ble lagt vekt på at tariffavtalen i sin alminnelighet tjener viktige samfunnsmessige interesser som går langt utover hensynet til den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker. Hensynet til klarhet og forutsigbarhet i tariffretten medfører at avtaler i strid med tariffavtaler ikke kan ha noen andre rettslige konsekvenser enn substitusjon/utskiftning av den ugyldige avtaleklausulen i ansettelsesavtalen.

Les dommen her

Share aticle to
Loading video ...
close