Virksomhetsoverdragelse – Dom med viktig påminnelse

Hålogaland lagmannsrett har avsagt dom mellom 87 medlemmer av Det Norske Maskinistforbund og Norsk Sjøoffisersforbund mot det norske rederiet Torghatten Nord AS (Torghatten). Spørsmålet i saken var om Torghatten var ansvarlig for visse pensjonskrav som de overførte ansatte hadde opptjent før Torghatten overtok Hurtigruten ASAs ferge- og hurtigbåtdrift.

BAHR mener

Lagmannsrettens dom er etter BAHRs syn en viktig påminnelse om at det er de reelle forhold som er avgjørende ved vurderingen av om en transaksjon utgjør en virksomhetsoverdragelse i lovens forstand. Dersom transaksjonen vurderes som en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven kapittel 16 har det som konsekvens at tidligere arbeidsgivers rettigheter og plikter uten videre overføres til den nye arbeidsgiveren. Partene kan ikke avtale seg bort fra disse reglene. Eventuelle bestemmelser om dette i transaksjonsavtalen er derfor ikke avgjørende, selv om det kan belyse partenes intensjon.

Dommen en også en viktig påminnelse om at partenes etterfølgende handlinger kan påvirke om det foreligger en virksomhetsoverdragelse. Det er for eksempel uten betydning om kjøper overtar ansatte gjennom en direkte overføring fra selger, eller om det skjer ved at de ansettes etter en alminnelig ansettelsesprosess med søknader og intervjuer, så lenge ansatte faktisk overføres i forbindelse med transaksjonen. I den foreliggende saken overtok kjøper sentrale materielle aktiva (ferger og hurtigbåter), og i etterkant ble de aller fleste arbeidstakerne ansatt hos Torghatten. Normalt vil det innebære at transaksjonen vurderes som en virksomhetsoverdragelse i lovens forstand. Lagmannsretten tok imidlertid ikke endelig stilling til spørsmålet siden det ble lagt til grunn at de aktuelle pensjonskravene i saken «neppe ville blitt overført til Torghatten selv om det skjedde en virksomhetsoverdragelse», og kravene ble uansett ansett foreldet.

Kort om sakens faktum

Den 5. januar 2009 overtok Torghatten det vesentlige av Hurtigrutens ferge- og hurtigbåtdrift. De ansatte i Hurtigruten fikk tilbud om ansettelse i Torghatten, der de ble inkludert i Torghattens pensjonsordning. Pensjonsordningen i Hurtigruten ble avviklet, og det ble utstedt fripoliser.

Fem år senere, 18. mars 2014, inngikk NHO Sjøfart på den ene side og Norsk Sjømannsforbund, Det Norske Maskinistforbund og Norsk Sjøoffisersforbund på den andre en avtale som ga sjøansatte som hadde sluttet i rederiene sine mellom 1. januar 2006 og 2012, og som hadde fått utstedt fripolise, krav på økonomisk kompensasjon for manglende oppjustering av pensjonsgrunnlag.

Torghatten hadde i tråd med avtalen utbetalt kompensasjon for ikke-oppjusterte pensjonsgrunnlag til ansatte som sluttet i perioden 2009 – 2012. Spørsmålet for lagmannsretten var om Torghatten, som en konsekvens av denne avtalen og kjøp av Hurtigrutens ferge- og hurtigbåtvirksomhet i 2009, også var forpliktet til å utbetale kompensasjon for ikke-oppjusterte pensjonsgrunnlag for perioden 2006-2009, dvs. før de overtok de aktuelle ansatte fra Hurtigruten.

Nærmere om lagmannsrettens rettslige vurdering

Overdragelsesavtalen mellom Torghatten og Hurtigruten tok ikke sikte på å overføre ansvar for eventuell etterbetaling av pensjonsrettigheter fra Hurtigruten til Torghatten. Derfor oppstod spørsmålet om Torghattens overtakelse av ferge- og hurtigbåtvirksomheten var å anse som en virksomhetsoverdragelse og om dette innebar at Torghatten hadde overtatt reguleringsforpliktelsene som fulgte av 2014-avtalen mellom NHO Sjøfart og arbeidstakerorganisasjonene.

Lagmannsretten pekte blant annet på at Torghatten og Hurtigruten ikke hadde håndtert overdragelsen av ferge- og hurtigbåtdriften som en virksomhetsoverdragelse. Torghatten hadde heller ikke overtatt noen arbeidsavtaler fra Hurtigruten, men gitt tilbud om ansettelse til alle ansatte. Stillingsvernet i daværende sjømannsloven § 10 (1) nr. 5, som ga stillingsvern i de tilfeller et rederi ble overdratt til ny eier, hadde ikke blitt påberopt av arbeidstakerorganisasjonene i forbindelse med overdragelsen. Lagmannsretten viste til at det rettslige utgangspunktet er at partene ikke kan avtale seg bort fra noe som i realiteten er en virksomhetsoverdragelse, men legger til at:

«Hvordan de involverte vurderte spørsmålet på overdragelsestidspunktet har likevel betydning for hva som var realiteten i overdragelsen. Dette gjelder særlig i et tilfelle som her, hvor det er store arbeidstakerorganisasjoner involvert i prosessen.»

At arbeidstakerorganisasjonene ikke hadde vurdert overdragelsen som en virksomhetsoverdragelse, var en sterk indikasjon på at det reelt sett heller ikke var snakk om noen virksomhetsoverdragelse. Virksomhetsoverdragelsesspørsmålet ble ikke vurdert nærmere, siden kravene etter lagmannsrettens syn neppe ville blitt overdratt til Hurtigruten dersom om det hadde skjedd en virksomhetsoverdragelse. Bakgrunnen for dette var blant annet at sjømannsloven § 19 nr. 1 femte ledd etter sin ordlyd ga et stillingsvern i de tilfeller et rederi ble overdratt til ny eier, men loven hadde i 2009 ikke regler for virksomhetsoverdragelse for sjømenn. Sjømannsloven ble i 2013 erstattet av skipsarbeidsloven, som først i 2019 fikk regler i kapitel 5 A om arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. I tillegg var det lagmannsrettens oppfatning ar pensjonskravene etter lagmannsrettens vurdering uansett var foreldet.

Torghatten ble dermed frifunnet i lagmannsretten, i likhet med det som ble resultatet i behandlingen for tingretten.

Download /les dommen her
Share aticle to
Loading video ...
close