Arbeidsrett | Ny dom fra Høyesterett: Straff for manglende utbetaling av lønn

BAHR mener

Selv om den nye dommen fra Høyesterett gjaldt et noe spesielt saksforhold, understreker den trenden vi har sett over tid innenfor det arbeidsrettslige området. Kunnskap om regelverk og etterlevelse er viktig. Og brudd på regler følges opp av både domstolen og tilsynsorgan. Overtredelse kan også få personlige konsekvenser for ledere. Denne dommen om straff for lønnstyveri er ett eksempel. De relativt nye reglene om personlig ansvar for ledere for brudd på arbeidsmiljøloven er et annet eksempel. I sistnevnte tilfelle tror BAHR at Arbeidstilsynet fremover vil ha (enda) større fokus på om leder har oppfylt sine forpliktelser etter loven. Manglende etterlevelse av reglene, vil nok oftere føre til en reaksjon fra Arbeidstilsynet. Vi vil neppe se at Arbeidstilsynet gir gebyr på maksimalrammen til ledere (maksrammen er ca. NOK 3 400 000), men selv gebyr i det lavere sjiktet vil ramme en leder hardt.

BAHR mener at dommen også gir viktige avklaringer om straffenivået ved lønnstyveri og hvordan slike saker skal vurderes i praksis. Høyesterett tydeliggjør at lønnstyveri må ses i sammenheng med andre vinningsforbrytelser, men at det samtidig er forhold som tilsier en strengere reaksjon. Særlig trekkes det frem at lønnstyveri rammer arbeidstakeres grunnleggende inntekt og ofte påvirker sårbare grupper, f eks utenlandske arbeidstakere.

Samlet sett gir dommen nyttig veiledning for arbeidsgivere ved å konkretisere hvilke momenter som vil være avgjørende ved vurderingen av grovt lønnstyveri. Videre bekrefter Høyesterett at denne type lovbrudd vil bli møtt med en streng reaksjon fra domstolene.

Kort om saksforholdet

Saken gjaldt spørsmål om strafferammen for lønnstyveri. Tiltalte hadde ikke et fast og fungerende lønnsutbetalingssystem eller regnskapssystem, ei heller skattetrekkskonto eller lønnssedler. Han hadde full sammenblanding av egne kontoer og virksomhetens kontoer. Tiltalte hadde i perioden 15. august 2022 til 15. februar 2023 misligholdt sin plikt til å betale lønn til totalt 13 ansatte i en renholdsvirksomhet. Det var snakk om et samlet beløp på omkring 465 000 kroner. Det sentrale ved handlingens karakter hadde vært en virksomhet hvor tiltalte som eier og leder bevisst hadde unnlatt å betale sine ansatte over tid, for deretter å ansette nye når de ubetalte ansatte har sluttet.

Nærmere om Høyesteretts vurdering

Høyesterett tok i avgjørelsen stilling til hvilke momenter som er sentrale ved straffutmålingen for grovt lønnstyveri. Retten tok utgangspunkt i at straffenivået for slike lovbrudd naturlig må ses i sammenheng med andre vinningsforbrytelser, som tyveri og underslag, men fremhevet samtidig særlige trekk ved lønnstyveri som tilsier en strengere vurdering. Særlig ble det lagt vekt på at lønnstyveri direkte rammer arbeidstakeres inntekt, som er grunnleggende for livsoppholdet, og at de fornærmede ofte er i en sårbar situasjon, eksempelvis at de er utenlandske arbeidstakere med begrensede ressurser.

Videre ble det foretatt en vurdering av handlingens grovhet. Her la Høyesterett vekt på at forholdet gjaldt et betydelig beløp, det var tale om flere fornærmede og lovbruddet hadde et systematisk preg over tid. Retten understreket at handlingene lå i kjernen av det straffebudet tar sikte på å ramme, og at allmennpreventive hensyn derfor måtte tillegges stor vekt. Sammenlignet med tidligere praksis om grovt underslag ble forholdet ansett som mer alvorlig, blant annet fordi handlingene var begått overfor flere særlig sårbare personer og hadde som formål å finansiere tiltaltes privatøkonomi.

Ved fastsettelsen av straffen tok Høyesterett utgangspunkt i en straff på fengsel i 7 måneder før justeringer. Retten vurderte deretter skjerpende og formildende omstendigheter, herunder tidligere straffbare forhold, som ble tillagt vekt i skjerpende retning, mens det ikke ble gitt fradrag for saksbehandlingstid. Høyesterett kom etter en samlet vurdering til at straffen skulle skjerpes til fengsel i 9 måneder.

Høyesterett klargjorde med dette både det generelle utgangspunktet for straffutmåling ved lønnstyveri og hvilke konkrete momenter som særlig vil være utslagsgivende, herunder handlingens systematiske karakter, de fornærmedes sårbarhet og hensynet til allmennprevensjon.

Dommen var enstemmig.