Arbeidsliv | Hva betyr vedtakelsen av plattformdirektivet?

BAHR mener
Såkalt plattformarbeid har kommet for å bli og innebærer en ny måte å organisere virksomhet på sammenlignet med tradisjonelle arbeidsforhold og etablerte tilknytningsformer. I det opprinnelige kommisjonsforslaget ble det foreslått kriterier som skulle avgjøre om det forelå et ansettelsesforhold, basert på i hvor stor grad den digitale plattformen kontrollerte arbeidet. Dette ble ikke vedtatt, og det vil være opp til hvert enkelt land å fastsette egne kriterier.
Samtidig innføres det en presumsjonsregel for arbeidstakerstatus. En lignende presumsjonsregel er allerede innført i norsk rett, og det er derfor grunn til å tro at direktivet på dette punktet ikke vil få stor praktisk betydning i norsk rett.
Etter BAHRs syn gjenspeiler det vedtatte direktivet i større grad behovet for fleksibilitet og alternative tilknytningsformer. Samtidig tilkjennes plattformarbeidere flere rettigheter, som bidrar til å sikre trygge rammer i kontraktsforholdet. Direktivet kan også bidra til bevisstgjøring med hensyn til organiseringen av virksomheten og da særlig når det gjelder tilknytning av arbeidskraft. At plattformarbeidere etter en nærmere vurdering kan bli ansett som arbeidstakere, er i seg selv ingen nyvinning og vi oppfordrer bedrifter til å ha et bevisst forhold til hvordan arbeidskraft knyttes til slik virksomhet.
Norske regler i dag
Norge har allerede på selvstendig grunnlag innført en presumsjonsregel om arbeidstakerstatus i arbeidsmiljøloven. Den «nye» presumsjonsregelen fra januar 2024 i arbeidsmiljøloven innebærer at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre virksomheten gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragstakerforhold. Denne gjelder generelt – ikke bare for plattformarbeid. Bestemmelsen går lenger enn direktivet da direktivets presumsjonsregel gjelder der «facts indicating direction and control […]» i henhold til nasjonal rett, foreligger. En innføring av plattformdirektivet i norsk rett vil trolig derfor ha liten praktisk betydning i dette henseende.
Formålet og overordnet om innholdet i direktivforslaget
Formålet bak direktivet er blant annet å forbedre arbeidsforholdene for personer som utfører såkalt plattformarbeid og å fremme transparens og ansvarlighet i måten algoritmer styrer slikt arbeid. Dette vil for eksempel gjelde for arbeid som sjåfør innen matlevering og annen transportvirksomhet, der arbeid styres via en digital plattform.
Et sentralt formål er å hindre feilklassifisering av plattformarbeidere. Det innføres også føringer for algoritmestyring. Det skal for eksempel ikke være mulig å bruke algoritmer til å terminere kontraktsforholdet – slike beslutninger må tas av et menneske. I tillegg oppstiller direktivet krav om informasjon og innsyn i ulike situasjoner, så vel som infrastruktur for kommunikasjon mellom plattformarbeidere seg imellom og med deres representanter. Plattformarbeidere skal blant annet sikres informasjon med hensyn til hvordan algoritmene virker og hvordan den enkeltes persondata blir brukt i automatiserte prosesser.
Status og veien fremover for Norge
Direktivet tredde i kraft i EU 1. desember 2024. Medlemslandene har nå to år til å gjennomføre direktivet i nasjonal rett.
Direktivet er merket som EØS-relevant, og er for tiden til vurdering i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Her vil det gjøres en selvstendig vurdering av direktivets EØS-relevans og dets betydning for norsk rett, før det eventuelt treffes beslutning om innlemmelse og nasjonal gjennomføring av direktivet.