Arbeidsliv | Regjeringen foreslår mer makt til Arbeidstilsynet

BAHR mener  

Arbeidslivspolitikk har stått høyt på agendaen for Støre-regjeringen. Lovforslaget føyer seg inn i rekken av tiltak som styrker Arbeidstilsynets rolle.  

Lovforslaget innebærer at Arbeidstilsynets myndighet blir mer omfattende og nærmer seg den kompetansen som andre tilsynsmyndigheter har, for eksempel Konkurransetilsynet og skattemyndighetene. 

Selv om lovforslaget legger til grunn at rettssikkerheten til de berørte skal ivaretas ifbm bevissikring, gebyr mv., innebærer lovforslaget at man flytter en del vurderinger over til administrativ oppfølgning og påtale. Det er ikke nødvendigvis ubetenkelig.

Brudd på arbeidsmiljølovgivningen kan få betydelige økonomiske konsekvenser. Fra 1. juli 2024 er bøtesatser i arbeidsmiljøloven hevet. Arbeidstilsynet kan nå gi overtredelsesgebyrer som utgjør inntil 50 ganger grunnbeløpet (over NOK 6 millioner) eller fire prosent av virksomhetens årsomsetning. Det høyeste beløpet skal legges til grunn. Tidligere kunne gebyrene maksimalt utgjøre 15 ganger grunnbeløpet (omtrent NOK 1,8 millioner).  

Dette er dagens regler 

Arbeidstilsynet har i dag rett til uhindret adgang til alle steder som omfattes av loven, inkludert arbeidsplasser og innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet, jf. arbeidsmiljøloven § 18-4. Arbeidstilsynet kan også kreve å få nødvendige opplysninger, jf. arbeidsmiljøloven § 18-5. Opplysningsplikten omfatter informasjon som Arbeidstilsynet anser som nødvendig for å utføre sitt tilsyn.  

Opplysningspliktene i arbeidsmiljøloven gir likevel ikke Arbeidstilsynet adgang til å ta seg inn i lokaler ved tvang eller til å ta med seg dokumenter når virksomheten nekter å legge til rette for dette eller aktivt søker å unndra opplysninger. Det innebærer at Arbeidstilsynet ikke har såkalt tvangsmyndighet. Det er kun politiet som har dette.  

Gebyrer fra Arbeidstilsynet ilegges i dag som hovedregel ikke på stedet, men etter en administrativ prosess som inkluderer forhåndsvarsel og mulighet for virksomheten til å uttale seg.  

Etter arbeidsmiljøloven § 18-6 kan Arbeidstilsynet gi pålegg og treffe enkeltvedtak for å sikre at lovens bestemmelser blir overholdt. Pålegg er den vanligste reaksjonen fra Arbeidstilsynet ved avvik, og kan følges opp med tvangsmulkt eller stans av virksomhetens aktiviteter. Bestemmelsen om at Arbeidstilsynet til enhver tid skal ha uhindret adgang til alle steder som omfattes av arbeidsmiljøloven, jf. § 18-4, er i dag ikke inkludert i påleggskompetansen etter § 18-6. Hvis Arbeidstilsynet nektes adgang til en virksomhet, må tilsynet etter gjeldende regelverk anmelde overtredelsen til politiet. 

Hva er nytt i lovforslaget?  

Adgang til bevissikring 

I lovforslaget vurderes det å gi Arbeidstilsynet tilsvarende myndighet til å foreta bevissikring som blant annet Konkurransetilsynet og skattemyndighetene har i dag. Departementet er i tvil, og ber om høringsinstansenes syn på om en slik bestemmelse bør innføres. Regler om bevissikring i arbeidsmiljøloven skal i så fall være et supplement til andre kontrollmetoder og kun brukes i alvorlige tilfeller. Rettssikkerheten til de berørte skal ivaretas, med lignende garantier som ved ransaking og beslag etter straffeprosessloven. Det skal blant annet stilles krav om tilstrekkelig grunn og forholdsmessighet for å gjennomføre bevissikring, samt at Arbeidstilsynet må fremsette begjæring om adgang til bevissikring for tingretten. Departementets forslag til lovbestemmelse er utformet etter mønster av konkurranseloven § 25. 

Adgang til å gi gebyr på stedet 

Videre er det foreslått at Arbeidstilsynets adgang til å ilegge overtredelsesgebyr på stedet skal fremgå tydelig av gebyrbestemmelsen i arbeidsmiljøloven. Dette vil gjøre det mulig for tilsynet å reagere umiddelbart på enkle og oversiktlige lovbrudd uten å måtte gjennomføre lengre administrative prosesser (slik praksis er i dag). Adgangen til å ilegge gebyr på stedet vil likevel være begrenset, og  forutsetter at det ikke er behov for ytterligere undersøkelser av saken eller skjønnsmessige vurderinger. Ileggelse av overtredelsesgebyr på stedet vil derfor bare være aktuelt for enkle og oversiktlige overtredelser hvor det er standardiserte satser for lovbrudd.  

Utvidelse av kretsen som må gi opplysninger 

Lovforslaget utvider kretsen av personer som opplysningsplikten gjelder for. Departementet foreslår at Arbeidstilsynet i visse tilfeller også skal kunne innhente opplysninger fra andre virksomheter enn den som er under tilsyn, altså fra såkalte «tredjeparter». Det kan for eksempel bli aktuelt når virksomheter unnlater å oppfylle sin opplysningsplikt, gir ufullstendige opplysninger eller forsøker å forsinke utleveringen av informasjon. 

Lovforslaget inneholder et krav om at særlige forhold må gjøre det nødvendig å få utlevert opplysningene, og at innhentingen må være forholdsmessig. Ved vurderingen av forholdsmessighet skal det etter lovforslaget tas hensyn til om det foreligger mistanke om lovbrudd og hvor alvorlig dette er, samt hvilken type opplysninger som innhentes og hvor sensitive de er. Plikten er foreslått avgrenset mot «særlige kategorier av personopplysninger» fra tredjeparter (opplysninger om helse, etnisitet, politisk overbevisning, religion og fagforeningsmedlemskap), med henvisning til personvernforordningen artikkel 9. 

Presisering av skyldkrav mv. 

Som en konsekvens av nyere rettspraksis, inkluderer lovforslaget også en presisering av skyldkravet ved ileggelse av overtredelsesgebyr. Dette innebærer at overtredelsesgebyr bare kan ilegges dersom noen som har handlet på vegne av virksomheten, har overtrådt bestemmelser nevnt i arbeidsmiljøloven § 18-6, enten uaktsomt eller forsettlig. Videre foreslås det å utvide foreldelsesfristen for overtredelsesgebyr fra to til fem år. 

Utvidelse av påleggskompetanse 

Forslaget utvider også Arbeidstilsynets påleggskompetanse til å inkludere inspeksjonsadgang etter arbeidsmiljøloven § 18-4. Lovforslaget betyr at Arbeidstilsynet vil kunne gi pålegg om adgang til virksomhetens lokaliteter og sanksjonere adgangsnekt med overtredelsesgebyr.