Arbeidsrett | Ansatterepresentasjon og kjønnsbalanse

BAHR mener

Det vil etter BAHRs oppfatning være praktisk å gjennomføre valg av ansatterepresentanter i forkant av den ordinære generalforsamlingen. Hele det nye styret vil da være klart til å tre i kraft samtidig og eventuelle (nye) ansatterepresentanter kan registreres samtidig som andre styreendringer meldes inn til Brønnøysundregisteret.

Selv om representasjonsforskriften ikke inneholder klare regler for hvordan selskapene skal håndtere en situasjon hvor de valgte kandidatene for de ansatte ikke oppfyller kravene til kjønnsrepresentasjon, vil det etter BAHRs oppfatning være slik at reglene i aksjeloven uansett må oppfylles. I så måte er Arbeids- og inkluderingsministerens oppfordring om å «se hen til dagens bestemmelser for allmennaksjeselskaper» nyttig i denne type situasjoner.

Arbeidslivsgruppen i BAHR har lang erfaring med å tilrettelegge for ulike former for valgprosesser og ansatterepresentasjon, samt å støtte valgstyret med rådgivning gjennom valgprosessen.

Overordnet om ansatterepresentasjon i styret

Selskaper med over 200 ansatte må sikre ansatterepresentasjon i henhold til aksjelovgivningen. Siden det er flest ordinære aksjeselskaper, er det aksjelovens regler som har særlig betydning. Fra 1. januar 2024 (og med en trinnvis innføring frem mot 1. juli 2028), er det også innført krav om kjønnsbalanse blant ansatterepresentanter i styret.

Kravene til kjønnsrepresentasjon for ansatterepresentanter

Dersom det skal velges tre eller flere ansatterepresentanter, må flere kjønn være representert, med unntak av selskaper hvor mer enn 80 % av de ansatte på tidspunktet for valget har samme kjønn.

For aksjeselskaper som har flere enn 200 ansatte, må kjønnssammensetningen blant ansatterepresentantene oppfylle de samme kravene til kjønnsbalanse som gjelder for aksjonærvalgte styremedlemmer, uavhengig av hvor stor andel av de ansatte som har samme kjønn. I praksis betyr det at følgende vil gjelde for denne gruppen av selskaper:

Praktiske utfordringer – hvordan sikre kjønnssammensetningen?

Hvis gjennomføringen av valget gir et resultat i tråd med aksjelovens regler, er virksomhetens forpliktelser oppfylt. Men hva gjør man hvis det for eksempel etter valget er slik at stemmegivningen viser at det er tre ansatterepresentanter av samme kjønn som har fått flest stemmer? Representasjonsforskriften gir ikke svaret på dette. Dette var noe av bakgrunnen for at en stortingsrepresentant fra Høyre i slutten av februar 2025 stilte at skriftlig spørsmål til Arbeids- og inkluderingsministeren om kjønnsrepresentasjon for ansattevalgte styremedlemmer. 

Svaret fra Arbeids- og inkluderingsministeren inneholder blant annet følgende sitat: 

«Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider nå med et forslag til endringer i blant annet representasjonsforskriften for å oppdatere reglene i tråd med aksjelovens krav til kjønnssammensetning. Virksomhetene, valgstyret og de ansatte må uansett forholde seg til gjeldende lovkrav om kjønnssammensetning. Inntil representasjonsforskriften er oppdatert, vil de nye virksomhetene som nå er omfattet av krav til kjønnssammensetning kunne få nyttig veiledning i hvordan dette praktisk sett kan oppfylles ved å se hen til dagens bestemmelser for allmennaksjeselskaper.»

I sitt svar peker Arbeids- og inkluderingsministeren blant annet på det som uansett vil være tilfellet; at aksjeloven går foran representasjonsforskriften. Selv om representasjonsforskriften per i dag ikke gir løsningen på en del av de praktiske utfordringer mht å sikre riktig kjønnsrepresentasjon for ansattevalgte styremedlemmer, skal fortsatt kravene i aksjeloven følges opp og etterleves.

Nærmere om kravene i allmennaksjeloven

Når det gjelder henvisningen til reglene for allmennaksjeselskap, er blant annet følgende relevant å være oppmerksom på:

• Kravene om kjønnsbalanse blant ansattevalgte styremedlemmer i allmennaksjeselskaper er i stort sett ganske like som for valg etter aksjeloven. Forskjellen mellom allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper etter lovendringen er at kravet om kjønnsbalanse blant ansattevalgte styremedlemmer i allmennaksjeselskap også gjelder når det «bare» er to styremedlemmer som velges av og blant de ansatte etter allmennaksjeloven § 6-4.
• Ved valg av to eller flere ansattevalgte styremedlemmer, skal forslaget alltid inneholde minst en kandidat av hvert kjønn (med mindre et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte på valgtidspunktet).
• Dersom det skal velges to eller flere styremedlemmer, og fremgangsmåten for fordeling av styreplassene fører til at et av kjønnene ikke blir representert i et allmennaksjeselskap, statsaksjeselskap, statsallmennaksjeselskap eller kommunalt kontrollert aksjeselskap, rykker nærmeste kandidat på listen fra det underrepresenterte kjønn opp i det omfang som er nødvendig for å sikre slik representasjon.

Her finner du det skriftlige spørsmålet og svaret fra Arbeids- og inkluderingsministeren: