Finans | Endringer i flaggereglene

Den 8. april 2022 la regjeringen i Prop. 83 LS frem lovforslag til Stortinget om endringer i flaggereglene. Lovforslagene vil gjennomføre deler av endringsdirektiv 2013/50/EU (Transparency-direktivet), som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 12. juni 2020. Endringene krever en høyere grad av harmonisering enn tidligere, men har også nasjonalt handlingsrom på enkelte områder. Flaggereglene gjelder for utstedere av aksjer på regulert marked (Oslo Børs og Euronext Expand) med Norge som hjemstat. De vil fortsatt ikke gjelde for utstedere notert på Euronext Growth. Reglene har tilsvarende anvendelse for egenkapitalbevis. Lovforslaget innebærer blant annet endring i fristen for å fremsette melding og hvilke typer finansielle instrumenter som er gjenstand for flaggeplikten. Det er ingen endring av tersklene for å flagge, men nye regler som aggregering av beholdning, samt enkelte endringer av konsolideringsreglene. Stortinget vil beslutte når endringene skal tre i kraft. Nedenfor følger en oversikt over enkelte av endringene i lovforslaget.
Foto: Paul Kleiven / NTB Scanpix

FRISTEN FOR Å FLAGGE

Fristen for å flagge endres fra «straks» til «straks, og senest innen åpning av regulert marked andre handelsdag» etter at flaggeplikten er utløst. Det fremheves i forarbeidene at utgangspunktet er at «straks»-kravet videreføres, og at dette er en streng fristregel som knytter seg til den tid det tar å formulere og sende en flaggemelding. Den nye bestemmelsen oppstiller derimot en yttergrense ved åpning av regulert marked andre handelsdag etter at flaggeplikten utløses, som skal ta høyde for at det kan foreligge konkrete forhold som tidsforskjell, konsolidering mv. som kan tilsi en lengre frist. Det legges opp til at Finanstilsynet kan komme med veiledning hvor det redegjøres for sentrale typetilfeller og hvordan disse forholder seg til fristbestemmelsen.

UTVIDELSE AV TYPER AV FINANSIELLE INSTRUMENTER SOM OMFATTES AV FLAGGEPLIKTEN

Flaggereglene gjelder i dag for beholdning av aksjekapital eller andel av stemmene i aksjer og egenkapitalbevis, samt rettigheter til slike, på regulert marked, dvs. Oslo Børs og Euronext Expand. Med lovendringene vil flaggeplikten utvides til å gjelde derivater med slike aksjer eller egenkapitalbevis som underliggende, uavhengig av om disse gir rett til fysisk eller finansielt oppgjør. Begrunnelsen for dette er at slike finansielle instrumenter kan benyttes for å gjøre aksjer utilgjengelig for øvrige aktører uten at dette blir kjent for markedet, siden motparten ofte vil erverve de underliggende aksjene.

ENDRINGER I REGLENE OM RETTIGHETER TIL AKSJER

Rettigheter til aksjer vil fremdeles være flaggepliktig etter lovendringene, men blir tilpasset Transparency-direktivet som følge av krav om fullharmonisering på dette punktet.

I henhold til Transparency-direktivet gjelder flaggeplikten for rettigheter til aksjer kun der disse gir en rett til erverv av allerede utstedte aksjer. Som følge av dette vil gjeldende flaggeplikt for rettigheter til å kreve aksjer utstedt oppheves. Dette innebærer at instrumenter som tegningsretter og ordinære konvertible obligasjoner ikke lenger vil være omfattet av flaggeplikten dersom de kun gir rett til å kreve aksjer utstedt.

Det innføres også en regel om ny flagging ved senere erverv av underliggende aksjer, som f.eks. vil kunne komme til anvendelse for en terminavtale. Her må innehaver dermed først flagge inngåelsen av selve terminavtalen og deretter også ervervet av de underliggende aksjene, dersom en flaggegrense fortsatt nås eller krysses ved ervervet.

UTLÅN AV AKSJER

Flaggereglene utvides til å gjelde utlån av aksjer, i tillegg til innlån og tilbakelevering som allerede er flaggepliktig etter dagens regler.

AGGREGERING AV ULIKE TYPER FINANSIELLE INSTRUMENTER

Det kommer nye regler om aggregering av beholdning av finansielle instrumenter knyttet til samme utsteder, slik at derivater også skal aggregeres med øvrig beholdning. Dette innebærer at aksjer som innehas direkte (eierskap) og indirekte (ved konsolidering, fullmakter og beholdning av andre flaggepliktige finansielle instrumenter som f.eks. derivater), skal aggregeres ved beregning av flaggepliktig beholdning.

BEREGNING AV FLAGGEPLIKTIG BEHOLDNING I DERIVATER OG INDEKSER

Det innføres nye regler om beregning av flaggepliktig beholdning i derivater, som innebærer at dette skal beregnes på et deltajustert grunnlag som nærmere oppstilt i lovforslaget. Alle derivater som er knyttet til aksjer utstedt av samme underliggende utsteder skal legges sammen. Når det gjelder derivater med finansielt oppgjør, skal imidlertid bare lange posisjoner tas i betraktning ved beregningen. Lange posisjoner (posisjo­ner som øker i verdi dersom underliggende verdi øker) skal derfor ikke avregnes mot korte posisjoner (posisjoner som synker i verdi dersom underliggende verdi øker) knyttet til samme underliggende utsteder.

Det oppstilles også regler som fastsetter metoden for å beregne beholdning av finansielle instrumenter som er knyttet til en kurv av aksjer eller en indeks. Slike finansielle instrumenter skal kun regnes med i flaggepliktig beholdning dersom vektingen av den aktuelle aksjen i kurven eller indeksen er høyere enn nærmere bestemte terskelverdier som oppstilt i lovforslaget.

ENDRING I KONSOLIDERINGSREGLENE

Reglene om konsolidering endres som følge av krav om fullharmonisering med Transparency-direktivet. Konsolideringsreglene i Transparency-direktivet inntas i en egen bestemmelse og dagens henvisning til nærstående-bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 2-5 vil strykes. Dette innebærer blant annet at beholdning tilhørende personlig nærstående som ektefelle og mindreårige barn ikke lenger skal medregnes ved beregning av flaggeplikten.

Videre gjøres det enkelte endringer i bestemmelsen om konsolidering som følge av «forpliktende samarbeid», hvor det oppstilles et krav om at den flaggepliktige har forpliktet seg til å føre en langsiktig, felles strategi med vedkommende ved samordnet utøvelse av stemmerettigheter. Det vil dermed være en noe ulik ordlyd for konsolidering av slike tilfeller for henholdsvis tilbuds- og flaggeplikt.

Det vil etter lovendringene fremdeles måtte konsolideres med beholdning til et foretak som kontrolleres av den flaggepliktige.

MELDINGENS INNHOLD

Reglene om flaggemeldingens innhold endres ved at det kreves høyere grad av presisering i meldingen. Meldingen må skille mellom beholdning som innehas direkte (eierskap) og indirekte (ved konsolidering, fullmakter og beholdning av andre flaggepliktige finansielle instrumenter). Videre må meldingen også skilles mellom derivater som gir rett til henholdsvis fysisk og finansielt oppgjør.

Meldingen skal fremdeles sendes til Oslo Børs, som er utpekt av Finanstilsynet som mottaker av slike meldinger, samt utsteder. Oslo Børs er forpliktet til å offentliggjøre mottatte meldinger.

UNNTAK FRA FLAGGEPLIKT

Dagens unntak fra flaggeplikt utvides til også å gjelde for de nye finansielle instrumentene som vil bli omfattet av flaggeplikten. Når det gjelder unntaket for erverv av aksjer som utelukkende erverves for å sikre avvikling av oppgjør innen en periode på tre handelsdager etter at handelen er utført, endres dette fra tre til to handelsdager som følge av endringen i oppgjørssyklusen fra T+3 til T+2.

FORVALTNINGSMESSIGE TILTAK OG SANKSJONER

Det gjøres også enkelte endringer i reglene om forvaltningsmessige tiltak og sanksjoner. Brudd på flaggereglene vil fremdeles kunne sanksjoneres av Finanstilsynet ved ileggelse av overtredelsesgebyr.

Det innføres også en adgang for Finanstilsynet til å beslutte midlertidig suspensjon av stemmerettigheter ved brudd på flaggereglene som et forvaltningsmessig tiltak. Finanstilsynet kan etter dette gi pålegg til den flaggepliktige om at stemmeretten ikke skal utøves for en nærmere angitt periode og uavhengig av om forholdet rettes. Dette kan dermed ha stor betydning ved brudd på flaggereglene nært opp til viktige selskapsbegivenheter i en utsteder.

Share aticle to
Loading video ...
close