Finansregulatorisk | Forslag til ny inkassolov gir en modernisering av rammeverket for bransjen, men viktige spørsmål gjenstår

En betydningsfull endring i den nye loven er forslaget om å gi Finanstilsynet hjemmel til å kunne ilegge overtredelsesgebyr både overfor foretak og enkeltpersoner. Ledere, fagansvarlige og større eiere (dvs. med eierandel på ti pst. eller mer) i inkassoforetak vil etter forslaget kunne ilegges overtredelsesgebyr ved forsett eller grov uaktsomhet. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår her forsett eller grov uaktsomhet som skyldkrav i inkassoloven, mens Finanstilsynet i sitt høringsnotat om delvis gjennomføring av NPL-direktivet foreslår vanlig uaktsomhet eller forsett i finansforetaksloven – til tross for at begge gjennomfører samme direktiv. Dette kan føre til ulik risiko for samme type aktører, noe som øker etterlevelsesrisikoen.

Nedenfor oppsummeres kort noen utvalgte punkter i lovforslaget:

• Tydeligere regler om inndriving av urettmessige krav og håndtering av innsigelser og klager

Den nye inkassoloven innfører klare krav til hvordan inkassoforetak skal forebygge inndriving av urettmessige krav og håndtere innsigelser og klager, inkludert plikt til å svare på henvendelser fra skyldnere innen én uke og krav om telefontilgjengelighet. Foretakene må etablere forsvarlige prosedyrer for risikostyring, god praksis, om forebygging av inndriving av urettmessige krav og om klagebehandling.

• God inkassoskikk og kommunikasjon med sårbare skyldnere

Loven gir klarere regler om hva god inkassoskikk innebærer og om hva som er akseptabel kommunikasjon med skyldnere, med særlig vekt på å beskytte sårbare skyldnere. Det foreslås å lovfeste gjeldende praksis om at kommunikasjon med skyldneren skal være høflig, korrekt, forståelig, diskret og tilpasset, med klart angitte tidsbegrensninger (kun mellom kl. 8.00-21.00 hverdager, og mellom kl. 9.00-15.00 på lørdager). Skyldnere skal få veiledning om håndtering av betalingsvansker hvis de ber om det, eller henvisning til egnede instanser som kan gi veiledning (som oftest vil dette være NAV). Reglene legger til rette for både elektronisk kommunikasjon og muntlige henvendelser, og skyldnere skal få kortfattet, generell informasjon i inkassovarsler om hvordan de kan ta kontakt ved betalingsvansker.

• Mer informative inkassovarsler og betalingsoppfordringer

Den nye loven krever at det sendes ut mer informative inkassovarsler og betalingsoppfordringer som må angi hva kravet gjelder, anslåtte kostnader, og hvordan skyldneren kan ta kontakt eller følge opp spørsmål om betalingsvansker, innsigelser eller klager. For krav som omfattes av NPL-direktivet innføres det også et krav om å gi skyldnere kvittering for innbetalinger. Formålet er å gjøre det enklere for skyldnere å forstå situasjonen de står i og hvordan de kan ta kontakt hvis de har spørsmål eller er uenige i kravet.

• Standardiserte gebyrer for inndrivelseskostnader

Departementet foreslår å gå bort fra dagens ordning med erstatning for «nødvendige» inndrivelseskostnader, og i stedet innføre en standardisert gebyrordning i forskrift. Ifølge departementet skal de standardiserte satsene settes slik at gebyrene dekker rimelige kostnader i et flertall av de aktuelle sakene. Dette innebærer at det vil være saker hvor de reelle kostnadene er høyere enn den aktuelle gebyrsatsen, og motsatt. Det innføres samtidig en unntaksregel for særlig kostnadskrevende saker, hvor det blir adgang til å kreve dokumenterte faktiske kostnader dekket.

• Forbud mot at kreditorer sender inkassovarsler

En sentral endring i loven er at kreditorer (fordringshavere) ikke lenger kan sende inkassovarsler og betalingsoppfordringer selv – kun godkjente inkassoforetak skal kunne sende disse. Dette innebærer at all formell inkassovirksomhet må utføres av profesjonelle aktører som er underlagt tilsyn av Finanstilsynet og de strenge kravene i inkassoloven. Endringen skal sikre at skyldnere møter kvalifiserte og regulerte aktører fra første steg i inndrivingsprosessen, noe som også antas vil føre til en mer hensynsfull prosess for skyldnere.

• Nye regler om overtredelsesgebyr

Styremedlemmer, varamedlemmer til styret, daglig leder, daglig leders stedfortreder, fagansvarlige og eiere med betydelig eierandel vil som nevnt over etter dette forslaget kunne ilegges overtredelsesgebyr ved forsett eller grov uaktsomhet for overtredelser de har begått eller medvirket til. Maksimalt overtredelsesgebyr for fysiske personer er det høyeste av 5 millioner kroner eller det dobbelte av personlig vinning som følge av overtredelsen. Dette er en endring fra arbeidsgruppens anbefaling i rapporten – arbeidsgruppen foreslo ikke at fysiske personer skulle kunne ilegges overtredelsesgebyr, med utgangspunkt i at fagansvarlige ikke kan forhindre enhver feil i store foretak og at rettssikkerhetshensyn talte mot administrative sanksjoner.

• NPL-direktivets oppkjøpsregler ikke inkludert i proposisjonen

NPL-direktivets bestemmelser om kredittkjøperes adgang til å kjøpe opp forfalte krav er ikke inkludert i Justisdepartementets proposisjon, siden Finansdepartementet som ansvarlig for finansforetaksloven har ansvaret for denne delen av direktivgjennomføringen. Finanstilsynet utarbeidet eget høringsnotat datert 23. juni 2025 med forslag til endringer i finansforetaksloven, blant annet at kredittkjøpere ikke vil trenge tillatelse som finansforetak. Kredittkjøpere må imidlertid etter forslaget utkontraktere inndriving til godkjente inkassoforetak når låntaker er bosatt i Norge. Finansdepartementets høringsnotat hadde høringsfrist 10. oktober 2025, og er nå til behandling i Finansdepartementet. Gjennomføringen av NPL-direktivet er dermed delt mellom to departementer, med separate prosesser.

BAHR mener:

Innføringen av overtredelsesgebyr for fysiske personer ved forsett eller grov uaktsomhet blir en nyvinning i ansvarsreguleringen for inkassobransjen. Med maksimalbeløp på 5 millioner kroner eller det dobbelte av personlig vinning som følge av overtredelsen, er det avgjørende at ledere, fagansvarlige og betydelige eiere etablerer tydelige interne retningslinjer som dokumenterer ansvarsfordeling og beslutningsprosesser i foretaket. BAHR anbefaler at inkassoforetak gjennomgår sine styrings- og kontrollsystemer for å sikre at personlig ansvar kan spores tilbake til faktisk innflytelse og kontroll.

Departementets utsettelse av konkret regulering av standardiserte gebyrsatser for kostnadsdekning til forskrift, gjør det mer krevende for inkassobransjen å planlegge og forberede seg på ikrafttredelsen av det nye regelverket. Samtidig er det positivt at departementet viser forståelse for at gebyrsatsene må settes på et nivå som gir reell kostnadsdekning i de fleste saker, og at en for lav gebyrsats vil påvirke bransjens evne til å opprettholde nødvendig kompetanse og tilgjengelighet for å utøve god inkassoskikk til det beste for både skyldnerne og fordringshaverne.

De nye kravene til mer informative inkassovarsler og betalingsoppfordringer vil kunne medføre betydelige kostnader for inkassobransjen i form av systemtilpasninger mv., men departementet mener at hensynet til skyldnerne må gå foran eventuelle ulemper for bransjen. Det vil dermed bli viktig for inkassobransjen å etablere gode systemer som kan bidra til å holde kostnadene nede.

Den delte gjennomføringen av NPL-direktivet, hvor Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for gjennomføring av direktivets innkrevingsregler i innkassoloven samtidig som Finansdepartementet står for gjennomføring av direktivreglene om kredittkjøpere i finansforetaksloven, vil kunne ha reelle materielle konsekvenser dersom begge forslagene blir vedtatt som lov. Det legges som nevnt opp til ulike skyldkrav for ileggelse av overtredelsesgebyr ved overtredelser av lovregler som er basert på det samme direktivet – Justis- og beredskapsdepartementet foreslår forsett eller grov uaktsomhet i inkassoloven, mens Finanstilsynet har foreslått alminnelig uaktsomhet eller forsett i finansforetaksloven.