Finansregulatorisk | Opprydding i finansforetakslovens regler om eierprøving

Bakgrunn

EFTA-domstolens dom i sak E-24/24[1] har medført at norske myndigheter ved vurderinger av etterfølgende erverv i banker og forsikringsforetak ikke lenger kan kreve søknad ved økning i eierandeler over 25 prosent (opp til ny terskel for meldeplikt på 30 prosent), og at myndighetene ikke kan operere ut fra en presumsjon om at eierandeler over 25 prosent skal nektes. EFTA-domstolen kom til at den tidligere ordlyden i finansforetaksloven § 6-3 og forvaltningspraksis som begrenset eierandeler i banker og forsikringsforetak til maksimalt 25 prosent, var i strid med kapitalkravsdirektivet (direktiv 2013/36/EU, CRD) og Solvens II (direktiv 2009/138/EF). EFTA-domstolen la til grunn at direktivenes regler om etterfølgende erverv er fullharmoniserte og uttømmende, slik at det ikke kan oppstilles ytterligere krav.

I tillegg til denne dommen foreligger det en åpen traktatbruddsak hvor ESA 10. juli 2024 vedtok at finansforetaksloven § 3-3 annet ledd første punktum og forvaltningens praksis om at ingen enkeltaksjonær som hovedregel kan eie mer enn 20–25 prosent av aksjene i et finansforetak på konsesjonstildelingstidspunktet, er i strid med EØS-avtalen artikkel 31 og 40 (reglene om fri etableringsrett og frie kapitalbevegelser i EØS). Forslagene som nå er på høring[2], svarer også ut den åpne traktatbruddssaken som ikke ennå er oversendt EFTA-domstolen for avgjørelse.

Eierprøving ved konsesjonstildeling – finansforetaksloven § 3-3

Finansforetakslovens kapittel 3 inneholder saksbehandlingsregler for tildeling av konsesjoner, og i henhold til finansforetaksloven § 3-3 første ledd skal departementet «kjenne identiteten til eierne i foretaket» og være overbevist om at eiere av kvalifiserte eierandeler er egnet. Dette er en opplysningsplikt som Finanstilsynet i høringsnotatet mener går lenger enn det som følger av EØS-retten. Etter direktivene skal man i søknaden gi opplysninger om direkte og indirekte kvalifiserte eiere (eller de 20 største eierne der ingen har kvalifisert eierandel). Finanstilsynet foreslår derfor å endre ordlyden slik at den samsvarer med direktivene, samtidig som Finanstilsynet i enkeltsaker fortsatt kan etterspørre ytterligere opplysninger om øvrige (eller alle) eiere med hjemmel i finansforetaksloven § 3-1 annet ledd.

Videre foreslås det at selve egnethetsvurderingen av kvalifiserte eiere ved konsesjonstildeling (etter kapittel 3) knyttes direkte til vurderingskriteriene i finansforetaksloven § 6-3, det vil si de samme kriteriene som gjelder ved etterfølgende erverv av kvalifiserte eierandeler. Dette innebærer at eierprøvingen skal være den samme uavhengig av om ervervet skjer ved konsesjonstildelingen eller senere.

Finanstilsynet foreslår også å oppheve kravet i finansforetaksloven § 3-3 annet ledd første punktum om at tre firedeler av aksjekapitalen i bank eller forsikringsforetak skal være tegnet ved kapitalforhøyelse uten fortrinnsrett for aksjeeiere eller andre. Finanstilsynet peker på at bestemmelsen ikke regulerer størrelsen på den enkelte eiers andel og derfor ikke er egnet til å sikre eierspredning, at fordelingen uansett kan endres ved etterfølgende erverv kort tid etter konsesjonstidspunktet. I tillegg kan det heller ikke settes vilkår i tillatelsen som binder senere erverv. Ved å oppheve § 3-3 annet ledd første punktum, blir også ESAs innsigelser i den åpne traktatbruddsaken tatt til følge.

Eierprøving ved etterfølgende erverv – finansforetaksloven § 6-3 og § 6-4

Finansforetaksloven kapittel 6 inneholder regler om erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetak, altså alle erverv som skjer etter at konsesjon til etablering av finansforetaket er gitt. Lovens § 6-3 gjelder egnethetsvurderinger av kvalifiserte eiere, og bestemmelsens ordlyd ble endret med virkning fra 1. juli 2024 for å imøtekomme ESAs syn om at egnethetskriteriene ikke var i samsvar med EØS-retten. Finanstilsynet legger i høringsnotatet til grunn at det ikke er behov for større endringer i kapittel 6 nå som følge av EFTA-domstolens sak E-24/24, men foreslår likevel å justere ordlyden i finansforetaksloven § 6-4 annet ledd som i dag opererer med to ulike bevistvilstandarder («rimelig grunnlag for tvil» og «grunnlag for tvil») og heller ikke uttrykkelig viser til de uttømmende egnethetskriteriene i § 6-3.

Pålegg og tvangstiltak overfor kvalifiserte eiere

Finanstilsynet foreslår også å samle og omstrukturere finansforetakslovens regler om pålegg og tvangstiltak overfor kvalifiserte eiere i en ny § 22-2a, og å oppheve gjeldende § 22-2 tredje ledd (som gir hjemmel for krav om umiddelbart tvangssalg av eierandeler) og § 6-4 femte ledd (som hjemler tilbakekall av en tillatelse hvis forutsetningene for tillatelsen ikke lenger er til stede). Forslaget bygger blant annet på UiO-professor Tarjei Bekkedals utredning om norske eierprøvingsregler fra 2019[3] som pekte på at § 22-2 bør vise til egnethetskriteriene i § 6-3, at eiere bør behandles likt uavhengig av om de ble eiere ved konsesjon eller senere erverv, og at reglene om slike pålegg og tvangstiltak må utformes i tråd med proporsjonalitetsprinsippet slik at det ikke gjelder et ubetinget krav om tvangssalg av eierandeler.

Finanstilsynets forslag går ut på at regelen dagens § 22-2 endres slik at en eierandel ervervet i strid med reglene om eierkontroll ikke lenger «umiddelbart» skal tvangsselges, men at departementet i stedet kan velge mellom pålegg om suspensjon av stemmerett, pålegg om avhendelse eller vedtak om tvangssalg.

Oversikt over endringsforslag

BAHR mener

Forslagene i høringsnotatet vil gi mer fleksible eierprøvingsregler både på konsesjonsstadiet og ved etterfølgende erverv, og innebærer en viktig oppdatering av det norske regelverket i tråd med den underliggende EØS-retten på finansmarkedsområdet.

For eksisterende og potensielle eiere av kvalifiserte eierandeler i banker og forsikringsforetak og andre finansforetak innebærer forslaget at eierprøvingen ved konsesjonstildeling og ved etterfølgende erverv vil kunne bli mer forutsigbar, siden det klargjøres at egnethet alltid skal vurderes etter kriteriene i § 6-3.

Forslagene til lovendringer er et viktig første skritt, som også må følges opp med endringer i forvaltningspraksis på området. Hvis både regelverk og praksis i større grad følger systematikken som forutsettes i CRD og Solvens II, vil det kunne bli enklere å gjennomføre eierskifter og kapitalinnhenting i norske finansforetak enn det som er tilfellet i dag. Samtidig kan det forventes at selve egnethetsvurderingen intensiveres, særlig hvis det er tale om større eierandeler som pr. i dag ikke er vanlig å se i Norge (dvs. mer enn 25 prosent). Det gjenstår å se hvordan høringsforslaget vil påvirke den fortsatt åpne traktatbruddsaken om § 3-3, og om vi i praksis vil se tillatelser til større eierandeler i finansforetak.

Finansdepartementets høringsfrist er 15. oktober 2026.

[1] EFTA-domstolens sak E-24/24, avsagt 30. september 2025.

[2] Finansdepartementet, Høring – endring i regler om kontroll med eiere av kvalifiserende eierandeler i finanssektoren mv.

[3] Tarjei Bekkedal, Utredning om utforming av eierkontrollreglene, 30. april 2019.