Finansregulatorisk | Storbritannia øker innskuddsgarantinivået – hva er status i Norge og EU?
Hva er så status for garanterte innskudd i Norge og EU for tiden? Nedenfor ser vi nærmere på endringene i Storbritannia, før vi ser på hva som er status i Norge og EU. Avslutningsvis peker vi på at harmoniseringen av innskuddsgaranti- og krisehåndteringsregler i EU inngår som en viktig del av EUs arbeid med dypere integrasjon i kapitalmarkedene gjennom spare- og investeringsunionen.
Endringene i Storbritannia
Storbritannias innskuddsgarantinivå har ligget på £85 000 siden januar 2017, da nivået ble fastsatt for å tilsvare EUs krav på €100 000 under EUs innskuddsgarantidirektiv (direktiv 2014/49, DGSD). Siden innskuddsgarantinivået er nominelt fastsatt, har beskyttelsen blitt svekket over tid på grunn av inflasjon.
PRA påpekte i høringen at 2023-bankuroen i USA og deler av Europa, inkludert kollapsen av Silicon Valley Bank UK Limited (en mindre britisk bank hvor porteføljen ble overført til en annen bank), fremhevet viktigheten av god innskuddsbeskyttelse for å støtte tilliten til det finansielle systemet, selv om det ikke ble aktuelt med utbetalinger av garanterte innskudd i den saken.
I tillegg til en økning i den alminnelige innskuddsgarantien, økes også garantinivået for såkalte midlertidig høye balanser (Temporary High Balances – THB). Dette garantinivået gjelder i en kortere periode (seks måneder) for høye innskudd som knytter seg til spesielle livshendelser som eiendomstransaksjoner, forsikringsutbetalinger og pensjonsutbetalinger. Den underliggende tanken er at personer som mottar slike større summer, skal få tid til å planlegge videre disponering av innskuddene uten at de risikerer å miste store deler av innskuddet hvis banken går over ende i mellomtiden. Garantinivået for THB’er vil øke fra £1 million til £1,4 millioner.
Status i EU: ytterligere harmonisering av innskuddsgaranti- og krisehåndteringsreglene for banker
I EU har innskuddsgarantidirektivet og krisehåndteringsdirektivet nylig blitt evaluert under paraplybetegnelsen CMDI review (CMDI står for Crisis Management and Deposit Insurance). Det har i løpet av 2025 blitt enighet mellom EU-institusjonene om å endre og justere flere elementer ved disse regelverkene for å ytterligere harmonisere reglene for håndtering av kriserammede banker i EU. En av endringene gjelder de midlertidig høye balansene, som tidligere har hatt et lite harmonisert dekningsnivå (direktivet har kun angitt at THB’ene skulle være beskyttet over €100 000, i minst tre og maks 12 måneder). Etter de nylig vedtatte endringene innføres det et minste garantinivå på inntil seks måneder for alle THB’er på €500 000, og for midlertidig høye innskudd relatert til eiendomstransaksjoner innføres et særlig garantitak på maksimalt €2 500 000. Det ligger ikke inne noe forslag om å endre eller heve innskuddsgarantien fra dagens nivå på €100 000.
Hva er status for den norske innskuddsgarantiordningen?
Den norske innskuddsgarantiordningen dekker inntil 2 millioner kroner pr. innskyter pr. bank. Dette nivået overstiger både EUs fullharmoniserte garantinivå på €100 000 (ca. 1,2 millioner kroner) og det nye britiske nivået på £120 000 (ca. 1,6 millioner kroner).
For midlertidig høye balanser har Norge pr. i dag ubegrenset dekning i 12 måneder fra innskuddet ble gjort, uten et øvre tak.
Den norske innskuddsgarantiordningen er i praksis helt harmonisert med EUs seneste innskuddsgarantidirektiv fra 2014 (unntatt garantinivået på €100 000), men direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen ennå – blant annet på grunn av at norske myndigheter ikke har ønsket å gå med på et redusert garantinivå for norske innskudd. Formelt er det fremdeles innskuddsgarantidirektivet fra 1994 som gjelder for EØS-statene.
BAHR mener
Storbritannias økning av innskuddsgarantinivået til £120 000 plasserer landet ca. €35 000 over EUs garantinivå på €100 000. Til sammenligning ligger Norge for tiden ca. €70 000 over EUs garantinivå med sine 2 millioner kroner.
I EU har det ikke vært noen reelle diskusjoner om å heve garantinivået for vanlige bankinnskudd (heller ikke å inflasjonsjustere beløpet slik som i Storbritannia) selv om temaet ble drøftet i forbindelse med CMDI-revisjonen (det følger av innskuddsgarantidirektivet at garantinivået skal vurderes minst hvert femte år). Dette reflekterer nok at garantinivået på €100 000 allerede er fullharmonisert i det gjeldende direktivet, og slik sett fremstår som et avklart spørsmål som pr. nå ikke trenger å gjenåpnes. Derfor kan det se ut til at EU-institusjonene prioriterer å få til ytterligere harmonisering av andre deler av innskuddsgaranti- og krisehåndteringsregimene, som igjen legger til rette for ytterligere integrasjon mellom medlemsstatene. Harmoniseringen av THB-nivåene til minst €500 000 generelt og maks €2,5 millioner for eiendomstransaksjoner spesielt innebærer en slik ytterligere innstramming i medlemsstatenes handlefrihet. En nylig enighet mellom Rådet og EU-parlamentet om å harmonisere deler av EU-medlemsstatenes insolvensregler innebærer videre at en ny brikke i puslespillet som samlet utgjør det indre kapitalmarkedet er i ferd med å falle på plass. Fremdrift i harmonisering av de ulike regelsettene på dette feltet er også viktige for arbeidet med den tredje og siste pilaren i EUs bankunion – en felleseuropeisk innskuddsgarantiordning (European Deposit Insurance Scheme – EDIS) som vil gi risikofordeling over landegrensene (EDIS-forslaget fra 2015 ble fremmet i EU-parlamentet på nytt i 2024, men uten ytterligere fremgang foreløpig).
Fortsatt harmonisering og ytterligere strømlinjeforming av CMDI-reglene er viktig også når man ser på det større bildet – arbeidet med å styrke EUs konkurransekraft og kapitaltilgang for europeiske bedrifter under den såkalte spare- og investeringsunionen (tidligere omtalt som kapitalmarkedsunionen). Ut fra hensynet til å styrke og utvikle et reelt, europeisk kapitalmarked gir det en viss mening at innskuddsgarantinivået ikke er for høyt, men samtidig høyt nok til at tilliten til banksektoren og tryggheten for privatpersoners bankinnskudd opprettholdes. Et for høyt garantinivå vil antakeligvis ikke gi tilstrekkelige insentiver for privatpersoner til i større grad å kanalisere en andel av sine sparepenger inn i andre deler av finansmarkedene, i tråd med et av målene for spare- og investeringsunionen.
Tilsvarende refleksjoner kan nok også gjøres for det norske markedet, selv om vi foreløpig ikke formelt er bundet av det nyeste innskuddsgarantidirektivet. En politisk løsning på innlemmelse av innskuddsgarantidirektivet i EØS-avtalen (som vil innebære et redusert innskuddsgarantinivå i Norge) trenger i et slikt perspektiv ikke å være ubetinget negativt, særlig ikke hvis det skjer i kombinasjon med at man legger godt til rette for attraktive og trygge spare- og investeringsprodukter for privatpersoner.