Kapitalforvaltning | AIF-loven og registrerte forvaltere

AIF-loven trådte i kraft i 2014 og gjennomfører alternative investment fund managers directive (AIFMD) i Norge. AIF-loven innebærer et skille mellom registrerte forvaltere og forvaltere med konsesjon, basert på størrelsen på kapital til forvaltning. Selv om AIF-loven og AIFMD medførte regulering av tidligere uregulerte forhold, er det fremdeles ganske store frihetsgrader for registrerte forvaltere av alternative investeringsfond. I følge Finanstilsynets register er det per i dag 172 slike aktører, mot 129 ved årsskiftet 2019/2020. Vi ser her nærmere på disse aktørene, herunder hvilke regler de er underlagt og hvilke begrensninger som gjelder for dem.

Hvem kan være registrerte forvaltere

AIF-loven opererer med terskler for konsesjonsplikt. Dersom kapitalen til forvaltning ikke overstiger EUR 100 millioner (ved forvaltning av åpne fond som kan benytte finansiell giring) eller EUR 500 millioner (ved forvaltning av lukkede fond som ikke benytter finansiell giring) er det ikke noe krav om at forvalteren må ha konsesjon etter AIF-loven. For slike forvaltere er det tilstrekkelig å være registrert hos Finanstilsynet og underlagt et forenklet rapporteringsregime (se nedenfor).

I en norsk målestokk er de ovennevnte tersklene tilstrekkelig høye til at det er betydelige frihetsgrader for mange forvaltere av alternative investeringsfond.

Begrensningen for de registrerte forvalterne ligger i at de kun kan markedsføre sine fond til profesjonelle investorer og at de ikke har rett til å benytte seg av den forenklede notifikasjonsprosessen for markedsføring av fond på kryss av landegrensene innenfor EU. Dersom en registrert forvalter skal markedsføre sitt fond i et annet land enn Norge må det undersøkes om det er adgang til dette i det aktuelle landet i henhold til lokale «private placement» regler der.

Hva gjelder for de registrerte forvalterne

De registrerte forvalterne opererer ikke helt uregulert. De er under tilsyn av Finanstilsynet og betaler tilsynsavgift.

Registrerte forvaltere må gi visse opplysninger til Finanstilsynet i forbindelse med registreringen. For å kunne gjennomføre en registrering hos Finanstilsynet må det være oppnevnt en revisor for fondet.

Det er også et krav om at det må sendes melding til Finanstilsynet ved vesentlige endringer i virksomheten, ved opptak av nye fond til forvaltning eller opphør/avvikling av tidligere meldte fond. De registrerte forvalterne er også underlagt årlig rapportering («Annex IV») til Finanstilsynet.

Et viktig element som kanskje ikke ha fått tilstrekkelig oppmerksomhet tidligere, er at registrerte forvaltere av alternative investeringsfond er underlagt lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven). Finanstilsynet satte i 2020 i gang en undersøkelse av hvordan forvaltere av alternative investeringsfond etterlever hvitvaskingsregelverket. Finanstilsynet har formidlet at de registrerte forvalterne er overrepresentert i gruppen med de mest grunnleggende manglene. Finanstilsynet har varslet at de vil følge opp funnene gjennom tilsynsarbeid i 2021. Registrerte forvaltere kan ilegges overtredelsesgebyr på samme måte som andre underlagt hvitvaskingsloven.

Særlig om begrensningen med hensyn til ikke-profesjonelle investorer

For å kunne markedsføre et alternativt investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer må forvalteren ha konsesjon etter AIF-loven. En registrert forvalter kan altså ikke markedsføre et fond til ikke-profesjonelle investorer.

Finanstilsynet informerer på sin hjemmeside at man med «profesjonelle investorer» i denne sammenhengen mener slike investorer som er nevnt i verdipapirhandelloven § 10-6. Det betyr at investorer som i utgangspunktet er ikke-profesjonelle men som ber om å bli behandlet som profesjonelle ikke er omfattet.

Finanstilsynet har også gjort det klart at det anser muligheten for registrerte forvaltere til å kunne akseptere ikke-profesjonelle investorer på basis av såkalt passivt salg («reverse solicitation») som svært begrenset.

I 2016 gjennomførte Finanstilsynet et tematilsyn av etterlevelsen med hensyn til disse reglene. Tematilsynet avdekket at enkelte av de registrerte forvalterne forvaltet fond med investorer som enten helt eller i det vesentligste måtte klassifiseres som ikke-profesjonelle. Det er ikke utenkelig at Finanstilsynet vil ønske å foreta en fornyet gjennomgang av dette nå som det har gått noen år siden tematilsynet.

BAHR mener

Det er ingen tvil om at den fleksibilitet som muligheten til å operere som registrert forvalter innebærer er viktig for en ellers gjennomregulert bransje. Bransjen må imidlertid passe på at man ikke selv ødelegger for dette. Norske myndigheter har full adgang til å fastsette strengere regler for forvaltere under tersklene i AIFMD. Denne muligheten er det en risiko for at de vil benytte dersom de registrerte forvalterne ikke viser at de faktisk kan følge de (ganske få) reglene som gjelder for dem.