Kapitalforvaltning | Beskatning av carried interest – UK strammer til, og Trump rasler med sablen

Nye regler for beskatning av carried interest i Storbritannia

Storbritannia har hatt særlige skatteregler for carried interest i mange år. Reglene innebærer i korte trekk at «kvalifiserende carried interest» beskattes som kapitalinntekt med 28%. For å anses kvalifiserende, må fondet gjennomsnittlig eie sine investeringer i minst 40 måneder.

Reglene er foreslått endret med virkning fra 2026/2027. I en overgangsperiode (skatteåret 2025) vil skattesatsen øke fra 28% til 32%. Fra skatteåret 2026 vil et nytt regime tre i kraft, som innebærer at all carried interest skal beskattes som «deemed trading profits» med en progressiv skattesats opp til 47%. For den del av carried interest som anses «kvalifiserende», skal skattegrunnlaget multipliseres med 72,5%, slik at den effektive skattesatsen blir 34,075%.

Det store spørsmålet ved de nye reglene er hva som skal utgjøre «kvalifiserende» carried interest. Da Storbritannias regjering sendte forslaget på høring ble det bedt om innspill på kriterier for at carried interest skulle anses som kvalifiserende, herunder krav om minimumsinvestering for teamet og/eller minimum eierperiode mellom opptjening av carried interest og utdeling/mottak (i tillegg til gjeldende krav om fondets eiertid). Høringsperioden utløp 31. januar.

Vi ser nå at ulike bransjeaktører har gitt sine kommentarer til forslaget. Gjennomgående trekkes det frem viktigheten av regler som gjør britiske fondsforvaltere konkurransedyktige. Å legge til ytterligere betingelser for at carried interest er kvalifiserende, vil kunne gjøre at carried interest beskattes vesentlig høyere i Storbritannia enn andre land i Europa. Hvis f.eks. kravet til minimumsinvestering settes for høyt, vil det skape utfordringer for nye og mindre aktører med begrenset investeringskapasitet, samt begrenser muligheten til å ha junior-ressurser med i team-investeringen. Videre, hvis eierperioden gjøres for lang (før carried interest anses kvalifiserende), vil det kunne innebære et hinder for å overdra eierandeler til nye team-medlemmer/ved forfremmelser, eller for teamets mulighet til å reinvestere opparbeidet carried interest i forbindelse med et continuation fond e.l.

Endelige regler er forventet å komme senere i 2025.

Trump vil tette «skattehullet»

Donald Trump har vært svært aktiv de første ukene etter at han igjen inntok Det hvite hus. Et av forslagene han har fremmet er å fjerne «skattehullet» relatert til carried interest i private equity-fond og hedgefond. Under gjeldende rett beskattes carried interest som kapitalgevinst med 20%, mot 37% for alminnelig inntekt.

Dette er ikke første gang Trump forøker å endre reglene for beskatning av carried interest. Også i hans forrige presidentperiode forøkte han å endre reglene – men møtte sterk motstand i kongressen. Det samme gjorde tidligere president Biden. Om Trump vil lykkes denne gangen får vi vente å se – men det er mye som tyder på at Trump har bredere støtte for forslaget både blant republikanerne og demokratene nå enn tidligere, og derfor har en reell mulighet til å vinne frem med sitt forslag.

BAHR mener

Nok en gang ser vi at beskatning av carried interest er på agendaen internasjonalt. Selv om endringer i reglene om beskatning av carried interest i andre land ikke har direkte innvirkning på norske aktører, er det viktig å følge med på den internasjonale utviklingen. Norge har hatt stabile regler for beskatning av carried interest i lang tid, som er bra for en allerede sterkt konkurranseutsatt bransje. Slik bør det fortsette å være. Endringer i reglene, slik som foreslått i Storbritannia, kan være ødeleggende for å bygge en sterk kapitalforvaltningsbransje. Kapitalforvaltning er ikke stedbunden, og hvis skattereglene strammes for mye inn, risikerer man at aktørene flytter fond og forvaltningsselskap til land med stabile regler.

For forvaltere med teammedlemmer i mange land, begynner også det totale regelverket man må forholde seg til å bli komplisert. Å lage strukturer som tilfredsstiller alle de særregler som etter hvert finnes i de ulike landene er ikke lett. Ideelt sett hadde man hatt nasjonale regler som fulgte en internasjonal bransjestandard, og som dermed ikke ga noen insentiver til å flytte virksomheten fra et land til et annet. Det er neppe realistisk. Hvilket land som blir neste på listen over å endre reglene for beskatning av carried interest blir derfor spennende å se.