Kapitalforvaltning – Carried interest i Sverige – den evige runddans?

Beskatning av carried interest er et viktig tema for kapitalforvaltere i hele verden. I Norge hadde vi en grundig vurdering av reglene i forbindelse med Herkules-saken, som endte i Høyesterett i et par omganger. Konklusjonen ble da at carried interest skal beskattes som enten virksomhetsinntekt eller kapitalinntekt (og ikke som arbeidsinntekt), basert på den økonomiske risiko som ligger til grunn for retten til carried interest. Det betyr at carried interest skal beskattes under fritaksmetoden så lenge det er tatt tilstrekkelig økonomisk risiko (typisk i form av etableringsrisiko og investeringsrisiko).

Om man føler det har vært mye prat om carried interest og skatt i Norge, så er det ingenting mot det som har vært tilfellet i Sverige de siste 10-15 årene. Her har Skatteverket prøvd seg på enhver vinkling i kampen om å beskatte carried interest som lønnsinntekt. I enkelte tilfeller har de vunnet frem, men i de fleste tilfeller har de tapt i rettssystemet.

Spørsmålet om beskatning av carried interest i Sverige er noe annerledes enn i Norge. Det er fordi man i Sverige har et særlig regelsett som heter «3:12-reglene» for «fåmansbolag», som vi ikke har tilsvarende av i Norge. Reglene innebærer i korthet at utdeling fra et «fåmansbolag» opp til et grensebeløp beskattes med 20%, mens utdelinger over grensebeløpet (fastsettes 1. januar for hvert enkelt selskap basert på investert kapital etc.) opp til et fastsatt tak (ca. SEK 6,9 millioner for 2024) beskattes som lønn (opptil 55%). Utdelinger utover dette beskattes som kapitalinntekt med 30%. Dette muliggjør å utsette beskatningen av carried interest til uttak fra «fåmansbolaget», og å tilpasse utdelingene til både grensebeløpet og taket.

I en dom fra Högsta forvaltningsdomstolen(tilsvarende Høyesterett i forvaltningssaker) i 2018 ble det slått fast at 3:12-reglene gjelder for beskatning av carried interest. Til tross for dette har det svenske Skatteverket i nye strukturer hevdet at 3:12-reglene likevel ikke kommer til anvendelse.

Nå har Skatteverket gått på et nytt tap. Som vi kan lese i dagens utgave av Dagens Industri (se utklipp nedenfor), har förvaltningsretten opphevet Skatteverkets vedtak om lønnsbeskatning av personer i IK Partners. Dette vil ha betydning for et stort antall tilsvarende saker som Skatteverket har tatt opp og som venter på domstolsprøving.

I august oppnevnte den svenske regjeringen et utvalg som skal se nærmere på reglene for beskatning av carried interest. Utvalget er bedt om å analysere hvordan beskatning av carried interest kan bli mer forutsigbart og foreslå regler som muliggjør beskatning under 3:12-reglene. Utvalget er bedt om å særlig ta hensyn til at skattereglene skal bidra til å fremme tilveksten, konkurransekraften og innovasjonsmulighetene for svenske virksomheter. Dette må oppfattes som en relativt klar instruks om hvordan skattereglene ønskes utformet. Utvalget skal senest levere sin rapport 20. januar 2025.

BAHR mener

I Norge har reglene om beskatning av carried interest ligget stabilt over lang tid. Forholdet må anses avklart så lenge lovgiver ikke gjennom konkrete lovforslag endrer loven. Skattepraksis i andre land har ingen direkte overføring til tolkningen av norske regler. Carried interest-debatten som pågår i Sverige, omhandler som nevnt særlige svenske regler som vi ikke har tilsvarende av i det norske regelverket. Samtidig viser prosessen i Sverige at dette på mange måter er en «evig kamp» mellom bransjen og skattemyndighetene. Så får vi likevel håpe at lovgiver ser verdien i en sterk, lokal kapitalforvaltningsbransje – både i Norge og i Sverige – slik at regelverket og praktiseringen av dette ikke medfører at vi mister viktig verdiskapning og kompetanse i Norge og Norden for øvrig.